På slutten av 1980-tallet ble det publisert en studie som fortsatt vekker interesse i dag, særlig i diskusjoner om frøoljer, hudhelse og UV-skader. Studien undersøkte noe ganske enkelt, men samtidig interessant: Kan typen fett vi spiser påvirke hvordan huden reagerer på sollys – og i ytterste konsekvens risikoen for hudkreft?
Selv om dette er en dyrestudie og ikke direkte overførbar til mennesker, gir den et innblikk i hvordan kosthold, hud og immunsystem kan henge sammen.
Hvordan studien ble gjort
Forskerne brukte hårløse mus for å studere UV-indusert hudkreft. Alle musene ble utsatt for jevnlig UV-stråling over tid for å fremkalle hudskader og etter hvert svulstdannelse.
Det som var forskjellig mellom gruppene, var fettet i kosten.
Musene fikk ulike dietter med samme energimengde, men ulik type fett:
Lav mengde flerumettet fett (5 % solsikkeolje)
Høy mengde flerumettet fett (20 % solsikkeolje)
Høy mengde mettet fett (20 % hydrogenert solsikkeolje)
Forskerne fulgte utviklingen over flere måneder og registrerte:
hvor mange mus som utviklet svulster
hvor raskt de dukket opp
hvor mange svulster hver mus fikk
Etter en periode gjorde de også to interessante grep: De byttet noen av musene tilbake til vanlig fôr, og de brukte et stoff som er kjent for å «vekke» latente svulster. Dette gjorde det mulig å skille mellom kreft som allerede var startet, og kreft som vokste videre.
Resultatene:
Det mest oppsiktsvekkende funnet var at typen fett så ut til å ha stor betydning for hvordan svulstene utviklet seg.
Musene som fikk mye solsikkeolje (rikt på omega-6/flerumettede fettsyrer) fikk:
flere svulster
raskere utvikling
høyere total tumorbelastning
Musene som fikk mye mettet fett utviklet derimot svært få synlige svulster så lenge de sto på denne dietten.
Men når dietten senere ble endret tilbake til vanlig fôr, begynte svulstene å dukke opp også hos disse musene. Det tyder på at UV-skaden allerede hadde startet en kreftprosess, men at veksten hadde vært holdt tilbake.
Forskerne tolket dette som at fettet i kosten ikke nødvendigvis påvirket selve «starten» på kreftprosessen, men hvor lett den fikk utvikle seg videre.
Forklaringen?
Forskerne diskuterer flere mulige mekanismer, og disse er fortsatt interessante i dag, selv om studien er eldre.
Betennelsesstoffer i huden
Flerumettede fettsyrer – særlig omega-6 – er byggesteiner for prostaglandiner og andre signalstoffer som regulerer betennelse.
UV-stråling øker nivået av slike signalstoffer i huden. Disse kan:
-
Påvirke immunresponsen
-
Bidra til betennelse
-
Gjøre det lettere for skadede celler å slippe unna kroppens kontroll
Hvis kosten inneholder mye omega-6, kan flere av disse signalmolekylene bli tilgjengelig
Immunsystemet i huden
UV-lys er kjent for å dempe immunforsvaret lokalt i huden. Dette er en del av grunnen til at hudkreft kan utvikle seg over tid.
Forskerne foreslo at flerumettede fettsyrer kan bidra til denne immunnedreguleringen. Uten tilførsel av disse fettsyrene kan det være vanskeligere for huden å gå inn i den «immundempede» tilstanden. Dette gjorde at svulstene lettere fikk vokse i gruppen med umettet fett sammenliknet med gruppen med mettet fett.
Oksidasjon og frie radikaler
Flerumettede fettsyrer er mer kjemisk ustabile enn mettede fettsyrer. De oksiderer lettere når de utsettes for varme, lys og oksygen.
UV-stråling kan føre til dannelse av lipidperoksider i huden – altså oksiderte fettmolekyler. Disse kan bidra til celleskade og økt stress i vevet.
Dette betyr ikke at flerumettet fett i seg selv er «farlig», men at det kan reagere annerledes i et miljø med mye UV-eksponering.
Hva med hydrogenert fett – er ikke det problematisk?
I denne studien ble hydrogenert solsikkeolje brukt som en måte å lage et mer mettet fett på som nesten ikke inneholdt essensielle fettsyrer. Det er viktig å være tydelig på at dette ikke kan tolkes som en anbefaling om å spise hydrogenert fett.
Industriell hydrogenering, slik man tidligere brukte i margarinproduksjon, kan danne transfettsyrer. Disse er i dag godt dokumentert som uheldige for hjerte- og karhelse og er derfor sterkt redusert eller fjernet fra moderne produkter.
Så selv om mettet fett så ut til å hemme tumorvekst i denne modellen, betyr ikke det at hydrogenert fett er «beskyttende» i et bredere helseperspektiv.
Dette fører til et annet naturlig spørsmål: Bruker man ikke fortsatt hydrogenert fett i matproduksjon i dag?
Tidligere ble margarin ofte laget ved delvis hydrogenering av planteoljer. Denne prosessen gjorde oljene fastere og mer stabile, men hadde en uheldig bieffekt: Den dannet transfettsyrer. Etter hvert ble det tydelig at transfett øker risikoen for hjerte- og karsykdom, og bruken har derfor blitt kraftig redusert eller i praksis fjernet i store deler av verden.
I dag brukes en annen metode.
I stedet for delvis hydrogenering gjør man gjerne én av to ting:
-
Fullhydrogenering, hvor nesten alle dobbeltbindingene mettes. Dette gir et veldig hardt fett, men uten transfett.
-
Deretter blandes det med flytende planteoljer for å få riktig konsistens og smørbarhet.
Alternativt brukes teknikker som interesterifisering, hvor man reorganiserer fettsyrene i molekylene uten å danne transfett.
Resultatet er at moderne margarin ikke inneholder de samme mengdene transfett som før, selv om noen produkter fortsatt kan inneholde fullhydrogenerte fettkomponenter. Flere og flere av oss får øynene opp for de negative sidene ved mye prosessering av matvarer og velger derfor i større grad naturlige råvarer, slik som for eksempel meierismør.
Alle flerumettede fettsyrer er ikke like
En viktig nyanse som ofte forsvinner i debatten, er at «flerumettet fett» ikke er én ting.
Omega-6 og omega-3 har ulike biologiske roller.
Omega-6 er viktig for hud, vekst og immunrespons
Omega-3 er ofte knyttet til mer dempende effekt på betennelse
Flere studier har sett på om omega-3 kan ha en beskyttende effekt mot UV-indusert skade, blant annet ved å påvirke betennelsesreaksjoner og cellemembraner. Det tyder på at balansen mellom ulike fettsyrer kan være viktigere enn mengden alene.
Kan dette kobles til «å smøre huden fra innsiden»?
I artikkelen «I år smører vi oss fra innsiden» beskriver du hvordan kostholdet kan påvirke hudens robusthet og reaksjon på sollys. Denne musemodellen gir et interessant biologisk bakteppe til den tanken.
Hvis cellemembranene i huden påvirkes av hva slags fett vi spiser, kan det i teorien påvirke:
hvor lett huden blir betent
hvordan den håndterer UV-stress
hvordan immunsystemet reagerer
Det betyr ikke at kosthold kan erstatte solkrem – men det støtter ideen om at huden også er et organ som påvirkes av ernæringen vår.
Hva kan vi egentlig ta med oss fra denne studien?
Dette er en dyrestudie, og den kan ikke overføres direkte til mennesker. Men den peker på noen interessante prinsipper:
Fett i kosten kan påvirke hudens biologi
Ulike fettsyrer kan ha ulike effekter på betennelse og immunrespons
Balansen mellom omega-6 og omega-3 kan være viktig
Det mest forsvarlige budskapet er derfor ikke at én type fett er «bra» og en annen «farlig», men at kroppens respons på sol og hudstress er kompleks – og påvirkes av langt mer enn bare det vi smører på huden.
Og kanskje nettopp derfor gir det mening å se hudhelse i et større perspektiv: både utenfra og innenfra.
Om forfatteren
Maren Kvalvaag har en mastergrad i ernæring fra Høgskolen i Oslo og Akershus med hovedfokus på småbarnsernæring.
Hun er også utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole og driver sitt eget firma der hun tilbyr kostholdsveiledning.
Maren er kvalitetsansvarlig for kosttilskuddselskapet SanOmega hvor hun driver med utvikling av kosttilskudd og utarbeiding av fagtekster. Jobben innebærer en stor del formidling og undervisning av fagkunnskap på ernæringsområdet.
Tidligere har hun vært aktiv konkurransesvømmer på nasjonalt nivå og har deltatt i internasjonale konkurranser. Interessen for idrett gjorde at hun også har utdannelse innenfor idrett og friluftsliv.
Maren er redaktør for Caluna. Hun ønsker her å formidle et helhetlig bilde av helse.
Kilder:
Reeve, V. E., Matheson, M., Greenoak, G. E., Canfield, P. J., Boehm-Wilcox, C., & Gallagher, C. H. (1988). Effect of dietary lipid on UV light carcinogenesis in the hairless mouse. Photochemistry and Photobiology, 48(5), 689–696. https://doi.org/10.1111/j.1751-1097.1988.tb02882.x
Black, H. S., Thornby, J. I., Wolf, J. E., Goldberg, L. H., Herd, J. A., & Rosen, T. (1985). Evidence that dietary fat enhances ultraviolet light–induced carcinogenesis. Journal of Investigative Dermatology, 85(6), 563–566.
Black, H. S., Thornby, J. I., & Gerguis, J. (1983). Influence of dietary omega-6 and omega-3 fatty acid sources on ultraviolet carcinogenesis. Photochemistry and Photobiology, 38, 209–212.
Rhodes, L. E., O’Farrell, S., Jackson, M. J., & Friedmann, P. S. (1994). Dietary fish-oil supplementation reduces ultraviolet-induced erythema in humans. Journal of Investigative Dermatology, 103(2), 151–154.
Rhodes, L. E., Shahbakhti, H., Azurdia, R. M., Moison, R. M., Steenwinkel, M. J., Homburg, M. I., Jackson, M. J., & Friedmann, P. S. (2003). Effect of eicosapentaenoic acid supplementation on ultraviolet radiation–induced skin damage in humans. American Journal of Clinical Nutrition, 77(2), 394–399.
Pilkington, S. M., Watson, R. E. B., Nicolaou, A., & Rhodes, L. E. (2011). Omega-3 polyunsaturated fatty acids: Photoprotective macronutrients. Experimental Dermatology, 20(7), 537–543. https://doi.org/10.1111/j.1600-0625.2011.01294.x
