Nå er endelig sommeren her, men med late dager i solen kommer også spørsmålet om solbeskyttelse opp. Å beskytte huden mot UV-stråling er viktig, men visste du at flere mikronæringsstoffer kan øke beskyttelsen? Studier viser at mesteparten av tiden vi er ute i sollys er utenfor ferietid og at de fleste da ikke bruker solkrem. Bruk av solkrem er én måte å beskytte huden sin på, men det er flere som påpeker at enkelte stoffer i solkrem kan være skadelig. Når man ikke har på solkrem er vi avhengig av at vi har et godt indre forsvar.
Før du leser videre er det viktig å merke seg at dette ikke er en oppfordring til å slutte å beskytte huden mot solen. Tanken er at riktig ernæring kan virke komplementerende og være til god hjelp den tiden du er ute i solen både med og uten annen beskyttelse. Et ekstra sterkt forsvar innenfra er godt for alle.
Flere forskere og leger går nå ut og anbefaler at man er litt i solen før man beskytter seg på annen måte. Dette er nettopp fordi solen er så viktig for en god helse! Vi trenger sollys blant annet for å danne vitamin D i huden. Smører vi oss inn og dekker oss til bestandig risikerer vi å gå glipp av dette.
Antioksidanter kan beskytte huden vår mot solskader
Oksidativt stress er en kjemisk reaksjon der elektroner overføres fra friske molekyler til andre, oksiderende stoffer. Oksidativt stress kan føre til kjedereaksjoner med konsekvenser på cellenivå hvis det blir for mye. Antioksidanter er stoffer som motvirker oksidativt stress ved å la seg selv oksidere for å beskytte de andre friske molekylene.
Oksidativt stress er en naturlig prosess i kroppen og frie radikaler dannes hele tiden. De dannes når vi spiser, drikker, trener, utsettes for sollys, alkohol eller for tobakk.
Planter, dyr og mennesker har komplekse systemer med flere typer antioksidanter. På denne måten kan de motvirke den negative effekten av oksidativt stress.
Mat som beskytter
Karotenoider
Karotenoider beskytter plantene mot for mye lys og er blant de mest effektive antioksidantene vi har. Betakaroten er et eksempel på et karotenoid som mennesker kan ta opp og utnytte. Betakaroten har en kraftig oransje farge og finnes i blant annet gulrot og søtpotet. Lykopen er en annen kraftig antioksidant som finnes i tomater.
Studier viser at det er nødvendig å ta betakaroten over tid for å få en effekt mot UV-stråling. Studier som har vart i under fire uker har ikke vist noen effekt, mens de lengre studiene har fått signifikante forskjeller mellom kontrollgruppene og intervensjonsgruppene. I en studie som så på sammensetning av betakaroten, E-vitamin, selen og lykopen fant man en beskyttende effekt mot solbrenthet.
En annen, minst like interessant antioksidant når det kommer til solbeskyttelse (og mye annet) er karotenoidet astaxanthin. Astaxanthin er fargestoffet vi finner i rød fisk og skalldyr (og flamingoer), og flere forskere gir nettopp astaxanthinet æren for at villaksen er så sprek! Astaxanthin oppstår i mikroalger, trolig for å beskytte algen mot skader fra nettopp UV-stråling. Astaxanthin trekkes ofte frem som verdens kraftigste antioksidant.
Visste du at..
Astaxanthin regnes som 100 ganger så sterk som betakaroten når det kommer til beskyttelse mot oksidative skader fra UV-stråling?
Vitamin C og E – et samarbeid
E-vitamin og C-vitamin er begge til stede i huden. Man tror at UV-beskyttelsen fra disse vitaminene skyldes antioksidantegenskapene deres. Teorien er at når E-vitamin har latt seg oksidere kan C-vitamin regenerere E-vitamin og overføre radikalbelastningen videre slik at den kan bli eliminert av andre antioksidantenzymer.
Polyfenoler
I tillegg til gode antioksidantegenskaper kan polyfenoler og flavinoider påvirke en rekke enzymer. Disse enzymene virker igjen antiinflammatorisk og på celledeling.
Det er gjort en del studier på polyfenoler fra grønn te og det viser seg at regelmessig inntak kan redusere skade på DNA etter UV-stråling. Studier gjort på dyr har dessuten vist at polyfenoler reduserer andre negative hudreaksjoner etter soleksponering.
Selen
Selen spiller en viktig rolle i antioksidantforsvaret. Flere dyrestudier har vist at å smøre selen på huden kan gi noe UV-beskyttelse. Studier utført på laboratorier viser dessuten at selen i hudceller kan virke beskyttende mot celledød ved sterkt sollys.
Omega-3
Flere studier har vist at fettfattig kost generelt øker solbeskyttelsen i huden mer enn et fettrikt kosthold. Det ser imidlertid ut til, som alltid når det gjelder fett, at det er viktig å skille på fettsyrene som inntas. Kosthold med høy ratio av omega-3 mot omega-6 er assosiert med lavere risiko for enkelte typer hudkreft. EPA skiller seg som vanlig positivt ut som den omega-3-fettsyren med mest overbevisende resultater. EPA ser ut til å kunne gi en viss beskyttelse mot UV-indusert toksisitet på cellenes genetiske materiale. I en studie der ga de doser på 4 gram EPA per dag så de at de som tok tilskudd av EPA fikk økt motstandsdyktighet mot solbrenthet med 1,4 ganger. Kontrollgruppen hadde ikke signifikante endringer. Etter 6 måneder hadde motstandsdyktigheten til EPA-gruppen økt til 2,1 ganger. Årsaken til den positive effekten av EPA er trolig at EPA balanserer nivået av prostaglandiner fra omega-6-fettsyren arakidonsyre. Prostaglandiner er en gruppe eikosanoider. Eikosanoider dannes fra EPA og omega-6-fettsyrene arakidonsyre og DGLA. Eikosanoidene fra EPA og arakidonsyre har ofte motsatte effekter av hverandre, så balansen mellom disse fettsyrene er veldig viktig. I et typisk vestlig kosthold har man gjerne alt for mye arakidonsyre i forhold til EPA.
Biotilgjengelig kobber
Kobber er et sporstoff som blant annet er viktig for pigmentdannelse. Det som imidlertid er viktig når det kommer til kobber er at det er et par andre faktorer som må være på plass for at kobber skal kunne gjøre jobben sin. For det første må du ha nok magnesium og vitamin A, i retinolform, i kostholdet ditt. Retinol og magnesium er viktige for å aktivere transportmolekylet ceruloplasmin. Ceruloplasmin gjør kobber biotilgengelig. Det vil si i en form vi kan bruke det i. Biotilgjengelig kobber er viktig for hudens pigmentdannelse og for kroppens egne antioksidantsystemer. Balansen mellom kobber og sink er viktig for et balansert hormon- og immunsystem. Mesteparten av kobberet som finnes i blodet er bundet til ceruloplasmin. Ceruloplasmin bundet til kobber har en viktig funksjon i jernmetabolismen fordi det oksiderer jern. Uten denne oksideringen kan ikke jern frigis fra lagrene og benyttes i kroppen. Oksidert jern er dessuten viktig for frigjøring av sink som igjen i samarbeid med kobber er viktig for et balansert hormon- og immunsystem og for hud, hår, negler, syn og benbygning.
På grunn av antioksidantegenskapene kan kobber og sink også virke forebyggende for skader fra UV-stråler.
Velg naturlig solbeskyttelse
Det er veldig spennende synes vi, å se at ernæring også kan bidra i denne retningen. Vi vet jo at god helse kommer innenifra, så i grunnen er det ikke så rart. Litt avhengig av hudtypen din, er det ikke sikkert du kan belage deg på solbeskyttelsen via mikronæringsstoffene alene. I allefall ikke helt i starten av solsesongen. Det er alltid lurt å bygge seg opp gradvis. Ingen anbefaler sjokksoling. Kanskje er det imidlertid en idé å bruke mindre solkrem, optimalisere sammensetningen av mikronæringsstoffene, ta pauser fra solen og bruk klær som beskyttelse?
Leser du bak på solkremflasken din vil du trolig se at, i tillegg til mange andre stoffer, er noen av de gunstige stoffene vi har skrevet om her ofte tilsatt.
Det sies at man ikke bør smøre noe på huden som du ikke ville spist. Dersom du ønsker en helt naturlig krem er det mange som sverger til extra virgin kokosolje. Vær oppmerksom på at litteraturen her spriker, men at du kan regne med at det tilsvarer en solfaktor på mellom 2 og 8. Når det advares mot bruk av kokosolje må vi se dette i sammenheng med alle de andre tiltakene vi har gjort på innsiden av kroppen. Dersom vi ikke har sørget for en god motstandsdyktighet vil naturlig nok kokosoljen være utilstrekkelig. Det er viktig å se på summen av tiltak, og her i denne artikkelen har du forslag til mange enkelttiltak som til sammen kan gi god effekt.
Om forfatteren
Maren Kvalvaag-Westad er redaktør i Caluna. Hun har en bachelor i ernæringsfysiologi og en master i samfunnsernæring.
Maren jobber også med kvalitetssikring og utvikling av kosttilskudd for SanOmega. Tidligere har hun drevet eget kostholdsveilederfirma med spesialisering innen småbarnsernæring. I tillegg har hun jobbet med produktutvikling i matvareindustrien og på klinikk.
Annonse
Smør deg fra innsiden med SanOmega
Kilder
Nicolaou A. Eicosanoids in skin inflammation. Prostaglandins Leukot Essent Fatty Acids. 2013 Jan;88(1):131-8. doi: 10.1016/j.plefa.2012.03.009. Epub 2012 Apr 21. PMID: 22521864.
Michalak M, Pierzak M, Kręcisz B, Suliga E. Bioactive Compounds for Skin Health: A Review. Nutrients. 2021; 13(1):203. https://doi.org/10.3390/nu13010203
Saric S, Sivamani RK. Polyphenols and Sunburn. International Journal of Molecular Sciences. 2016; 17(9):1521. https://doi.org/10.3390/ijms17091521
Nutritional protection against skin damage from sunlight, Annual Review of Nutrition, Vol. 24:173-200, (2004)
NATURAL ASTAXANTHIN THE SUPPLEMENT YOU CAN FEEL, BOB CAPELLI
Review Article Antioxidant effects of astaxanthin in various diseases—a review Lawson Ekpe1 , Kenneth Inaku1 , Victor Ekpe2 1 Department of Chemical Pathology, University of Calabar, Calabar, Nigeria 2 Drexel University, Philadelphia, PA
