Artikkelen er skrevet av Mat & atferd v/ Eva Fjeldstad
Cøliaki er en kronisk sykdom der tarmtottene i tynntarmen blir ødelagt på grunn av en
inflammasjon. Denne betennelsen skyldes en reaksjon på gluten. Men man kan også
ha en proteinintoleransereaksjon på proteinet gluten uten at man har ødelagte
tarmtotter. Det tredje er at man kan reagere på andre proteiner som er i kornet i
tillegg til glutenet.
Cøliaki
De som har cøliaki har ofte symptomer som diaré, ofte og hyppige avføringer, vond
lukt fra avføringen og magesmerter i tillegg til at de kan ha problemer med
næringsopptaket fordi tarmtottene er ødelagt. Men symptomene er svært forskjellige,
og er langt fra alltid knyttet til magen. Slitenhet, økt søvnbehov og
atferdspåvirkning er faktisk blant de vanligste symptomene ifølge Norsk
Cøliakiforening.
NHI opplyser at ca 20% har en cøliaki uten særlige fordøyelses-symptomer altså en
«stille» cøliaki.
I slike tilfeller kan det ta lang tid før sykdommen blir diagnostisert. Diagnostiseringen
begynner med ulike blodprøver, og omtrent alle som har cøliaki, har vevstypene
HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8.1. Har man ingen av disse vevstypene, er det meget lite
sannsynlig at man har cøliaki. Men nesten 40% av befolkningen har en av disse
vevstypene uten noen gang å få cøliaki – så dette er ikke en tilstrekkelig test for å
fastslå om man har denne reaksjonen på gluten eller ikke.
Vanligvis blir det derfor også tatt såkalte serologiske blodprøver tidlig i utredningen
både av barn og voksne. Blant de mest brukte er en test på et antistoff (IgA-TG2).
Nesten 100 prosent av de med positiv test på dette antistoffet, vil vise seg å ha
cøliaki.
I siste instans er det en undersøkelse som viser om du har ødelagte tarmtotter som
gir diagnosen cøliaki.
Annonse:
Vil du lære mer om sammenhengen mellom kosthold og psykisk helse?
Hva om du ikke har de "riktige" blodprøvesvarene?
Forskning antyder at 1-2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki, kan vi lese
på cøliakiforeningens side.
For rundt 10 år siden, ble det antatt at det var 1%.
Dette bekrefter at stadig flere utvikler cøliaki/reagerer på gluten, noe mange leger
også erfarer ved at stadig flere kommer og opplyser at de har problemer de antar er knyttet til korn/hvete. Men de som reagerer på gluten, trenger ikke ha en reaksjon
som ødelegger tarmtottene og gir diagnosen cøliaki.
De som ikke har hatt «riktige» svar på blodprøvene har adskillige ganger opplevd
leger som mener at det er psykiske årsaker til plagene. Dette handler ofte om at de
fleste leger ikke har verktøy til å finne årsaken/e til mageproblemene når pasientene
ikke har de «riktige» prøvesvarene.
Som sagt kan cøliaki gi adferdspåvirkning – og det blir viktig å presisere at reaksjon
på korn/gluten kan være årsaken til psykiske problemer og ikke at psyken er årsak til
de fysiske problemene. Men som vi skal se, så kan det være ulike reaksjoner på
glutenet og de andre kornproteinene som er årsaken(e).
Gluten
Proteinet i hvetemel består av 80-90% glutenproteiner, omtrent likt fordelt mellom
gliadin og glutenin.
Det er gliadinet i glutenet det reageres på når man har cøliaki. I tillegg er det altså 10
– 20% av proteinene som ikke er gluten.
Når du leser om gluten, ser du at alt korn unntatt havre inneholder gluten. Leser du
på nettsiden til «Brød og korn», kan du lese at gluten fra hvete tilsettes brødbaksten
for å gjøre brødet luftig og at det er gluten fra hvete som gi de beste
bakeegenskapene.
Du kan også lese «Enkelte hevder at eldre hvetesorter er bedre i forhold til gluten
enn vanlig moderne hvete. Det finnes imidlertid ingen vitenskapelige holdepunkter for
dette.
Spelt, emmer og andre eldre hvetesorter har bare en litt annen
glutensammensetning.
Det er likevel flere som opplever at fordøyelsen deres tåler eldre kornsorter bedre
enn hvete – nettopp fordi de har et mykere og litt annerledes gluten.
Hveten vi har i dag har blitt krysset fram siden 60-tallet for stadig å få bedre
bakekvalitet – hvilket innebærer nettopp et hardere gluten som er vanskeligere å
spalte til aminosyrer i fordøyelsen. Når man i tillegg tilsetter dette harde glutenet i
omtrent alt bakverk, er det ikke usannsynlig at dette er årsaken til at mange får
problemer med gluten og fordøyelsen.
Ikke-cøliakisk glutenintoleranse.
Per Brandtzæg som har vært professor ved Universitet i Oslo i flere tiår, har blant
annet forsket på tarmslimhinnene i kroppen vår.
På Økoveka i Nord-Trøndelag i 2012 hadde han et foredrag om tarmhelse der han sa
at det nå finnes holdepunkter for å hevde at redusert slimhinnebarriere i tarmen kan være grunnlag for flere sykdommer som cøliaki, allergi, astma og en del problem i sentralnervesystemet og andre organer.
Per Brandtzæg var også i et av underutvalgene til Vitenskapskomiteen for
mattrygghet i forbindelse med VKM-rapporten om forskjeller på økologisk mat og
konvensjonell mat som kom våren 2014. Han uttalte i den forbindelse at det er
endringene i proteinet i matkorn som kan gi sykdom som likner cøliaki uten at
pasientene har den rette sykdomsgenetikken.
I artikkelen «Forskjellen på melkeallergi og melkeproteinintoleranse» på
matogatferd.no, kan du lese om hvordan kroppen kan reagere på proteiner (med
melk som eksempel) og danne blant annet IgG og IgA.
Dersom du ikke får en reaksjon med ødelagte tarmtotter av proteinet gluten, kan du
likevel reagere på gluten som beskrevet i den artikkelen. Det vil i praksis si at om du
har en IgA-reaksjon på gluten, kan du få en irritasjon i tarmslimhinna uten at
tarmtottene blir flatet ut. (Antistoffet IgA-TG2 som er nevnt over, er en mer spesifikk
IgA- test enn den som jeg har snakket om og som viser et antistoff som spesifikt
angriper tarmtottene.)
Med en «vanlig» IgA-test med reaksjon på hvete, kan du få lignende symptomer fra
tarmen med irritasjon, diaré osv., men da uten ødelagte tarmtotter.
Du kan også ha en IgG-reaksjon som kan føre til at tarmen blir angrepet – slik ethvert
organ kan bli angrepet av immunkompleksene som danner seg når du har en IgG-
reaksjon. Mykere gluten er som sagt lettere å spalte opp i aminosyrer og gir heller
ikke like stor grad av zonulin som hardt gluten – og irriterer derfor tarmen i mindre
grad.
Det er også andre måter å reagere på gluten. Rundt 0,1 % av befolkningen har
hveteallergi. Dette er en IgE-reaksjon. Ved inntak av hvete kan dette gi raske og
potensielt livstruende symptomer. Men i denne artikkelen snakker vi mer om de som
har forsinkede reaksjoner og langvarige og mer konstante problemer.
Reaksjon på andre proteiner enn gluten i korn.
Vi skal heller ikke glemme de andre proteinene i kornsortene. Som sagt er det
eksempelvis 10 -20 prosent av proteinene i hvete som ikke er gluten.
Proteinintoleransetester (gjelder testene til EU-Biotek) viser reaksjon på IgA og IgG
når det gjelder både gluten, gliadin og hel hvete, bygg, rug og spelt. Det viser seg at
mange kan ha en større reaksjon på hele hvetekornet, eller på en av de andre
kornsortene, enn på gluten. Det betyr at det er de andre proteinene i kornet det
reageres på.
Konsekvenser
Du kan ha en reaksjon på gluten som fører til ødelagte tarmtotter/cøliaki. Du kan ha
omtrent identiske symptomer på grunn av en proteinintoleranse mot gluten uten å ha
ødelagte tarmtotter.
Det antas at det er ca. 7-8 % som reagere på gluten uten å ha cøliaki. Da vil du også
bli bedre om du spiser glutenfrie matvarer. Men om du har en reaksjon på de andre
proteinene i korn, trenger du ikke bli bedre av glutenfri mat.
Cøliaki vil i all hovedsak føre til fordøyelsesproblemer og dårlig næringsopptak med
de konsekvensene det har med lite energi, slapphet og psykiske problemer av
ernæringsmessige grunner.
En IgA-reaksjon vil kunne føre til irritasjoner av tarmslimhinna med omtrent identiske
reaksjoner, men uten ødelagte tarmtotter. En proteinintoleranse på både gluten og
de andre proteinene i korn, kan på grunn av IgG-reaksjoner også føre til ulike
psykiske problemer som uro, konsentrasjonsproblemer, depresjon og aggresjon.
Om forfatteren
Eva Fjeldstad har vært opptatt av sammenhengen mellom mat og helse i snart 40 år. Siden 2005 har hun arbeidet med fysiske og psykiske fordøyelsesrelaterte helseproblemer. Hun har skrevet to bøker om temaet: «Takk for Maten?» Og «Takk for maten!» og driver nå utstrakt kurs- og foredragsvirksomhet. Hun har også laget nettkurs om tarmhelse.
Eva Fjelsdstad har undervist terapeuter i testanalyser av forsinket matvareallergi og har forelest ved Tunsberg Medisinske Skole, Biopatutdanningen. Eva er også sosionom, har lederutdanning fra BI, og hun hadde ulike lederstillinger i Kriminalomsorgen i over 20 år før hun begynte å studere medisin og utdannet seg til homeopat.
Annonse: