Lyset er det første vi møter og grunnlaget for alt liv
Har du noen gang sett en soloppgang eller en solnedgang eller kjent sola sine stråler på kroppen og lagt merke til at det skjer noe udelt positivt inni deg? En følelse av velvære? Har du undret deg over hvorfor det føles så riktig for kroppen?
Har du også opplevd det motsatte når lyset forlater oss om vinteren? Energidropp, lav stresstoleranse og økt sykefravær? Noen av oss opplever også vinterdepresjonen, eller må ta i bruk lyslampe etter nattskiftet for å klare å snu døgnet tilbake. Tenk hvilken helsegevinst vi kunne ha oppnådd om vi kunne tatt med oss solstrålene inn i vinterhalvåret ?
Den gode nyheten er at det kan vi! Boka «Red light therapy» av Ari Witten er proppfull av forskningsreferanser (1) på helsegevinstene fra det røde lyset. Og den endra bedre nyheten er at vi kan oppnå mye bare ved å være ute i dagslyset.
Dette var det ingen som fortalte oss:
Infrarødt lys øker vår energi, bedrer humør/psyke og kognitiv funksjon, reduserer behov for stoffskiftemedisin (1,12,16,17). I tillegg bedrer det autoimmune sykdommer som hashimotos, reduserer inflammasjon og blodsukkersvingninger/behov for insulin, øker vektreduksjon, påvirker fibromyalgi, ME/kronisk trøtthetssyndrom, motvirker aldring, øker elastin og kollagen, reduserer rynker, øker testosteron, øker sårtilheling, bedrer restitusjon og skader etter trening, øker melatonin, bedrer tannhelse, bedrer syn, balanserer hormoner, forbedrer fruktbarhet og gir oss en rekke andre helsegevinster. (1,4,5,6,12)
Bli lys! Og det ble lys
Ved daggry og soloppgang kommer det blå lyset som er dirigenten i vårt indre ur og gir oss beskjed om at det er morgen. Utskilling av melatonin stopper. Kroppen tar i mot «beskjeden» og starter en rekke biokjemiske prosesser. Stoffskiftet og kroppstemperaturen øker, kortisolet øker og det legges til rette for optimal fordøyelse og avføring er sannsynlig.
Om dagen (dersom vi er ute) får vi tilgang til alle bølgelengdene fra lyset, også det røde spekteret. Ved solnedgang er det røde lyset dominerende og setter i gang utskilling av melatonin. Fordøyelsen undertrykkes og utskilling av melatonin begynner. Denne biologiske dansen fungerte i mange år.
Da Thomas Edison fant opp glødepæren, hadde den både det røde og det blå spekteret. Senere har vi filtrert ut de røde bølgelengdene ved å gå over til sparepærer og LED lys. Dermed satt vi igjen med det blå lyset, lavere strømforbruk og forskjøvet døgnrytme. Konsekvensene av dette kan du lese mer om i artikkelen « Kan vi sove oss friske?» I tillegg mistet vi helsegevinstene av de røde bølgelengdene:
Hva er det med det røde lyset? Hvorfor gir det så stor helsegevinst ?
Når huden og kroppen eksponeres for det røde lyset, absorberer mitokondriene (cellenes kraftverk) lyset, noe som fører til økt produksjon av energi (Adenosintrifosfat, ATP).
Dette skjer fordi det røde lyset kan trenge dypere inn i vevet vårt og dermed kommer inn på cellenivå der forbrenningen og produksjon av energi skjer.
Det røde lyset bidrar også til å øke produksjonen av kollagen og elastin, og rødlysterapi tilbys derfor på hudpleieklinikker.
Når våre indre brennkammer får riktig trekk i ovnen
I all form for forbrenning kreves oksygen, slik er det også inne i våre mitokondrier. Våre mitokondrier trenger enzymet Cytochrome C Oxidase for å kunne binde seg til oksygen og dermed sikre tilstrekkelig luft til forbrenningen. Man kan si at dette enzymet «gir riktig trekk i ovnen». Dette skjer ved at det røde lyset balaserer forholdet mellom NO og oksygen, slik at mitokondriene i større grad kan binde seg til oksygen via dette enzymet. Dette øker forbrenningen og fremmer cellenes metabolisme, reparasjon og fornyelse. I tillegg øker det røde lyset melatoninproduksjon markant. De fleste kjenner til at melatonin er en forutsetning for søvn og vi har lært at det produseres i pinealkjertelen. Men visste du at det produseres mye mer melatonin i mitokondriene? Melatoninet støtter her ATP-syntesen og fungerer som en potent antioksidant for mitokondriene (1,3,4,5). Dette bedrer cellemiljøet og gir oss et helt annet utgangspunkt for vår helse. Dette kan du også lese mer om i artikkelen «Norske sykehus anerkjenner at kreft elsker sukker».
Våre energikraftverk, mitokondriene, omdanner næring fra maten vi spiser og oksygenet vi puster til energi i form av ATP. I denne prosessen produseres det også avfallsstoffer som foreksempel C02, som vi puster ut. Dagens anbefalte kosthold har høy andel karbohydrater i forhold til hva våre forfedre spiste. Dette gir økt metabolsk avfall, økt karbonutslipp og mer frie radikaler i mitokondriene i forhold til hva forbrenning med høyfett/lavkarbo gir. Dette øker behovet for antioksidanter, og det er nettopp her det røde lyset kommer oss til unnsetning. Vi får rett og slett både mer effektiv forbrenning og mindre soting.
Vi ser bare halve sannheten:
Lyset kommer i ulike bølgelengder og måles i nanometer pr. sekund. De fargene vi mennesker kan se med det blotte øye er bare en liten brøkdel av de ulike bølgelendene. Bølgelengdene over 700 og under 400 nanometer er usynlige for oss. Men vi kan føle dem. Vi kjenner varmen fra det røde lyset og vi kan oppnå helsegevinstene også i dagslys , dersom vi er utendørs.
Et fellestrekk for de fleste sykdommer - Energidropp og inflammasjon
Legen, professoren og søvneksperten Roger Seheult har en fantastisk historie å formidle om lysets potensiale for oss mennesker. Han har sett det med egne øyne. Et fellestrekk for alle kroniske sykdommer er energisvikt og inflammasjon. Det røde lyset virker direkte på vår energiproduksjon og dermed vårt grunnlag for helse.
Inflammasjon anerkjennes som den største bidragsyteren til de fleste kroniske sykdommer, som diabetes type2, metabolsk syndrom, depresjon, kreft og alzheimer (3). Infrarødt lys reduserer inflammasjon (1).
Forskeren Glen Jeffery var den første som påviste at det røde lyset reduserer blodsukkeret og behov for insulin. Dette reduserer grunnlaget for inflammasjon.
Med tanke på linken mellom kreft, diabetes og sukker, er det ikke noen overraskelse at forskningen også viser effekt på kreft (1,3,4)
Når det røde lyset redder dyr - Kan det også redde oss mennesker ?
Mitt (Jannes) første møte med det røde lyset var under oppveksten på Hundvin da sauene våre kom med lam. Dersom vi hadde krevende fødsler der lam var livssvake, var vi raske med å henge den infrarøde lampen over lammet. Den gangen var vi av den oppfatning at det var varmen og dermed reduksjon i energitap som gav den umiddelbare positive effekten på lammets allmenntilstand. Etter å ha lest boka «Red light therapy» forstår jeg nå i større grad hvordan det røde lyset påvirker cellene våre og dermed kunne ha denne imponerende synlige effekten på så kort tid.
De siste årene har vi også hengt opp den røde lampen over oss tobeinte kjeledresser i «florskafeen» slik at vi også kan dra nytte av både varmen og den gode følelsen.
Man trenger altså ikke være høne for å nyte helsegevinsten fra en rugelampe. Og når vi er inne på høner og verping… Det røde lyset er gunstig for hormonene våre og påvirker fruktbarhet og hormonproduksjon (1). Kanskje ikke så rart at mange opplever økt lyst når lyset og sola kommer tilbake?
Mitt andre møte med infrarød varme var i forbindelse med en spektrofotometrianalyse som jeg utførte på en pensjonert mann som hadde usedvanlig lave verdier på tungmetallene i forhold til alder og eksponering. Jeg spørte han om han hadde tanker om hvorfor han hadde så lave verdier og han svarte at han hadde infrarød badstu hjemme som han brukte regelmessig. Selv om en badstu ikke gir oss den samme effekten på mitokondriene som «Nær infrarød» , kommer man uansett raskt over i svette og avgiftningsmodus. Og er det en ting våre mitokondrier og celler trenger, så er det et sunt cellemiljø! Et typisk funn i spektrofotometrianalyse er jodmangel som typisk svekker vår svetteutsondring og evne til avgiftning.
Jod er dessuten HELT avgjørende for vårt stoffskifte og vår energiprioduksjon og inngår i ALLE våre kjertler – ikke bare i skjoldbrukskjertelen! Jod er sentralt for å kunne oppnå eggløsning og dermed balanse mellom progesteron (sink) og østrogen (kobber). Jod påvirker også lyst. Så det er ikke tilfeldig at sauene våre får mineralkapsler med Jod, selen og kobolt 4-6 uker før paring. Dette er næringsstoffer som også kan ligge lavt når jeg utfører intracellulære mineralanalyser på mennesker (ja vi er det vi spiser/mater mitokondriene med).
Vi er også bevisst på hvordan vi bruker lys og mørke både under parring og lamming. Det året vi kunne slå av lyset om natta pga. kameraovervåkning tilpasset mørke, opplevde vi at de fleste lammingene kom med lyset om dagen, og ikke lenger om natten. Sauene blir også i stor grad påvirket av månen, flo og fjære, både under paring og lamming. Dersom sauene ikke viser tegn til fødsel når det er flo, kan vi ofte vente til neste flo med å sjekke. Dette er fordi de i likhet med oss mennesker inneholder elektrolytter/saltvann som påvirkes av naturens krefter. Det røde lyset påvirker også vannet i mitokondriene (1).
Fargene til mineralene - Spektrofotometri
Mineralene har ulike fargespekter og man kan dermed analysere mineralstatus via spektrofotometri ved å måle hva slags elektromagnetisk stråling som blir absorbert fra de ulike mineralene og tungmetallene på cellenivå. Dette skjer vha et diffraksjonsgitter (prisme) som reflekterer de ulike mineralenes fargespekter (bølgelengder mellom 380 og 730 nm) Analysen er på cellenivå og egner seg derfor meget godt til å måle de mineralene som befinner seg inne i de røde blodcellene og dermed ikke egner seg for serumanalyse. Se også «Er D vitamin mangel egentlig mangel på magnesium»
Er vi designet for å kunne klare oss uten det røde lyset ?
Den gangen Thomas Edison fant opp glødepæren, hadde vi også tilgang til det røde lyset som avgir varme. I dag har vi byttet til spare og ledlys som er ribbet for det røde lyset. Vi er opplært til at solens UVB stråler gir oss både D vitamin og kreft. Vi skal derfor unngå eksponering og i tillegg smøre huden med kjemiske stoffer (Les: innholdsfortegnelse) rett på den pustende huden (!) Dette motvirker omdanningen av D-vitaminet. I tillegg tar vi medikamenter som øker faren for å bli solbrent. Vi takker også nei til det røde lyset når vi velger å unngå eksponering. I tillegg har vi vinduer med filter som stenger av både for det røde lyset og UV-strålene. Det er ikke lenger verken tid eller behov for fysisk aktivitet ute i dagslyset. Da sitter vi igjen hovedsakelig med det blå kalde lyset, både hjemme og på arbeidsplassen. Vi går til og med til sengs med mobiltelefonen og det blå morgengry lyset, som forteller oss at det er morgen kombinert med en melatonin tablett som forteller oss at det er kveld. Kan det tenkes at vi aldri var designet for å kun ta imot det blå lyset uten det røde spekteret ? At vi trenger dagslyset og alle helsegevinstene fra sola og det røde lyset ?
Betyr dette at vi bør unngå det blå lyset ?
Det er nok en god grunn til at sola kommer med hele fargespekteret. På samme måte som vi trenger å være i mineralbalanse for å være friske, trenger vi også hele lysspekteret, så lenge vi eksponeres på rett tid av døgnet:
Det er bølgelengdene i det blå-grønne lysspekteret, det vil si bølgelengder rundt 480-490 nm, som brukes i lysterapi for å påvirke vårt indre ur mot dagry ved foreksempel skiftarbeid og ved vinterdepresjon.
Bilirubin lages naturlig i kroppen når røde blodceller brytes ned. Ved gulsott klarer ikke babyens lever å håndtere bilirubinet og det hoper seg opp. Babyen plasseres under blått lys for å hjelpe leveren.
Behandler vi plantene bedre enn mennesker?
Planter trenger blått og rødt lys for vekst og man finner derfor hele lys spekteret i vekstlys. Fotosyntesen bruker rødt og blått lys, men ikke grønt. Plantene ser grønne ut fordi dette lyset reflekteres. Bølgelengder av lyset fanges opp via fotosyntesepigmenter. Det viktigste er klorofyll som er nødvendig for å fange energien fra lyset. Klorofyll inneholder to elementer som er viktige for plantene: nitrogen og magnesium. I tillegg brukes andre pigmenter som betakaroten og lutein. Klorofyll er grønt mens betakaroten og lutein er fra gult og oransje. Den oransje og gule fargen på bladene om høsten er karotenoider. Denne fargen kommer når klorofyllet brytes ned og nitrogenet og magnesiumet trekkes ut av bladet og tilbake til planten eller treet. Pigmentene har ulike oppgaver i fotosyntesen. Noen fanger energi fra lys og andre beskytter mot skade (18).
Forskeren Glen Jeffery tror ikke det er tilfeldig at de bølgelendene man ser størst helsegevinst på hos mennesker, er de samme bølgelengdene som plantene trives best i. Den eneste forskjellen mellom molekylstrukturen i hemoglobinet vårt og klorofyllet i planter, er at hemoglobinet har et jernatom i midten i stedet for magnesium som er i midten av klorofyllmolekylet.
Kan vi lære noe av våre forfedre ?
Våre forfedre hadde stor respekt for kraften fra sola og de tilba solguden eller solgudinnen som ofte var den øverste guddommen, slik som for eksempel Ra i det gamle Egypt. I mange kulturer ble solens betydning vist gjennom plasseringen og konstruksjonen av hellige bygninger. Hensikten var gjerne at solens stråler skulle nå inn i selve tempelet på bestemte dager i året. Dette var både tilfellet i det gamle Egypt og tempelet i Jerusalem
«Ingen tenner en oljelampe og setter den i kjelleren eller under et kar. Nei, man setter den på holderen, så de som kommer inn, kan se lyset» Matteus 5:15
Kolesterolets betydning for vårt indre ur
Inne i oss foregår det en kontinuerlig myriade av kommunikasjon via reseptorer i våre fettrike cellemembraner og via hormoner som er kroppens budbringere. Merk at kolesterol er forløperen til våre steroidhormoner og dermed blir en forutsetning for mye av vår indre kommunikasjon. Eksempler på steroidbaserte hormoner er kortisol, østrogen, progesteron, testosteron og aktivt vitamin D. De andre hormonene våre dannes i hovedsak fra aminosyrer og enkelte fettsyrer. Våre forfedre spiste mer innmat og mettet fett/kolesterol, uraffinert salt (alle elektrolyttene), fisk (jod) og rødt kjøtt som i tillegg til å inneholde jern, inneholder de viktigste næringsstoffene til våre mitokondrier; Q10, B vitaminene og sink. Dette kostholdet krever mindre karbohydrater siden mettet fett gir mer energi/metthetsfølelse. Det betyr også at våre forfedre hadde lavere insulinbehov og dermed mindre forbruk av krom og magnesium.
En typisk spektrofotometrianalyse for en person som «har vært flink» og fulgt dagens kostholdsråd, viser derfor typisk mangel på magnesium, sink, krom og jod. Det er vanskelig å oppnå energi eller normalvekt med denne mineralstatusen. I tillegg vil stress aktivere den sympatiske delen av nervesystemet, som øker forbruket av de beroligende mineralene ytterligere.
Men hva har mineralene med lyset å gjøre?
Vitaminer og mineraler er en viktig del av mitokondriene sitt drivstoff for energiproduksjon og kommer fra jordsmonnet, plantene og dyrene vi spiser. Når mitokondriene forbrenner næringsstoffene, genereres frie radikaler og oksidasjon som kan skade oss. Derfor trenger vi antioksidanter som kan balansere dette. Det røde lyset øker mitokondrienes antioksidant, melatonin.
For å kunne produsere melatonin trenger vi lykkehormonet serotonin – For å produsere serotonin trenger vi tryptofanrike matvarer og en velfungerende tarmflora. I tillegg trenger vi saltsyre med lav pH for å spalte proteiner til aminosyrer som for eksempel aminosyren tryptofan. Saltsyresekresjonen påvirkes positivt av vagusnerven og det autonome nervesystemet. Det er derfor viktig at vi er avslappet når vi fordøyer for å sikre at vi får tilgang til alle byggeklossene som kan gjøre oss friske. For å få sluttproduktet melatonin, trenger vi en rekke vitaminer og mineraler som inngår i enzymer (Blå bokser):
Medikamenter som undertrykker saltsyresekresjon, antibiotika som undertrykker tarmfloraen, spiseforstyrrelser og ultraprosessert mat, vil derfor kunne få konsekvenser for melatoninproduksjonen. Det er helt avgjørende at man forstår denne helheten, dersom man skal finne og behandle rotårsak ved helseutfordringer og/eller søvnproblemer og svekket restitusjon.
La det bli lys
Alt etter hvilken bølgelengde lyset kommer med oppnås ulike helsegevinster for oss mennesker. Det blå lyset er «på-bryteren» for døgnrytmen. UVB bølgelengdene gir oss D vitamin fra kolesterol. Kolesterol er forløperen for mange av hormonene våre (!)
Sola kommer med det røde lyset som vi kan dele inn i tre kategorier der «fjern infrarød» og «rød» avgir varme og er det man opplever foreksempel i en infrarød badstu. «nær infrarød» er det som har størst effekt på mitokondriene og brukes terapeutisk ved at en lysenhet med en bølgelengde på rundt 600-800 nanometer plasseres nær området som skal behandles. Dette lyset trenger inn i huden og stimulerer cellene til å produsere mer energi i form av ATP (adenosintrifosfat). Dette fører igjen til økt cellefunksjon og akselerert helbredelse. Denne bølgelengden avgir ikke varme og man kan derfor plassere enheten nær huden/direkte på aktuelt område, for eksempel hals/skjoldbruskkjertel eller nakke. Den gode nyheten er at sola og dagslyset kommer med alle de røde bølgelengdene. Den endra bedre nyheten er at klorofyllet i den grønne skogen reflekterer det røde spekteret. At forskere finner markante helsegevinster hos mennesker som lever nær grønne områder (10) er derfor heller ingen overraskelse. Og tenk – Vi har tilgang til alt dette – Gratis!
Ekte livsendring er et resultat av hundrevis av små avgjørelser vi tar hver dag.
Og de mikrovanene som vi innfører fast med liten innsats er ofte de som gir oss mest effekt på lang sikt. Det kan være så enkelt som å sette vekkerklokka på legging, starte dagen med elektrolytter i et vannglass, spise når fordøyelsen er på topp og faste når den er avslått, sette av en 10 minutters gåtur rundt kontorlokalet når sola er på det høyeste, skifte til naturlig solkrem med sink/kokos, se en solnedgang, skifte ei lyspære fra led til infrarødt. Montere et lite veksthus med lys inne på kjøkkenet, montere ei rugelampe over senga, bruke bluelightblockers briller om kvelden, ta siste kaffekoppen fem timer før man ønsker søvn, ringe en venn på en torsdag, og ta samtalen med headset i naturens dagslys, puste lengre utpust når man kjører i tunneller, ta fast 5 min morgenyoga eller 10 situps før man går i dusjen, ta knebøy når man pusser tenna eller bevisst søke øyenkontakt fremfor mobilbruk, kaste ut mobilen fra soverommet og kjøpe en vekkerklokke med dagslys, eller rett og slett opprette ei turgruppe for dagslys og nesepust
Dette er mikrovaner og til sammen inneholder de nok kraft til å flytte fjell – Prøv om du ønsker !
Og du….De fleste arbeidsplasser bytter nå gamle lysrør til LED, så du finner nok mye god helse på bruktbutikker og bossfylleplasser fremover. Eller kanskje sjefen din leser dette og gir deg en lys fremtid ?
Om forfatteren
Janne Steinsund er Kostveileder fra Tunsberg Medisinske Fagskole og har fagbrev innenfor kjemiprosess. Hennes store lidenskap er kroppens biokjemiske prosesser og evne til å komme i balanse.
Hennes interesse for ortomolekylær medisin kom etter en sykehusinnleggelse i 2007 der det ikke var mulig for konvensjonell medisin å finne en forklaring på hennes helseutfordringer, til tross for en rekke undersøkelser og blodprøver.
Hun fikk hjelp av to bioingeniører til å få tatt blodprøver og mineralanalyser via private laboratorium og erfarte da hvordan kroppen kunne reparere seg selv når den ble tilført det den manglet. Dette gjorde så sterkt inntrykk at hun sammen med bioingeniørene startet firmaet PositivHelse DA, som i samarbeid med anerkjente laboratorium utførte biokjemiske analyser i fullblod og vev.
«Hvorfor behandle symptomer når du kan behandle underliggende årsaker» var drivkraften til jentene fra PositivHelse.
Denne drivkraften har Janne nå tatt med seg inn i eget firma www.naturbalanse.no, som driver med formidling, analysebasert kostveiledning, medisinsk Yoga, lydbad og soneterapi.
Janne er også ansatt i Equinor der hun arbeider med formidling og kompetansebygging.
Om forfatteren
Maren Kvalvaag-Westad har en mastergrad i ernæring fra Høgskolen i Oslo og Akershus med hovedfokus på småbarnsernæring.
Hun er også utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole og driver sitt eget firma der hun tilbyr kostholdsveiledning.
Maren er kvalitetsansvarlig for kosttilskuddselskapet SanOmega hvor hun driver med utvikling av kosttilskudd og utarbeiding av fagtekster. Jobben innebærer en stor del formidling og undervisning av fagkunnskap på ernæringsområdet.
Tidligere har hun vært aktiv konkurransesvømmer på nasjonalt nivå og har deltatt i internasjonale konkurranser. Interessen for idrett gjorde at hun også har utdannelse innenfor idrett og friluftsliv.
Maren er redaktør for Caluna. Hun ønsker her å formidle et helhetlig bilde av helse.
1: The ultimate guide to red light therapy Ari Whitten
3: Norske sykehus anerkjenner at kreft elsker sukker – Caluna.no
4: Sunlight: Optimize Health and Immunity (Light Therapy and Melatonin) – YouTube
5: Why Taking Care of Your Mitochondria is SO Important – YouTube
6: In vitro anti-breast cancer studies of LED red light therapy through autophagy – PubMed
7: Skiftarbeid og søvn – Bjørn Bjorvatn
8: Gulsott hos nyfødte – Helsenorge
9: Far infrared radiation induces changes in gut microbiota and activates GPCRs in mice – PubMed
11: The visible wavelength range and its impact on plant growth – Light Science Technologies
13: Kan vi sove oss friske? – Caluna.no
17:Low-level laser therapy in chronic autoimmune thyroiditis: a pilot study – PubMed
18: fotosyntese – viktig livsprosess på Jorda – Store norske leksikon
