Har vi blitt lurt til å tro at det er et fall i østrogen ved PMS og overgangsalder som gjør at vi sliter? Kan det være andre hormoner som kan virke positivt slik at vi kommer i balanse og unngår PMS-symptomene og stressalarm på pulsklokken?
Misforståelsen om kvinnelige hormoner
Det er en misforståelse at østrogen er det «viktigste» kvinnelige hormonet. Det er balansen mot testosteron og progesteron som er nøkkelen til hormonell og metabolsk helse.
I denne artikkelen vil vi belyse mange årsaker til at vi får problemer som lite energi, søvnproblemer, humørsvingninger, beinskjørhet, hetetokter, nattesvette, uro, lav libido og hjernetåke under PMS og overgangsalder. Avslutningsvis kommer vi med enkle råd for hvordan du kan bedre disse symptomene på en naturlig måte.
Alle grafer i lærebøker har én ting til felles: østrogen, progesteron og testosteron tegnes ofte på samme skala. Det gir et misvisende bilde.
I virkeligheten er progesteron og testosteron mengdemessig høyere i blodet enn det ekstremt kraftige signalhormonet østrogen.
Denne misforståelsen forsterkes når blodprøver tas, fordi hormonene måles i ulike enheter (!) Progesteron og testosteron måles i nmol/L, mens østradiol måles i pmol/L. For å få en reell sammenlikning , må østradiol deles på 1000 for å få samme måleenhet som progesteron og testosteron.
Testosteron kan bidra til økt energi, bedre humør, og høyere selvtillit, noe som fremmer glede og entusiasme for livet. Det påvirker også beinhelse, libido, sosial interaksjon, muskelmasse, fettfordeling og fettforbrenning. Testosteron har også en balanserende effekt på østrogen, og bidrar til å redusere fettlagring, spesielt i mageområdet.
Progesteron bidrar til å opprettholde hormonell balanse og motvirker de potensielt negative effektene av østrogen, samtidig som det er inflammasjonsdempede og har en beroligende effekt på psyken. Når hormonet mangler får østrogenet fritt spillerom.
Hva er østrogendominans ?
Progesteron er kjent for å ha en balanserende effekt på østrogen. Høye nivåer av østrogen uten tilstrekkelig progesteron kan føre til østrogendominans, noe som kan forårsake ulike helseproblemer. Begrepet østrogendominans misforstås ofte. Det betyr ikke nødvendigvis at østrogenet er høyt. Det betyr ofte at progesteron er for lavt i forhold til østrogen. Testosteron kan bidra til i å balansere denne dynamikken.
Dermed kan man oppleve østrogendominans selv når østrogenet er lavt – hvis progesteronet er lavere. Dette er målbart på pulsklokke og skjer i flere situasjoner:
Østrogendominans eller østrogenmangel ?
I mange år har kvinner tatt eierskap til symptomene og forbinder dem med lavt østrogen, når de med stor sannsynlighet egentlig kan ha østrogendominans.
Når fokus i så stor grad rettes mot østrogen alene, kan andre sentrale hormoner få mindre oppmerksomhet. Testosteron og progesteron spiller også viktige roller i kvinnens fysiologi, og mangel vil medføre østrogendominans.
Det kan derfor være hensiktsmessig å vurdere samspillet mellom hormonene, fremfor å se enkeltverdier isolert.
8 av 10 er kvinner
Hashimotos Tyreoiditt: 90 % kvinner, 10 % menn
Lupus (Systemisk Lupus Erythematosus): 90 % kvinner, 10 % menn
Fibromyalgi: 80-90 % kvinner, 10-20 % menn
Lavt Stoffskifte (Hypotyreose): 80 % kvinner, 20 % menn
Alzheimer: Omtrent 70 % kvinner
Multiple Sklerose (MS): 70-75 % kvinner, 25-30 % menn
ME (Myalgisk Encefalomyelitt): 70-80 % kvinner, 20-30 % menn
Kronisk Utmattelsessyndrom (CFS): 60-70 % kvinner, 30-40 % menn
Depresjon og Angstlidelser: 60-70 % kvinner, 30-40 % menn
Osteoporose: Mer utbredt hos kvinner (ca. 70-80 % kvinner)
Alle disse tilstandene kan linkes til lav sink i forhold til kobber og østrogendominans
Kvinners sykefravær øker faktisk i størst grad under perimenopausen når progesteronet faller og ikke lenger kan balansere det ustabile østrogenet.
Vi går dermed glipp av progesteronets betennelsesdempende og stressdempende egenskaper, noe som gjør det viktig for generell helse og velvære. I tillegg til å regulere menstruasjonssyklus, støtte fertilitet, beskytte mot osteoporose, samt bidra til hjerne og hjertehelse, forbedrer det også hudens tilstand, reduserer PMS-symptomer, støtter mental helse og stoffskifte. Mange kvinner opplever derfor lavere stoffskifte i perimenopausen. Mer om dette senere. Først litt om progesteronet. På bildet under, kan du se de mange helsegevinster progesteron har.
Testosteron og progesteron spiller viktige roller i kroppen. De bidrar blant annet til:
Østrogen spiller også en viktig rolle, blant annet ved å hemme nedbrytning av beinvev. Problemet oppstår når balansen mellom hormonene forrykkes. Dette blir spesielt tydelig i perimenopausen. Progesteron begynner nemlig ofte å falle mange år før østrogen faller. Dette skyldes at eggløsningen blir mer uregelmessig. Når eggløsning uteblir produseres det ikke progesteron. Resultatet kan bli en periode med østrogendominans fordi man får for mye østrogen i forhold til progesteron.
Dersom man stopper eggløsninger med prevensjon, vil det samme kunne skje.
It takes two to tango - Sink og Kobber
Testosteron og progesteron fremmer osteoblastaktivitet som er essensielle for å bygge, mineralisere og vedlikeholde sterke bein. De spiller også en viktig rolle i å regulere hvordan beinene våre tilpasser seg belastning og stress.
Sink og magnesium er kofaktorer. Sink bidrar også til å redusere aktiviteten til osteoklaster, som bryter ned beinvev.
Østrogen: Det feminine hormonet bidrar også til å hemme osteoklaster, og kobber kan ytterligere støtte denne effekten. Derfor øker beintapet ytterligere når perimenopausen er ferdig og begge hormonene er lave.
Man kan ikke danse tango med skjøre ben
Dersom man har for lite progesteron i forhold til østrogen, vil dette øke hormonet prolaktin som igjen kan øke PTH, et hormon som er ansvarlig for å regulere kalsiumnivåene i blodet. Økt PTH kan føre til at kalsium mobiliseres fra benvev, noe som kan svekke beinstrukturen over tid og føre til beintap og osteoporose. Normalt sett kan østrogen redusere PTH, men dersom progesteron er lavt, skjer ikke dette like effektivt , noe som kan føre til økt kalsiumtap fra beina. Dette understreker viktigheten av å ha en god hormonbalanse for å beskytte beinhelsen, spesielt i overgangsalderen.
Legg merke til at progesteronet faller i mange år før østrogenet (bildet over). Legen Knut Flytlie påpeker at det også er i denne perioden tilfeller av beinskjørhet øker.
I denne sammenhengen trekkes også betydningen av mineralbalanse frem, og særlig forholdet mellom kalsium og magnesium, hvor magnesium inngår som en viktig kofaktor i prosesser knyttet til både hormonregulering og beinhelse. Det handler om balanse. Man trenger blant annet magnesium og vitamin D for å regulere kalsium.
Progesteron og testosteron = Magnesium og sink !
Tilstrekkelige nivåer av magnesium og sink er viktig for progesteron og testosteronsyntese og stoffskiftet
I tillegg er sink nødvendig for sperm og opprettholdelsen av spermcellers motilitet, noe som er avgjørende for reproduksjonsevne hos menn.
Ved østrogendominans vil man ha for mye kobber i forhold til sink, dersom man måler via Intracellulær mineralanalyse
Kobber og sink har et komplekst forhold; de konkurrerer om absorpsjon i kroppen.
Kobber kreves for østrogenmetabolisme og økte verdier kan derfor assosieres med økte østrogennivåer.
Sink og magnesium bidrar til progesteron og testosteron metabolisme. Lave verdier knyttes til østrogendominans.
Høy kvikksølv = lav sink. Aluminium og Kvikksølv kan interagere med proteiner og enzymer som normalt binder seg til sink. Derfor vil tungmetaller forverre østrogendominans. Intracellulær mineralanalyse belyser denne helheten slik at man også kan behandle rotårsak.
Virus og infeksjoner tapper kroppen for sink. Ved alvorlig mangel kan man oppleve svekket smaks og luktesans. I dag har svært mange lave nivåer av sink intracellulært. Det er derfor viktig at vi lykkes med å finne rotårsakene til dette. Kanskje vi må gå helt tilbake til den tiden da østrogendominansen eskalerte ?
Her er det ikke tatt med graf på testosteron som har gått motsatt vei siden 80 tallet
Alle grafene ovenfor kan linkes til lav sink i forhold til kobber og østrogendominans. Glyphosate som sprøytes på soya, mais, hvete, raps og belgfrukter, hindrer plantenes opptak av sink, mangan og jern, som er essensielle råvarer til våre hormoner og stoffskifte.
Er vegetabilske oljer en god forløper til hormoner?
Kjønnshormoner dannes i kroppen fra kolesterol, som fungerer som et grunnleggende byggemateriale for steroidhormoner som østrogen, progesteron og testosteron. Det betyr ikke at vegetabilske oljer ikke kan brukes av kroppen, men de bidrar ikke direkte som forløpere til disse hormonene på samme måte som kolesterol gjør.
Fra 1980-tallet og utover ble mettet fett i stor grad redusert i kostholdet, samtidig som inntaket av raffinerte karbohydrater og bearbeidede vegetabilske oljer økte.
I samme periode har vi sett en tydelig økning i livsstilssykdommer som overvekt, insulinresistens, type 2 diabetes og type 3 diabetes (Alzheimer). Selv om dette er komplekse sammenhenger med flere årsaksfaktorer, er det godt dokumentert at et høyt inntak av raffinerte karbohydrater kan bidra til insulinresistens. Dette kan igjen påvirke hormonbalansen, blant annet gjennom økt fettlagring og økt omdanning av androgener (kjønnshormoner som blant annet testosteron) til østrogen.
Når hormonene – kroppens signalsystem – påvirkes på denne måten, vil det også ha konsekvenser for nervesystemet. Dette kan blant annet komme til uttrykk gjennom endringer i HRV (hjertefrekvensvariabilitet / Heart Rate Variability -> les mer lenger ned i artikkelen). En vedvarende metabolsk og hormonell ubalanse kan bidra til lavere HRV og redusert evne til restitusjon, noe som danner et viktig utgangspunkt for videre å forstå sammenhengen mellom stress, hormoner og helse:
Når hormonbalansen blir synlig på HRV:
Mange tror at et sunt hjerte slår helt jevnt. Men et friskt hjerte jobber mer som en dynamisk motor enn en fast rytme. Tiden mellom hvert hjerteslag varierer hele tiden. Noen slag kommer litt raskere, andre litt tregere. Denne variasjonen kalles HRV (Heart Rate Variability). Denne variasjonen styres av nervesystemet ditt. Du har to hovedsystemer som hele tiden balanserer hverandre:
· Et system som aktiverer deg (gasspedalen – sympatikus)
· Et system som roer deg ned (bremsen – parasympatikus)
Når kroppen har overskudd og er i balanse, klarer den å veksle smidig mellom disse. Da ser vi ofte høyere HRV. Når kroppen er belastet – enten av stress, dårlig søvn, sykdom eller andre faktorer – blir systemet mer “låst”. Da ser vi ofte lavere HRV. Det betyr at HRV ikke først og fremst handler om hjertet – men om hvor fleksibel og tilpasningsdyktig kroppen din er.
Vi er designet for å ha et massivt overskudd av progesteron (bremsen) for å kontrollere det kraftige østrogenet (gasspedalen).
Når dette fjellet flater i PMS-fasen og i perimenopausen, ved blodsukkersvingninger og kosthold som forbruker beroligende mineraler som sink og magnesium, vil HRV svekkes/reduseres.
Bildene viser body battery/stress på en Garminklokke. Den estimerer kroppens totale energinivå ved hjelp av HRV, stress, søvn og aktivitet. Orange viser stressmodus og blått viser at kroppen restituerer. Vi ser at det er en tydelig forskjell i HRV og restitusjon gjennom menstruasjonssyklusen. Øverst til venstre ser vi natten rett før menstruasjon, og til høyre natten etter at menstruasjonen har startet.
Før menstruasjon er HRV lavere og mer urolig gjennom natten. Kroppen er fortsatt preget av lutealfasen, hvor progesteronnivåene har vært høye og kroppstemperaturen økt. Dette gir en mer sympatisk dominans – kroppen er i større grad i “beredskap” enn i restitusjon.
I dagene før menstruasjonen, i de dagene de fleste kvinner (og menn), vil omtale som helvetesdagene faller progesteronet og vi får en helt tydelig østrogendominans. Se illustrasjonen under.
Etter at menstruasjonen starter, ser vi et tydelig skifte. HRV øker, kurven blir jevnere, og kroppen får en mer sammenhengende restitusjonsfase gjennom natten.
Dette illustrerer hvor raskt kroppen faktisk kan skifte fysiologisk tilstand i takt med hormonelle endringer – og hvorfor HRV ofte er lavere i dagene før menstruasjon, selv hos friske, opplagte kvinner. De to bildene nederst viser en person som er kjempeflink til å «hacke systemet». Vi kan forbedre HRV ved hjelp av både pust og sol når ting stormer som verst.
Når vi når overgangsalderen skjer det noe annet. Det blir en kollaps i systemet. Eggløsningen stopper –> progesteron forsvinner og østrogenet svinger. Du mister hele timingen. Dette fører til at du går i lavgradig stressmodus. Du får ikke den «resetten» menstruasjonen tidligere har gitt.
Her rett før dag 28 ser dere skjæringspunktet. De verste dagene før menstruasjonen. Når forholdstallet mellom progesteron og østrogen kryper nedover , begynner de typiske tegnene på pms eller østrogendominans: Tretthet, utmattelse, humørsvingninger, irritabilitet, angst, vektøkning, oppblåsthet og vannansamling.
I perimenopausen og i overgangsalderen, når progesteronet stuper mot null fordi eggløsningene uteblir, mens østrogenet kan «hoppe og sprette» en stund til, skjer egentlig det samme. Når ovariene slutter å produsere progesteron er det binyrene som overtar progesteronproduksjonen (via pregnelonon og DHEA som er forløpere for progesteron), dersom de ikke er opptatt med stress og adrenalindominans. I så fall føles kroppen og hjernen som om de er i konstant krise og man kan oppleve adrenalindominans og frigjøring av histamin. Dette utvider blodkar (øker vasodilatasjon), noe som kan resultere i rødme og hetetokter.
Mange tar prevensjonsmidler som hindrer eggløsning og nyter at man slipper de store svingningene. Flere opplever imidlertid svake PMS-symptomer. Hvorfor? Jo fordi man ofte havner i en kronisk, svak østrogendominans.
Kan man være kåt og flykte fra en tiger samtidig?
Stressa? Da kan adrenalintoppene med påfølgende redusert HRV, føre til at kroppen nedprioriterer produksjon av kjønnshormoner til fordel for kortisol.
Binyrene klarer ikke å produsere tilstrekkelig av både stress- og kjønnshormoner samtidig.
Man kan ikke være kåt og flykte fra en tiger (adrenalin) samtidig. Slitne damer er heller ikke kåte… Just saying.
Det er likevel viktig å skille mellom ulike typer stress. Kroppen responderer svært forskjellig på kronisk belastning og kortvarige, meningsfulle stressresponser. Ved langvarig stress, med vedvarende lav HRV og forhøyet kortisol, vil kroppen kunne nedprioritere reproduksjon og dempe sexlyst. Ved akutte, kortvarige belastninger – som fysisk aktivitet, spenning eller mestringsopplevelser – ser man derimot ofte det motsatte. Selv om HRV midlertidig reduseres under selve belastningen, følges dette gjerne av bedre autonom regulering i etterkant, økt dopamin- og testosteronrespons og en opplevelse av økt vitalitet. I slike situasjoner kan libido faktisk øke, nettopp fordi kroppen tolker signalene som tegn på kapasitet og robusthet – ikke fare over tid.
Over ser du et eksempel på en person med ekstremt høy stressrespons, lite og dårlig hvile. Vedkommende rapporterer imidlertid om mindre PMS-symptomer, mye overskudd, sterk vitalitet og glede. Kan dette være et eksempel på det vi skrev om over? At et resultat av lystbetont «stress» , er mye dopamin og mestring og påfølgende lav HRV i dagene etterpå?
Man ser også det motsatte hos en kvinne som ikke tar prevensjon og dermed opplever ekte progesteron ved eggløsning. Når progesteronet og velværet kommer ved/etter eggløsning, reduseres faktisk HRV midlertidig fordi hjertet jobber litt hardere når systemet er i fysiologisk tilpasning til det økte stoffskiftet (Temperaturøkning)
Ved tankekjør, østrogendominans/insulinresistens, stress og adrenalindominans kan hjertet låses i en mer monoton takt med lav HRV fordi nervesystemet tolker situasjonen som fare. Når forløperen til progesteron da prioriteres til kortisolproduksjon, kan progesteronnivåene falle. I tillegg vil stresset overforbruke beroligende mineraler som magnesium og sink. Dette er mineraler som er helt avgjørende for vår produksjon av progesteron og testosteron, samt for å unngå insulinresistens. I tillegg kreves krom for å «lytte» til insulinet. Mangel på krom vil derfor forsterke insulinresistens , fettlagring og dermed øke østrogendominansen.
Har du lagt merke til at sukker "gruser" HRV ?
Blodsukkersvingninger kan svekke HRV ved å påvirke det autonome nervesystemet og forårsake stressreaksjoner i kroppen. Når vi drikker sukker/fruktose eller spiser raske karbohydrater vil blodsukkeret gå raskt opp og raskt ned igjen. HRV stiger når blodsukkeret er på vei opp. I tillegg tolker kroppen den påfølgende raske nedgangen som fare/stress og frigjør stresshormoner som forsterker den lave HRV en.
Da kan man spørre seg om vi heller burde faste ? Kortvarig faste (12-24 timer) eller redusert spisevindu kan faktisk ha positiv effekt på HRV. Langvarig faste tolker kroppen som betydelig fysiologisk stress. Kanskje vi var designet for kortvarig faste ? Det går iallefall mye lengre tid mellom måltidene når man inkluderer fettkilder og proteiner og dermed flater ut blodsukkersvingningene:
Blodsukkeret vårt svinger med mengde karbohydrater i måltidene. Dersom vi spiser raske karbohydrater kreves hormonet insulin. Dette hormonet er livsviktig men det bidrar også til inflammasjon og fettlagring fordi insulinet er et fettlagringshormon.
Dette økte insulinbehovet forbruker krom sink og magnesium. Man mister derfor beroligende mineraler som reduserer insulinresistens og balanserer hormonene.
Jo høyere karbohydratinntak, stress eller tankekjør, desto lavere status på mineralene krom, magnesium og sink intracellulært. Krom inngår i en forbindelse som heter glukose toleranse faktor (GTF), som forsterker insulin. Magnesium øker insulinfølsomheten.
Dersom raske karbohydrater ikke forbrennes og dermed lagres som fett, konverteres testosteron til østrogen via enzymet aromatase og østrogendominansen forverres.
Og da kommer energidroppen:
All energiproduksjon genererer temperatur. Legen Broda Barnes er anerkjent for «Barnes temperaturtest» der temperaturer under 36,6 indikerer lavt stoffskifte. (Basaltemperatur målt om morgenen før man står opp av sengen) Dersom vi mangler råvarene til stoffskiftet, vil stoffene skifte saktere og generere mindre temperatur.
Dersom råvarene til progesteron og selve stoffskiftet mineralbalanseres/tilføres, vil temperaturen og stoffskiftet øke. Dette skjer fordi progesteron og testosteron øker tilgangen på det aktive stoffskiftehormonet T3 som forøvrig har 3 jodatom. Det er kun når T4 er redusert til 3 jodatom (T3) at cellene kan respondere intracellulært og øke metabolisme/energi/kroppstemperatur.
Derfor stiger også kvinnens kroppstemperatur ved eggløsning når testosteron øker og progesteronet flyr til himmels (Dersom hun ikke stopper eggløsning med prevensjon)
Den mest brukte stoffskiftemedisinen, Levaxin , inneholder dessverre kun T4. Når kroppen opplever stress, hormonelle ubalanser eller lav energi, kan T4 (thyroksin) konverteres til revers T3 i stedet for aktiv T3. Revers T3 fungerer som en «brems» på metabolismen for å tvinge oss til restitusjon/roe helt ned – Og da skjer dette:
Man kan da i verste fall havne i en situasjon der man teknisk sett opplever bedring på de blodprøvene som måles (TSH går ned og T4 øker) men forverring på T3/rT3 ratio og symptomene (Energisvikt, kalde hender/føtter, nedstemthet, vektøkning)
I dette tilfellet vil Broda Barnes temperaturtest vise temperaturer lavere enn 36,5
Jod er råvaren til stoffskiftet. (T4 betyr 4 jodatom) Adekvate jodnivåer er viktige for å opprettholde normal eggløsning og dermed naturlig progesteronproduksjon. Omtrent 30% av verdens befolkning anslås å ha utilstrekkelig jodinntak. Dette tilsvarer rundt 2 milliarder mennesker.
At ikke jodstatus måles i dag er helt ubegripelig med tanke på at så mange kunne fått hjelp/satt inn tiltak om de bare visste at de manglet jod.
SHBG - Den undervurderte hormonregulatoren
SHBG (sex hormone-binding globulin) fungerer som en slags “buffer” for kjønnshormonene dine. Den binder både østrogen og testosteron og bestemmer hvor stor andel som er fritt og biologisk aktivt.
Lav SHBG betyr mer fritt østrogen – og dermed ofte mer av det vi opplever som østrogendominans, med symptomer som PMS, væskeretensjon og humørsvingninger. Samtidig binder SHBG testosteron enda sterkere enn østrogen, så når SHBG er høyt, kan fritt testosteron bli lavt – noe som kan påvirke libido, energi og driv. Dette samspillet spiller også inn på HRV: mer fritt østrogen og lav SHBG henger ofte sammen med mer metabolsk stress og lavere HRV, mens en mer balansert binding kan støtte bedre autonom regulering.
Vil du dytte systemet i riktig retning? SHBG øker gjerne når insulinnivåene er stabile og kroppen er metabolsk “rolig”. Det betyr i praksis: jevn blodsukkerkontroll, nok protein og fett, regelmessig aktivitet og god søvn. Litt mindre småspising og ultraprosessert mat, litt mer struktur og restitusjon.
Kobber, sink, magnesium og bor er små justeringsskruer i hormonbalansen. Sink holder igjen østrogen ved å dempe omdanningen fra testosteron, mens kobber trekker litt motsatt vei – derfor er balansen mellom dem viktig. Magnesium roer nervesystemet og stabiliserer blodsukkeret, noe som ofte gir høyere SHBG og mindre fritt østrogen i omløp. Bor er mer en joker: det kan senke SHBG, men samtidig øke fritt testosteron, som hos mange gir mer driv og libido. Når disse mineralene er i balanse, ser man ofte mindre PMS, jevnere humør, bedre libido og en HRV som ikke krasjer like lett.
Når østrogendominansen kommer på matfatet
Insulin er et fettlagringshormon. Når målet er rask tilvekst og økt fettlagring, fores derfor dyrene med raske karbohydrater som gir økt fettlagring. Østrogen lagres i fettvev og man oppnår derfor østrogendominans. I Norge er hormonbehandling av kveg strengt regulert, med forbud mot veksthormoner og krav om veterinærgodkjenning for andre hormonelle behandlinger. Når vi støtter den norske bonden, støtter vi dyrevelferd og mattrygghet.
Sau og geit lever mye av livet på naturlige utmarksressurser med lavere andel kraftfôr. Dette gir kjøtt med en annen ernæringsprofil, og gjør disse til gode valg for dem som ønsker et mer naturlig og hormonvennlig kosthold. Rødt kjøtt, som storfekjøtt og lam, inneholder høye nivåer av sink, som støtter kroppens progesteron og testosteronproduksjon.
Skyldes noe av Alzheimerproblematikken østrogendominans?
Det er ikke bare hormonbalansen som lider ved lavt forholdstall mellom sink (Progesteron/testosteron) og kobber (østrogen). Dale Bredesen, en nevrolog og forsker kjent for sitt arbeid og suksess med å reversere Alzheimer, fremhever også viktigheten av forholdstallet mellom sink og kobber (Zn/Cu-ratio) for hjernehelse og nevrodegenerative sykdom. Forskning linker forholdstallet til adferdsforstyrrelser:
Det er vel ingen overraskelse at behandlingsopplegget i Alzheimerkuren er lavkarbo og antiinflammatorisk kost? I tillegg vektlegges forholdstallet mellom sink og kobber.
Østrogen = Celledeling
Ved brystkreft er reduksjon av østrogennivåene viktig for å hemme kreftcellers vekst. Når brystkreft påvises, slutter man derfor med østrogenbehandling. I tillegg starter man gjerne på medisiner som hemmer aromatase enzymet som konverterer testosteron til østrogen. Menn med prostatakreft får medisiner som blokkerer testosteron og hemmer konverteringen til østrogen .
Kan man gi en tydeligere erkjennelse på at østrogendominans øker celledeling/kreft?
Milliarder celleoppdelinger skjer daglig i kroppen, og hver gang en celle deler seg, må den kopiere et identisk sett med DNA.
Dette kan vi kun oppnå ved å fordøye matvarer med sink, magnesium og proteiner (aminosyrer)
Mangel på sink og magnesium kan derfor øke risikoen for feil under kopiering og DNA-replikasjon.
Man kan ha normale mineralverdier på serum blodprøver, med lave intracellulære nivåer. Mer om dette her: «Er mangel på vitamin D egentlig magnesium mangel?»
Østrogendominans etter kreftbehandling
Etter kjemoterapi og strålebehandling vil immunforsvaret svekkes, noe som øker behovet for magnesium og sink for å støtte helbredelse og immunrespons. Det økte forbruket av sink kan føre til hormonelle ubalanser, inkludert østrogendominans, da sink er essensielt for progesteronproduksjon. I tillegg spiller sink en kritisk rolle i DNA-reparasjon og cellekopiering, noe som er spesielt viktig etter DNA-skader forårsaket av strålebehandling. Derfor kan ekstra inntak av sink være nødvendig for å opprettholde helse og forhindre ytterligere skader etter kreftbehandling. Dersom man ikke etterfyller med sink og magnesium vil det gå lengre tid å få bygget opp igjen immunforsvaret. Sink og magnesium er også helt sentrale for søvn.
Kan man resette systemet ?
Ja, det kan man. Og det finnes flere måter.
En viktig, men ofte oversett mekanisme i samspillet mellom stress, HRV og kvinnelig hormonbalanse, er hvordan ulike stressresponser påvirker kroppens to sentrale hormonsystemer: HPA-aksen, som styrer stressresponsen (altså hvordan kroppen reagerer på belastning), og HPG-aksen, som regulerer kjønnshormoner og reproduksjon (altså syklus, eggløsning og fertilitet).
Ved langvarig stress, der HRV over tid er lav, ser man en vedvarende aktivering av HPA-aksen. Dette fører til økt produksjon av kortisol (kroppens viktigste stresshormon), som igjen kan hemme produksjonen av kjønnshormoner.
Samtidig påvirker dette også kroppens betennelsessystem. Kronisk stress og forhøyet kortisol over tid kan bidra til økt produksjon av blant annet prostaglandiner (hormonlignende signalstoffer som blant annet regulerer smerte, inflammasjon og livmorsammentrekninger). Spesielt øker produksjonen av prostaglandiner som er knyttet til mer smerte, mer inflammasjon og kraftigere menstruasjonskramper, altså mer PMS og menstruasjonssmerter.
Kontrasten ser man ved akutte, kortvarige stressresponser – slik som ved intensiv fysisk aktivitet, kuldeeksponering eller sterke mestringsopplevelser. Under selve belastningen vil HRV naturlig falle, fordi det sympatiske nervesystemet tar over og øker nivåene av adrenalin. Dette er imidlertid en forbigående tilstand. I etterkant, dersom kroppen får tilstrekkelig restitusjon, skjer det ofte en parasympatisk “rebound”, hvor det parasympatiske nervesystemet blir mer aktivt, og HRV øker igjen. Dette er et tegn på god regulering og fleksibilitet i nervesystemet.
Denne typen stress kan fungere som en slags “reset” av kroppens systemer. Kortisol øker akutt, men har samtidig en betennelsesdempende effekt i denne fasen i motsetning til dersom det blir langvarig. Man får paradoksalt nok redusert produksjon av de mest smertefremmende prostaglandinene.
I tillegg spiller fettsyrene i kroppen en viktig rolle. Prostaglandiner lages fra fettsyrer, særlig arakidonsyre (en omega-6-fettsyre som ofte gir mer betennelsesfremmende signalstoffer) og EPA (en omega-3-fettsyre som gir mer betennelsesdempende signalstoffer). Når nivået av EPA er høyere, vil det konkurrere med arakidonsyre om å bli brukt i produksjonen. Resultatet er at kroppen lager flere “snillere” prostaglandiner og færre av de som gir smerte og kramper. Dette kan bidra til mindre inflammasjon og roligere respons i livmoren.
Det er vel ingen overaskelse at Sink og magnesium inngår i enzymene som bidrar til å lage de «snille» prostaglandinene ?
Det sentrale poenget er derfor at lav HRV ikke alltid betyr det samme. Ved kronisk stress kan lav HRV være et tegn på at kroppen er i en vedvarende alarmtilstand, hvor reproduksjon nedprioriteres til fordel for overlevelse. Ved akutt, meningsfull belastning kan derimot den samme midlertidige reduksjonen i HRV være en del av en sunn og adaptiv respons (altså en respons som gjør kroppen mer robust). Forutsatt god restitusjon kan dette føre til bedre balanse i nervesystemet, bedre regulering av hormoner og en reduksjon i inflammasjon. Dette viser at kroppen ikke bare reagerer på hvor mye stress vi utsettes for, men også på hvordan vi opplever det – og ikke minst om vi får tid og mulighet til å hente oss inn igjen etterpå.
Pusten er vårt sterkeste verktøy
Pusten kan faktisk overstyre nervesystemet. Når vi forlenger utpusten senkes HRV fordi det parasympatiske nervesystemet som fremmer avslapning aktiveres. Kroppen tolker da pusten som om «Du er trygg – Faren er over»
Hvordan komme i hormonbalanse og øke HRV ?
Vi trenger kobber, og mange har for lite. Det er imidlertid heller ikke uvanlig å ha for mye i forhold til sink. Dette kan være lurt å måle via Intracellulær mineralanalyse eller hos private aktører slik som LAB 1. Man kan også måle ceruloplasmin som er nødvendig for at fritt kobber skal fanges opp (fritt kobber er inflammatorisk).
Så, har du fått påvist kobberdominans bør du eliminere flest mulig av rotårsakene. Eksempler er mat som er rik på antinæringsstoffet fytinsyre, eller som er sprøytet med glyphosate som hindrer plantenes opptak av sink, mangan og jern. Dette er gjerne belgfrukter og kornvarer, mais og soya. Andre rotårsaker er blodsukkersvingninger, høykarbo/fruktose, hormonbehandling (HRT)/P-piller, kobberspiral, deodoranter, kosmetikk/Xenoøstrogener, solkremer, borrehull, sinkmangel, jodmangel, progesteronmangel, antibiotika, stress (kortisol), vegetarkost (kan gi høy kobber og lav sink), kvikksølv, aluminium, kadmium, svekket lever og/eller galleblære (overskuddsøstrogen fjernes via lever/galle), virus og/eller vaksiner (forbruker sink) , kjemoterapi (forbruker sink via immunforsvar) pesticider (kobber).
Dette bedrer hormonbalansen og øker HRV:
Stressmestring og tankens kraft
Tankene våre er med på å styre responsen i nervesystemet! Så det vi tillater oss å tenke/la oss påvirke av, vil også endre vår HRV. Stressmestringsteknikker som meditasjon, lydbad, yoga, Tai Chi og mindfulness kan redusere stressnivået. I tillegg påvirkes hjernens limbiske system av minner, lukter, lyder. Det er derfor en beroligende eterisk olje med aktive virkestoffer kan gi markant effekt på nervesystemet og HRV. Stressmestring og tankens kraft blir derfor et svært viktig verktøy for å sette oss over i hvilemodus slik at kroppen kan prioritere våre kjønnshormoner foran kortisol.
Døgnrytme i måltider
Bremsen («rest & digest») er på topp om morgenen. Derfor kan man med fordel spise frokost og tidlig middag. Seine middager og/eller kvelds gir negativt utslag på HRV. Så om du driver med faste kan du jo prøve å bytte fastevindu fra frokost til kveld og se hva som skjer med HRV ? Måltidene bør inneholde fett som gir kolesterol til hormonene og proteiner Begrens raske karbohydrater fordi blodsukkersvingningene dette medfører vil trigge adrenalin. Raske karbohydrater er sett i sammenheng med inflammasjon, insulinresistens, fettlagring og østrogendominans.
God søvnkvalitet
Tilstrekkelig søvn av god kvalitet er helt avgjørende for HRV. Følg en regelmessig søvnsyklus og sov i et mørkt, stille rom. Les mer i «Kan vi sove oss friske.»
Hydrering og elektrolytter
Vi er strømførende mennesker. Vi består av saltvann. Derfor trenger vi tilførsel av elektrolytter som natrium, kalium og magnesium for å unngå å øke adranalin. Les mer i «Tok vi feil om saltet»
.
Være mer ute i lysets farger
Eksponering for naturlig lys om dagen regulerer døgnrytmen. Utelyset har 7 farger/bølgelender og alle er like viktige for vår helse. Rødt lys kan stimulere mitokondriell aktivitet, noe som forbedrer energiproduksjon i cellene. Dette kan ha en indirekte effekt på hormonproduksjon. I tillegg reduseres stress slik at kroppen kan prioritere progesteron og testosteron i stedet for kortisol. Les mer i «Tok vi feil om lyset»
Regelmessig fysisk aktivitet & trening
Regelmessig fysisk aktivitet kan øke kroppens følsomhet for insulin, noe som gjør at cellene lettere tar opp glukose fra blodet slik at insulinresistens med påfølgende fettlagring reduseres. Mineralbalansering av krom sink og magnesium forsterker insulinfølsomheten. Med tanke på at østrogenoverskudd lagres i fett , vil fettreduksjonen i seg selv også kunne bidra til å redusere østrogendominansen
Merk at det finnes både positivt og negativt stress. Trening er intet unntak. Så her er det viktig å unngå å sette seg for høye mål og komme inn i overtrening. Det vakre med dette er at kun 5 minutter trening om dagen kan være udelt positivt. Aerob trening, HIIT, styrketrening og yoga kan alle forbedre metabolsk helse, hormonbalanse og HRT
Konkrete verktøy for å sikre hormonbalanse:
Fett (Forløper til hormoner, samt reduserer blodsukkerving og småspising)
Rene blodsukkervennlige råvarer med lite fytinsyre (korn/hvete, mais, soya)
Mineralrikt salt (Sikrer elektrisk ladning og hormonelle signaler)
Tilskudd av omega-3, sink, magnesium, bor og B6 i form av P5P
Oksytocin! Klemmer, øyenkontakt,intimitet,berøring – Stressreduserende
Ta 7 lange utpust – Det tar deg direkte ut av stressmodus og rett inn i restitusjon
Balanser sink/kobber ratio (Intracellulær mineralanalyse belyser dette) (LAB1 og Spektrofotometri)
Følg den biologiske klokken – Sikre dagslys og unngå blått lys om kvelden
Vær fysisk aktiv (øker testosteron)
Sikre bevegelse/flyt i lymfesystemet (Fjerning av overskuddsøstrogen)
Begrens fruktose og alkohol (Fjerning av overskuddsøstrogen via lever/galle)
Begrens xenoøstrogener fra mat: Glyphosate og embalasje med Bisfenol A/BPA
Begrens xenoøstrogener fra kosmetikk: Parabener, Ftalater, Triklosan
Begrens xenoøstrogener fra tannkrem: Triklosan
Noter ned din eggløsningsdato (+ 0,5 grad) og beregn tidspunkt for sikker sex
Dersom Hormonerstatningsterapi (HRT): Velg bioidentiske hormoner (Plaster belaster ikke lever)
Regelmessig sex – (Du kan ikke være kåt og flykte fra en tiger samtidig men sex øker faktisk midlertidig testosteron og et godt vorspiel øker lyst og reduserer stress. Utløsning er stressreduserende og mannens sperm er proppfull av sink.
Konkrete tiltak for å følge opp hormonbalansen
- Bruk HRV til din fordel – Reduser det som stresser – Lag små «nuet» pauser
- Følg opp basal morgentemperatur (Stiger når østrogendominansen reduseres)
- Mål din intracellulære tungmetall og mineralstatus -Balanser kobber og sink
- Blodprøver: Testosteron, progesteron/østradiol ratio, SHBG, C peptid, rT3/T3
Gratulerer med å ha kommet deg helt hit!
Denne artikkelen er skrevet av to kvinner med hjernetåke, som skyldes PMS hos den ene og overgangsalder hos den andre. Er du mann antar vi at du er svært omsorgsfull og kjenner til linken mellom sink og testosteron som vi kvinner har gått glipp av. Er du kvinne håper vi at du setter på en tangolåt og tar deg en dans, kåt som en tiger. Det er på tide å danse med liv og lyst og varierende hjerterytme. Og du?
Unn deg gjerne fett, mineralrikt salt og ikke minst; rødt kjøtt til dine hormoner.
Om forfatteren
Janne Steinsund er Kostveileder fra Tunsberg Medisinske Fagskole og har fagbrev innenfor kjemiprosess. Hennes store lidenskap er kroppens biokjemiske prosesser og evne til å komme i balanse.
Hennes interesse for ortomolekylær medisin kom etter en sykehusinnleggelse i 2007 der det ikke var mulig for konvensjonell medisin å finne en forklaring på hennes helseutfordringer, til tross for en rekke undersøkelser og blodprøver.
Hun fikk hjelp av to bioingeniører til å få tatt blodprøver og mineralanalyser via private laboratorium og erfarte da hvordan kroppen kunne reparere seg selv når den ble tilført det den manglet. Dette gjorde så sterkt inntrykk at hun sammen med bioingeniørene startet firmaet PositivHelse DA, som i samarbeid med anerkjente laboratorium utførte biokjemiske analyser i fullblod og vev.
«Hvorfor behandle symptomer når du kan behandle underliggende årsaker» var drivkraften til jentene fra PositivHelse.
Denne drivkraften har Janne nå tatt med seg inn i eget firma www.naturbalanse.no, som driver med formidling/foredrag, analysebasert kostveiledning, medisinsk Yoga, lydbad og soneterapi.
Janne er også ansatt i Equinor der hun arbeider med formidling og kompetansebygging.
Om forfatteren
Maren Kvalvaag-Westad har en mastergrad i ernæring fra Høgskolen i Oslo og Akershus med hovedfokus på småbarnsernæring.
Hun er også utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole og driver sitt eget firma der hun tilbyr kostholdsveiledning.
Maren er kvalitetsansvarlig for kosttilskuddselskapet SanOmega hvor hun driver med utvikling av kosttilskudd og utarbeiding av fagtekster. Jobben innebærer en stor del formidling og undervisning av fagkunnskap på ernæringsområdet.
Tidligere har hun vært aktiv konkurransesvømmer på nasjonalt nivå og har deltatt i internasjonale konkurranser. Interessen for idrett gjorde at hun også har utdannelse innenfor idrett og friluftsliv.
Maren er redaktør for Caluna. Hun ønsker her å formidle et helhetlig bilde av helse.
Referanser
Barnes, B. O. (1976). Hypothyroidism: The unsuspected illness. Harper & Row.
Bredesen, D. E. (2017). The end of Alzheimer’s: The first program to prevent and reverse cognitive decline. Avery.
Brzozowska, M. M., Sainsbury, A., Eisman, J. A., Baldock, P. A., & Center, J. R. (2013). Hormonal regulation of bone metabolism in women. Endocrine Reviews, 34(4), 658–690.
Carré, J. M., & Olmstead, N. A. (2015). Social neuroendocrinology of human aggression: Examining the role of competition-induced testosterone dynamics. Neuroscience, 286, 171–186.
Chrousos, G. P. (2009). Stress and disorders of the stress system. Nature Reviews Endocrinology, 5(7), 374–381.
Ding, E. L., Song, Y., Malik, V. S., & Liu, S. (2006). Sex differences of endogenous sex hormones and risk of type 2 diabetes. JAMA, 295(11), 1288–1299.
Farrell, E. (2012). The menopause: A comprehensive guide. Routledge.
Hall, J. E. (2021). Guyton and Hall textbook of medical physiology (14th ed.). Elsevier.
Kamenov, Z., & Gateva, A. (2020). Zinc and endocrine function. Endocrine, 69, 1–9.
Kiecolt-Glaser, J. K., McGuire, L., Robles, T. F., & Glaser, R. (2002). Emotions, morbidity, and mortality: New perspectives from psychoneuroimmunology. Annual Review of Psychology, 53, 83–107.
Kivimäki, M., & Steptoe, A. (2018). Effects of stress on the development and progression of cardiovascular disease. Nature Reviews Cardiology, 15, 215–229.
Lombardi, G., Zarrilli, S., Di Somma, C., et al. (2001). Role of sex hormones in the regulation of bone metabolism. Clinical Cases in Mineral and Bone Metabolism, 1(1), 9–14.
McEwen, B. S. (2007). Physiology and neurobiology of stress and adaptation. Physiological Reviews, 87(3), 873–904.
Miller, W. L., & Auchus, R. J. (2011). The molecular biology, biochemistry, and physiology of human steroidogenesis. Endocrine Reviews, 32(1), 81–151.
Panay, N., & Fenton, A. (2010). Premenstrual syndrome and premenstrual dysphoric disorder. Obstetrics, Gynaecology & Reproductive Medicine, 20(9), 257–262.
Pizzorno, J. (2015). Zinc deficiency is widespread and affects health and well-being. Integrative Medicine, 14(2), 30–39.
Rosen, C. J. (2013). Primer on the metabolic bone diseases and disorders of mineral metabolism (8th ed.). Wiley-Blackwell.
Shaffer, F., & Ginsberg, J. P. (2017). An overview of heart rate variability metrics and norms. Frontiers in Public Health, 5, 258.
Thayer, J. F., Åhs, F., Fredrikson, M., Sollers, J. J., & Wager, T. D. (2012). A meta-analysis of heart rate variability and neuroimaging studies. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 36(2), 747–756.
Volek, J. S., & Phinney, S. D. (2012). The art and science of low carbohydrate living. Beyond Obesity.
Wang, Y., & Zhao, L. (2010). Zinc and bone metabolism. Journal of Nutritional Biochemistry, 21(3), 165–173.
The Role of Zinc in Selected Female Reproductive System Disorders – PubMed
A meta-analysis of zinc levels in breast cancer – PubMed
[Utility of the copper/zinc ratio in patients with lymphoma or acute or chronic leukemias] – PubMed
Zinc and Diabetes: A Connection between Micronutrient and Metabolism – PubMed
Zinc and copper levels in premenstrual syndrome – PubMed
Effects of simplified lymph drainage on the body: in females with menopausal disorder – PubMed
Lara Briden: «The Period Repair Manual» (2020)
Lara Briden: «Hormone Repair Manual» (2021)
Jessie Inchaupse: Glukoserevolusjonen
Torkil Færø: Pulskuren
Knut Flytlie – Vitaminrevolusjonen
Dr. David Watts: Trace Elements and other essential nutrients
