Vagusnerven er den lengste av hjernenervene og den 10. hjernenerve. Den spiller en viktig rolle i å opprettholde en konstant psykofysiologisk dialog mellom sinnet, hjernen og miljøet i kroppen. Denne kommunikasjonskanalen gjør det mulig å overvåke kroppens funksjoner og regulere dem etter behov.
Vagusnerven er koblet opp til den parasympatiske delen av nervesystemet. Den som roer ned og gir avspenning.
Tegnet av Eli Tomasdatter Joramo
Vagusnerven strekker seg fra hjernestammen til svelget, spiserøret, luftveiene, hjertet, magesekken og tarmene. Det er derfor den blir kalt den «vandrende hjernenerve», med nervefibre ut til alle kroppens viktigste organer.
Helsefordeler ved å aktivere vagusnerven
Helsefordelene ved å aktivere vagusnerven er mange. Veldig mange sliter med indre uro, stress, angst og betennelsestilstander i kroppen. Da kan det være hensiktsmessig å få noen råd og tips om hvordan vi kan hjelpe kroppen til å oppnå mer ro, slik at kroppen får innhentet seg og får tilstrekkelig hvile.
Flere aktiviteter kan bidra til å stimulere vagusnerven og forbedre dens funksjon. Dette inkluderer:
- Meditasjon
- Yoga
- Uttøyning av hofteleddsbøyeren
- Pusteøvelser
- Nevrorefleksologibehandling
- Nynning eller synging
- Ren mat
- Felleskap og gode sosiale relasjoner
- Probiotika
Det er mange gode tips til pusteøvelser, her er et forslag:
- Pust inn i 3 sekunder.
- Hold pusten i 4 sekunder.
- Pust ut i 5 sekunder.
Repeter 5 ganger. Pust med jevn rytme. Når man puster med en rytme på 5 til 7 pust i minuttet så kan vi aktivere vagusnerven.
Med pusteøvelser så kan vi roe ned tankestress og uro, samt oppnå mer ro og harmoni.
Hvorfor bør du tøye ut?
Mange opplever mindre stress og uro dersom man tøyer hofteledssbøyeren. En stram hofteleddsbøyer er assosiert med et aktivert sympatikus. Psoas er en muskel som har som primæroppgave å stabilisere korsryggen. Psoas er også koblet til stress på grunn av dens forbindelse med vagusnerven via diafragma (mellomguvet). Når kroppen er under konstant stress, enten ved bekymringer, traumer eller andre årsaker så vil psoasmuskelen stramme seg. Det er en naturlig respons på stress for da vil kroppen beskytte og forsvare seg mot det som stresser den. Det fører til at vi går i «fosterstilling».
Mat som virker avslappende
Maten vi spiser påvirker hvordan vi har det i stor grad. Hvis vi sliter mye med stress er det flere næringsstoffer det kan være viktig å fokusere på. Vi vet for eksempel at magnesium har viktig rolle i ionekanelenes ledningsevne. Ionekanaler er mikroskopiske kanaler som går gjennom cellemembranene. Disse kanalene brukes til å frakte ioner, eller grunnstoffer, inn og ut av cellene. Det er viktig at dette fungerer som det skal fordi det er med på å skape riktig spenning på innsiden og utsiden av cellene. Dette igjen er viktig for et godt cellemiljø og mindre grad av lavgradig betennelse, eller inflammasjon som det også kalles.
Magnesium naturlig forsterker en aminosyre som heter GABA. GABA er et signalstoff som finnes i blant annet hjernen og virker dempende. Det at et signalstoff virker dempende gjør oss mer rolige og mindre stresset. Magnesium kan feste seg til de samme reseptorene på nervecellene som GABA, åpne ionekanaler, og på den måten gi en beroligende effekt.
En annen årsak til at magnesium er et såkalt «dempende mineral» er at magnesium både bidrar til å redusere mengden kortisol, et av våre stresshormoner, og fordi det gir økt produksjon av søvnhormonet melatonin. For å kunne produsere melatonin trenger vi serotonin – For å få produsere serotonin trenger vi tryptofanrike matvarer. I tillegg til dette trenger vi saltsyre for å spalte proteiner til tryptofan og vi trenger en rekke enzymer for at de ulike prosessene skal skje. Enzymene er en forutsetning for biokjemiske reaksjoner. Magnesium og B-vitaminene inngår i disse enzymene.
Eksempler på tryptofanrike matvarer:
Cashewnøtter, pistasjnøtter, gresskarkjerner og aloe vera.
Eksempler på magnesiumrike matvarer:
Mandler, mørk sjokolade, grønne bladgrønnsaker
Det er også visse faktorer som kan hemme vagusnervens funksjon, inkludert:
- Stress
- Bekymringer
- Usunn mat
- Dårlig søvnkvalitet
- Alkohol og røyking
Det autonome nervesystemet deles i to deler: den sympatiske og den parasympatiske.
Det sympatiske nervesystemet:
I denne delen det autonome nervesystemet aktivt. Det omtales ofte som «fight, flight, freeze»- modus. Dette er aktivt i stress- og krisesituasjoner. Det øker blant annet blodtrykket og blodgjennomstrømningen til de perifere delene av kroppen.
Det parasympatiske nervesystemet og vagusnerven:
Vagusnerven er hovednerven i den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet vårt. Det parasympatiske nervesystemet roer ned og gir oss restitusjon. Det kalles også «rest and digest», og fungerer som en bremsepedal i kroppen. Det senker blant annet pulsen og åndedrettet, og stimulerer fordøyelsen. Videre har vagusnerven en innvirkning på inflammatoriske prosesser i kroppen. Forskning har vist at vagusnerven kan hemme pro-inflammatorisk cytokinfrigjøring og beskytte mot systemisk betennelse.
Tarmfloraens påvirkning på vagusnerven:
Tarmfloraen, eller mikrobiotaen, vår kan påvirke vagusnerven, og det er en viktig kommunikasjonskanal mellom hjernen og tarmen. Forskning viser at mikrober kan påvirke atferden vår gjennom denne aksen, og at stimulering av vagusnerven kan hjelpe personer med PTSD, depresjon, epilepsi, inflammatoriske og autoimmune tilstander samt angst. Bakteriene i tarmen kommuniserer med hjernen via vagusnerven. Vagusdysfunksjon kan føre til humørforstyrrelser, fedme og kroniske betennelsestilstander. Derfor er det viktig å ha et sunt mikrobiom.
Det er et indisk ordtak som sier: Den som styrer vagus, styrer livet. – At den styrer mange av kroppens prosesser er i alle fall sikkert.
Om forfatteren
Anne May Johnsen driver Melius Helse på Skedsmokorset. Hun er utdannet
nevrorefleksolog ved Medika Nova, og utdanner seg nå som kostholdsveileder
ved Tunsberg Medisinske Fagskole. Hennes interessefelt er hvordan kroppen
reagerer på negativt stress og hvordan det påvirker både den mentale og den
fysiske helsen. Hun brenner for å hjelpe klienter til å få en lettere hverdag.
Finn roen med SanMagnesium MAGic
Kilder:
- https://oslo-universitetssykehus.no/kliniske-studier/meditativ-pusting-eller-vagusnervestimulering-ved-kronisk-smerte
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23395411/ Rhee SH, Pothoulakis C, Mayer EA. Principles and clinical implications of the brain-gut-enteric microbiota axis. Nature Reviews Gastroenterology and Hepatology 2009; 6: 306–14. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19404271
- Collins SM, Surette M, Bercik P. The interplay between the intestinal microbiota and the brain. Nature Reviews Microbiology 2012; 10: 735–42. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23000955
- https://ndla.no/nb/subject:1:83ce68bc-19c9-4f2b-8dba-caf401428f21/topic:b0d8201d-66cc-4b29-b74b-6f7bd88a4d99/topic:185257b1-9e6e-4d0a-af6c-b85f621a7566/resource:b4c7132f-d00f-400f-84f7-f013af276e9a
- https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27988382/
