PET/CT er en av de mest avanserte billedundersøkelsene som finnes for å både stille kreftdiagnosen og vurdere effekt av behandling. Dette skriver kreftforeningen på sine nettsider om selve undersøkelsen: «Før PET/CT-undersøkelsen blir det sprøytet et radioaktivt legemiddel med sukkerstoffer inn i armen. Kreftceller tiltrekker seg sukker – dermed hoper stoffet seg opp der det er kreftceller. Dette vil synes på bildene og være hensiktsmessig for å skille kreftceller fra andre celler.» (1)
Men er ikke kreft forutbestemt av vårt DNA ?
PET scan tar utgangspunkt i den såkalte «Warburg effekten» etter Otto Warburg, som oppdaget at når cellene får dårlige arbeidsforhold/ lite oksygen, går de over til energiproduksjon uten behov for oksygen, der drivstoffet hovedsakelig er fermentert glukose. I de senere årene er det flere og flere forskere som tar utgangspunkt i Otto Warburg sin oppdagelse. Den internasjonalt anerkjente kreftforskeren Thomas Seyfried sier at kreft er en stoffskiftesykdom der våre energikraftverk, mitokondriene, er svekket og går over til fermentering for å overleve. Sukker/glukose eller glutamin er da det eneste drivstoffet kreft kan næres av (55). Han sier videre at DNA mutasjoner er et RESULTAT av svekkede mitokondrier og ikke rotårsaken til kreft.
Våre energikraftverk, mitokondriene, omdanner næring fra maten vi spiser og oksygenet vi puster til energi i form av ATP. I denne prosessen produseres det også avfallsstoffer som foreksempel C02, som vi puster ut. Raffinerte karbohydrater gir økt metabolsk avfall, økt karbonutslipp og mer frie radikaler. Dette kan skade våre mitokondrier dersom vi mangler råvarene som kan balansere dette.
Hvis kreft elsker sukker - Hva skjer om vi fjerner det ?
Våre energikraftverk, mitokondriene er faktisk spesielt utformet til å bruke fett som energi. Fett gir også mye mer energi (ATP) per molekyl enn sukker. Hjertet bruker nesten utelukkende fettsyrer til energi (2).Fett er forløperen til våre hormoner. Hjernen består av 70 % fett. Kroppen vår kan rett og slett ikke leve uten det sunne fettet. Årsaken til dette er vår anatomi og fysiologi. Vi er bygd opp av celler og alle våre cellemembraner er bygd opp av fettsyrer.
Når man går over til det sunne fettet og bytter de fargeløse raffinerte karbohydratene med fargerike, næringstette og lavglykemiske karbohydrater , vil blodsukkersvingninger avta. Behovet for insulin reduseres og vi unngår å utvikle insulinresistens, som er sett i sammenheng med inflammasjon/sykdom og kreft (24). Insulin er i tillegg et fettlagringshormon. Det er derfor man typisk opplever markant vektreduksjon når man går over til lavkarbo/høyfett. Insulinbehovet reduseres. Når man i tillegg opplever at energien varer lengre, reduseres behovet for småspising mellom måltider.
Dette betyr i praksis at ved lavkarbo/høyfett vil vi i større grad faste mellom måltidene. Ved å faste mellom måltidene rekker tarmen å rense seg. Denne rensingen kalles for det migrerende motorkompleks, eller “børstebilen” på godt norsk (ref. Marit Kolby).
Kan kroppen vår spise opp egne kreftceller ?
Under langvarig faste starter kroppen en type søppeltømming/selvspising på cellenivå som på fagspråket kalles autofagi (3,4,5,6).Det geniale med autofagi er at kroppen er så smart at den FØRST spiser opp syke og skadde celler. En celle som er tilintetgjort kan ikke spres ukontrollert.
Ved søvn og faste får våre indre organer mulighet til «selvrenselse» og restitusjon. Noe som gir et helt annet utgangspunkt for evnen til å fjerne giftstoffer og dermed sikre et friskere cellemiljø. De som faster i forkant av cellegiftkurer, opplever derfor også typisk mindre bivirkninger (7).
Ernæring er ikke en stor del av medisinstudiet (ca 6 timer), men at flere og flere leger nå tilegner seg kompetanse og kunnskap rundt oppdatert forskning, bidrar til å få frem helsepotensialet rundt lavkarbo/høyfett og faste.
Når man kan se det med egne øyne
I boka “Fri fra kreft”, skrevet av nordmannen Terje Toftenes, kan vi lese om årsakene til at han ble frisk. Han kunne også se med egne øyne hvordan tiltak som forbedrer miljøet rundt mitokondriene påvirket kreftsvulstene utenpå huden. De økte i størrelse når han tilførte raske karbohydrater. Da han han fjernet raske karbohydrater fra kostholdet ble kreftsvulstene synlig redusert (15) .
88 prosent av de som blir friske har byttet kosthold
I boka “Cured” intervjuer Dr. Jeff Rediger mennesker som har opplevd «spontan remisjon»* . Det klare fellestrekket i de fleste tilfeller er livsstilsendringer innenfor kosthold og stressmestring. I en analyse av 200 mennesker som ble fri fra kreft, hadde hele 88 % lagt om kostholdet (44).
Hva er spontan remisjon?
Spontan remisjon er når en pasient blir frisk eller friskere fra sykdom, uten at man kan forklare det med typen behandling som blir gitt.
Når det gjelder kreft snakker man vanligvis om en reduksjon i størrelsen på svulsten.
Våre mitokondrier styrer celledelingen, som er ute av kontroll ved kreft
Hva er de beste råvarene vi kan gi våre mitokondrier ?
Hvor mye energi våre kraftverk produserer er i hovedsak et resultat av 2 faktorer: Mat (Drivstoff/Brensel) og pusten vår (tilgang på luft). Den mest effektive måten å øke tilgang til luft på er å puste: Være i fysisk aktivitet, være ute i frisk luft/natur, trene, HIIT eller Yoga
Mitokondrier trenger mat som holder dem (oss) friske. En eneste celle kan inneholde hundretalls mitokondrier som omdanner næringsstoffer til energi (ATP), gjennom en serie kjemiske reaksjoner. Energiproduksjonen krever omkring 26 vitaminer, mineraler og enzymer. Næringsfattig mat vil derfor kunne føre til redusert ytelse/sykdom (75).
Forskning viser også at Long Covid, Alzheimer, ALS, ME, Hjerte/kar, Type 2 diabetes/overvekt er linket til svekkede mitokondrier. (55,56,57,58,84,85). Det er mitokondriene som styrer celledeling og den programmerte celledøden (apoptose). Ved skadde mitokondrier blir energiproduksjonen for lav til å «aktivere bryteren» for programmert celledød (15,46,47).
Hva skjedde da vi byttet salt med sukker og fett med karbohydrater på 50-tallet? - Hadde vi mange tilfeller av kreft før dette?
Kan det være en grunn til at hjertet vårt utelukkende vil ha mettet fett ? Tok vi feil om saltet ? På 50 tallet ble fettet erstattet med prosessert mat og lightprodukter. Samtidig tok sukkeret over for saltet. Hva skjedde med livsstilssykdommene etter dette? Grafene i illustrasjonen (91, 92) viser sukkerinntaket i Storbritania og USA sammenliknet med fedmestatistikken (venstre) og resultatene fra de 22 landene som var med i den kjente “Seven Countries Study”, der kun 7 av landene ble publisert.
Derfor er stressmestring helt sentralt for å bli frisk
Når man reduserer oksygentilførsel til mitokondrier, reduses utbyttet i celleåndingen og det kan dermed hope seg opp med avfallsstoffer som kan skade mitokondriene. Linken mellom stress og kreft er dokumentert i forskning (10). I boka til Dr Jeff Rediger “Cured” var et viktig fellestrekk for de som ble friske at de endret livet radikalt i forhold til stressmestring. Når vi stresser mindre, puster vi bedre. Han trekker blant annet frem effekten av yoga hos dem som ble friske. Forskning viser også at yoga har gunstig innvirkning på mitokondrier (53). MediYoga er forskningsbasert og på full fart inn i Norge. Det som er så spesielt med denne yogaformen er at pusten og vagusnerven står helt sentralt og man får derfor den beroligende effekten på nervesystemet. Dette ser man også typisk på en garminklokke under MediYoga og på søvnmønsteret påfølgende natt.
Kan stressmestring øke levealder ?
Ved kronisk stress vil kortisol hemme cellenes evne til å aktivere enzymet telomerase. Dette enzymet oppregulerer telomerer – små strukturer som sitter ytterst på kromosomene, og er den delen av DNA som er relatert til aldring. Hver gang en celle deler seg, blir telomerene kortere. I en norsk studie tok forskerne for seg 425 pasienter med kronisk stress og sammenliknet med kontrollgruppe. De med kronisk stress hadde kortere telomerer. Nobelprisvinneren Elizabeth Blackburn har dokumentert at en av grunnøvelsene i MediYoga, gir 43 % økt aktivitet i telomerase enzymet (86,87).
I Sverige får man MediYoga på resept. For et menneske som har fått en hvilken som helst alvorlig diagnose vil det alltid være gunstig å få tilgang på et verktøy for stressmestring. MediYoga rettes i større grad mot pusteøvelser og utføres av helsepersonell og kan tilpasses den enkeltes helseutfordring.
Stress svekker tilgangen til mitokondrienes drivstoff
Ved stress er det sympatiske nervesystemet i beredskap og fordøyelsen er “slått av” (fight/flight).
Vi trenger å komme over parasympatisk dominans om vi skal sikre aktivert fordøyelse via vagusnerven. Stress reduserer opptaket av næring fra maten. Dette igjen vil gå utover mitokondrienes funksjon.
Det er derfor viktig at vi er avslappet når vi fordøyer for å sikre at vi får tilgang til alle byggeklossene som kan gjøre oss friske.
Blodsukkersvingninger ER stress!
Som nevnt linker forskning stress til kreft (10). Det er viktig å være klar over at blodsukkersvingninger kanskje er noe av det mest stressbelastende vi kan påføre oss selv, i tillegg til egne krav og krav fra omverden. Kroppen vår kan dessverre ikke skille mellom stresset vi påfører via raffinerte karbohydrater/blodsukkersving og det stresset du opplever når du er for sein til å hente ungene i barnehagen, eller når du føler en hvilken som helst form for tap av kontroll eller frykt. HPA-aksen* aktiveres uansett og du settes i stressmodus (fight or flight) for å kunne håndtere “faren” raskt. Dette er en livsviktig overlevelsesmekanisme designet for kortvarig stress.
Hva er HPA-aksen*?
HPA-aksen kalles også for stressaksen. Den er et system av hormoner som blant annet dannes i binyrene og hjernen. Kortisol og adrenalin er eksempler på stresshormoner som dannes her. Det er altså denne aksen som bestemmer hvordan vi reagerer på stressituasjoner (SNL).
Under stress forstyrres søvnen vår. Ved kronisk stress forbruker det autonome nervesystemet beroligende mineraler som er helt sentrale for våre mitokondrier. Når stresset blir kronisk og mineraler som krom og magnesium forbrukes i større grad, vil insulinfølsomhet avta og man vil typisk kunne oppleve økt sukkersug med påfølgende blodsukkersvingninger (19,20,21,24,26,67,69, 70,71).
Dette kommer i tillegg til at sukker kan medføre dysbiose i tarmen og dermed svekke tarmbakterienes naturlige B-vitamin produksjon, som våre mitokondrier så sårt trenger. Mangel på vitamin B6 er linket til både kreft, søvnmangel, ADHD, IBS, alzheimer, diabetes, autisme og en rekke autoimmune sykdommer (4,36,37,38,39,40,41,42,43).
Annonse:
Ketoboosteren
inSANe C8
Vi kan enkelt måle vårt stressnivå
Vår tilgang på de beroligende mineralene inne i våre celler kan måles ved hjelp av spektrofotometri. Men det finnes en enda enklere metode å måle vårt stressnivå som er lett tilgjengelig for oss alle. Den norske legen Torkil Ferø, har nylig gitt ut boka “Pulskuren” der han beskriver hvordan du kan overvåke det autonome nervesystemet ved å lese av variasjon i hjerterytmen på en pulsklokke. Du ser da HVA som stresser DEG slik at du kan sette inn tiltak FØR symptomene kommer. Ferø skriver også om hva som stresser oss mennesker, og siden vi mennesker er unike kan dette variere fra menneske til menneske, men noen viktige fellestrekk er relasjoner, alkohol (fermentert sukker), søvnmangel og kosthold.
Jeff Rediger trekker også frem relasjoner som et viktig fellestrekk for de som ble frisk fra kreft. Det å få lov å komme til et miljø der man kjenner tilhørighet og kun er omgitt av medmennesker med reell tro på helbredelse, og som støtter tiltakene rundt kosthold og stressreduksjon, kan være undervurdert.
En pulsklokke kan måle variasjon i hjerterytmen (HRV) – Jo større variasjon- desto mindre stress
Kan vi sove oss friske ?
I boka ” Hvorfor vi sover” av søvnforsker Matthew Walker (74) skriver han om hvordan søvnmangel dobler vår risiko for kreft. Ved mangel på søvn reduseres våre NK celler. De kan sprøyte inn et protein i kreftceller som dreper kreft. I artikkelen “Kan vi sove oss friske“ kan du lese mer om forskningen til Matthew Walker og alle tiltakene vi kan sette inn for å sikre den beste søvnen. Det kanskje viktigste tiltaket kommer med maten vår, og det er byggeklossene til det søvnfremmede hormonet melatonin.
Søvnen/melatonin kommer med maten vår
For å kunne produsere det søvnfremmende hormonet melatonin, trenger vi lykkehormonet serotonin – For å produsere serotonin trenger vi tryptofanrike matvarer som råvare og en velfungerende tarmflora.
I tillegg trenger vi god magesyre med lav pH for å spalte proteiner til aminosyrer som for eksempel tryptofan.
Melatonin er sluttproduktet vi får DERSOM vi ikke er stresset når vi spiser og har tilgang til vitaminene og mineralene som inngår i enzymene. (Blå bokser)
Legg merke til at magnesium sink og B vitaminer er en forutsetning for de biokjemiske reaksjonene
Karbohydratrikt raffinert kosthold tilfører i mindre grad det vi trenger, og forbruker også mineralene
Kan melatonin og søvn beskytte oss mot kreft ?
Melatonin er en forutsetning for søvn og produseres i mitokondriene. I tillegg støtter melatonin ATP-syntesen (energiproduksjonen). Men visste du at melatonin også fungerer som en potent antioksidant inne i mitokondriene (61)? Mat med raske karbohydrater tilfører ikke byggeklossene til melatoninproduksjonen i samme grad, og mitokondriene kan dermed bli sårbare (60,61). At skiftansatte har økt forekomst av kreft og brystkreft (73) kan være relatert til den reduserte melatoninproduksjonen de får når de utsettes for lys på tidspunkt melatoninproduksjon burde vært høyt. Det kan også være relatert til det faktum at skiftarbeidere opplever økt søtsug og dermed er utsatt for blodsukkersvingninger. Melatonin beskytter mot kreft (73) og motvirker at svulster utvikler seg (72). Det samme gjør jod (71). I boka “The Iodine Crisis” (71), forteller Lynne Farrow om hvordan jod gjorde henne frisk fra brystkreft. Mangel på jod er også linket til en rekke andre kreftformer (70). Jodmangel er et ganske vanlig funn i spektrofotometrianalyser. Det er viktig at man kjenner til selenstatus før man starter på jod tilskudd. Både Selen, jod, Sink og magnesium kan måles via spektrofotometri, sammen med andre sentrale mineraler og tungmetaller.
Hva spiser vi ?
Når spiser vi ?
Når maten frem?
Kosthold og ernæring handler like mye om NÅR vi spiser som HVA vi spiser. Men det er HVA vi spiser som bestemmer NÅR vi blir sultne igjen og i hvilken grad maten kan fordøyes. Andre faktorer som har stor betydning for vår evne til å fordøye er stress/pust, tanker, frykt, tarmflora, tarmpermeabilitet og blodtype/ immunforsvar. Vi må heller ikke glemme viktigheten av å begrense de negative effektene av E-stoffer og medikamenter som dreper tarmflora (antibiotika) eller syrenøytraliserende medikamenter som “slår av” fordøyelsen.
Når vi spiser skjer det en livsviktig transformasjon – Mat blir til våre celler – Som igjen blir til oss (hårceller, hudceller, leverceller, muskelceller osv.) Denne transformasjonen er så viktig at over 70 % av vårt immunforsvar omkranser tarmene, for å sikre at kun ferdig nedbrutte substanser får lov til å entre vår blodstrøm og forsyne våre celler og mitokondrier. Det betyr at dersom vår tarmflora er i balanse og maten fordøyes uten å belaste immunforsvaret, har drivstoffet den beste forutsetning for å nå frem til våre mitokondrier.
Vi er det vi spiser
Det er en stor fordel om vi tar vare på vår tarmflora. Den tar hånd som siste rest av fordøyelsen og samarbeider med våre mitokondrier (62)
En frisk tarmflora vil produsere B-vitaminer til våre mitokondrier. Lege og forsker Thomas Rau tar i mot kreftpasienter på sin institusjon i Sveits og sier ” De fleste kreftpasientene er tarmvrak” (46)
Vi er DET VI FORDØYER av det vi spiser.
Vår erfaring i møte med mennesker som har tarmproblemer eller diagnoser som IBS, SIBO eller lekk tarm (høye zonulinverdier) og/eller energisvikt/ME/mitokondriesvikt: De har har alle et klart fellestrekk – Symptomene ble utløst etter antibiotika eller stress. Begge deler påvirker i stor grad vår tarmflora som i forskning knyttes til våre mitokondrier (66 og 67). Det påvirker også tilgangen til mineralet magnesium som inngår i 600 enzymatiske prosesser. Når vi spiser raffinerte karbohydrater eller stresser, forbrukes mineralet i større grad enn vi klarer å fordøye/ tilføre via kosten, og vi får de typiske symptomene på magnesium mangel (89).
Måleusikkerhet knyttet til magnesium
Det finnes ingen optimal måling på magnesiumstatus. Per dags dato er den beste testen for å måle magnesiumstatus den som måler i røde blodceller, altså intracellulært. Denne testen heter Magnesium RBC. I det offentlige helsevesenet måler man magnesium i serum. Kroppen vil alltid prioritere nok magnesium i blodet. Derfor vil en serumprøve sjeldent vise lave nivåer. Magnesium RBC kan bestilles hos flere private aktører. Du kan også måle magnesium via Spektrofotometri. Da ser man også den viktige balansen og samspillet med alle de andre mineralene. Dette gjøres også hos private aktører.
Illustrasjon av Maren Kvalvaag-Westad over hvilke mineraler du finner på innsiden og utsiden av cellen. Om legen bør rekvirere prøve fra røde blodceller eller i serum (Sentrifugert prøve) avhenger derfor av hvor mineralet er (88) . I dag måles nesten alle mineraler i serum (plasma) selv om mange av mineralene befinner seg i de røde blodcellene (Fullblod). For å få gjort disse prøvene må de leveres til private laboratorier, slik som for eksempel Lab1. Typisk i det offentlige helsevesenet er at det måles i plasma.
Annonse:
Miljøet inni oss
I tillegg til at sukker nærer kreftceller, lager også glykolysen mer frie radikaler og metabolsk avfall. Hvis avfallsstoffer hoper seg opp eller for mange frie radikaler genereres og ikke nøytraliseres av antioksidanter, kan mitokondriene skades. Det er mitokondriene som styrer celledelingen (15).
Ved å fjerne mat vi ikke tåler, ultraprossesert mat og syredannende mat, endres også ph i cellemiljøet fra surt til basisk. Noe som er positivt for å forebygge kreft (8,9). NB! Syre/base-miljøet i blodet er strengt regulert – Det er ikke det vi snakker om her. Vi snakker om miljøet inne i cellene som påvirkes av:
- Kostholdet
- Vår tarmflora
- Tilgang på frisk luft
- Søvn og restitusjon
- Tankens kraft/stress
- Tilgang på mineralrikt vann
Mitokondrier er utformet for å produsere vann når de fungerer optimalt. Jo mer vann vi produserer i mitokondriene, jo sterkere er batteriet vårt. Intracellulær vannproduskjon under prosessen av celleånding er hovedkilden til kroppsvann. Vann renser oss og er helt avgjørende for god helse . For at vannet vi tilfører skal komme inn til våre celler, trenger vi elektrolyttene. For lite salt senker spenningspotensial over cellemembran. Dette kan gi energisvikt, slapphet, kvalme, hodepine, svimmelhet, ustøhet,konsentrasjons og hukommelsesansvar. Se også Tok vi feil om saltet ?
Hva skjer dersom tiltakene settes inn tidsnok ?
I tillegg til at Pet Scan anerkjenner det at kreft elsker sukker, er kreft nå anerkjent som en livsstilssykdom. Det er derfor viktig å sette inn tiltakene FØR sykdom oppstår, og i allefall når diagnosen er et faktum. Vi anbefaler på det varmeste å lese boka « Fri fra kreft» av Terje Toftenes fordi boka belyser bakenforliggende årsaker til dårlig cellemiljø/sykdom og hvordan tilstrekkelig innsyn, kunnskap og økt forståelse kan gi oss motivasjon til å ta grep tidsnok:
5 viktige fellestrekk hos de som blir fri fra kreft
- De får diagnosen eller symptomene tidsnok til å kunne utføre en endring
- De får innsyn og kunnskap og dermed reell tro på tiltakene de setter inn:
- De fjerner syke celler og avgifter systemet (faste)
- De bytter kosthold (endrer cellemiljø)
- De fjerner stressbelastning / øker egen evne til å håndtere stress
- Noen kombinerer overnevnte tiltak med stråling basert på funn ved PET/Scan
Andre viktige fellestrekk
De andre livsstilssykdommene som koronar hjertesykdom, hjerteinfarkt, hjerneslag, høyt blodtrykk, type 2 diabetes, KOLS, benskjørhet, overvekt, linkes til svekkelse i mitokondrier i forskning: (55,56,57,58) De linkes også til mangel på det inflammasjonsdempende mineralet magnesium (76, 77,78,79,80,81,82) og kreft er linket til inflammasjon (83)
I hvilken grad hadde vi disse sykdommene før sukkeret kom og det livsviktige fettet ble bannlyst ? Denne utviklingen av livsstilssykdommer skjøt fart da det ble en økning i raffinerte karbohydrater og transfett. En stund etter andre verdenskrig så man særlig en økning i magesår og hjerte- og karsykdom. Kreft har kommet for alvor de siste 20-25 årene.
Hva skjer når man får reell tro på helbredelse ?
Alle fellestrekk ovenfor påvirker våre mitokondrier. Dr Martin Picard er kanskje den som har forsket lengst på mitokondrier og trekker frem de 3 viktigste faktorer som er helt sentrale for å holde våre mitokondrier friske:
- Kosthold/råvarer
- Pust/trening
- Tankens kraft
Når spørsmål blir til motivasjon
Boka “Fri fra kreft” forklarer på en enkel og folkelig måte hvordan cellemiljøet påvirkes av vår livsstil. Det er akkurat det å TILEGNE SEG DENNE FORSTÅELSEN som står helt sentralt for Terje sin motivasjon for å gjennomføre tiltakene.
I tillegg til dette har konvensjonell medisin og forskning for lengst anerkjent placebo effekten. Det betyr at de også at de anerkjenner at tankens kraft HAR betydning for helbredelse.
«Det siste du bør ta fra pasienten, er troen på at en selv kan bidra» sier lege Fedon Lindberg i
artikkelen «Hva vi ikke får vite om effektiv kreftbehandling»
Når pasienten da stiller det livsviktige spørsmålet Hva kan jeg gjøre selv ? må svaret være basert på forskning og kompetanse. Vi må da være villige til å lytte til den forskningen legemiddelindustrien ikke tjener penger på.
Leger bør få tilbud om kompetanse innenfor ernæring utover de 6 timene medisinstudiet dekker per i dag, dersom de har kapasitet og ønske om dette. Her kan du lese om hvordan dette føles for en lege
Kan vi leve som før om det livet gjorde oss syke ?
Ikke visste jeg at dagene som kom og gikk var selve livet
Med tanke på hvor stor innvirkning stressmestring og råvarer har på vårt potensiale for energiproduksjon, vår evne til å prestere, vårt humør, vår evne til å finne roen og sovne og ikke minst vår psykiske helse – Har vi i grunnen noe å tape på å velge det drivstoffet som gir stabil og varig energi, uavhengig av diagnose ?
Hvem har ansvaret ?
Tidligere forskningsdirektør Helge Ole Bergesen uttalte at det er et politisk ansvar å informere om sammenhengen mellom mat og kreft (1,2,6,9,11,12,13,14,15,16,17,18,19)
Hva om det er et felles ansvar ? Vi kan iallefall starte med å stille spørsmål og bruke vår handlekraft
Har vi tid til å vente ?
Dersom du ser med egne øyne, at en mor, far eller en tante blir frisk fra kreft ved å behandle rotårsaken, og du ser resultatet på PET/CT, har det da mindre validitet, selv om det ikke er dokumentert i forskning ? Og hvordan er det mulig at de som blir friske ikke blir spurt om å være med i forskning ?
“Det er to måter å bli lurt på: Den ene er å tro at det ikke er sant, den andre er å nekte å tro på det som ER sant”
Søren Kirkegaard.
Vi må være på lag! Leger, ernæringsfysiologer, ernæringsterapeuter, kostholdsveiledere, naturmedisinere, mineralterapeuter, forskere og biopater utfyller hverandre - Dette er ikke en konkurranse.
For alle oss som har opplevd å sitte å holde en person i hånda – i ferd med å dø fra innsiden og ut, ikke lenger i stand til å kommunisere, vil det være helt grunnleggende nødvendig at mennesker med makt nå er modige nok til å åpne opp porten til den tilnærmingen legemiddelindustrien ikke tjener penger på, men som HelseNorge tjener på: Og det er porten til forbyggende behandling:
Portåpner 1 – Forskning:
- Ta i bruk PET/ CT i forskning ved fasting/autofagi
- Ta i bruk PET/ CT i forskning ved lavkarbo
- Ta i bruk PET/ CT i forskning på lavkarbo og periodisk faste
- Forske på hvordan medisiner og statiner påvirker mitokondrier (Q10 blokkering)
- Forske på hvordan antibiotika påvirker samhandling mellom tarmflora/mitokondrier
- Forske på drivstoff til mitokondrier og sykefravær
- Forske obligatorisk på alle som blir frisk fra kreft
- Forkaste utdatert forskning på ernæring (Fett er LIVSVIKIG/Transfett er helseskadelig)
Portåpner 2 – Politisk:
- Øremerk dagens avgifter på sukkerholdig mat til overnevnte forskning
- Sett av midler til den forskningen legemiddelindustrien ikke tjener på
- Legg kostreform for bedre helse sine kostråd inn på kreftforeningens hjemmeside
- Innfør skolemat eller gi matpakkeveiledning på skoler og barnehager
- Halver kostnader på alt fett som ikke er transfett og vegetabilsk olje
- Halver kostnader på fargerike grønnsaker
- Start opp klinikker for faste, PET / CT, med kompetanse innenfor biokjemi
- Gi midler til organisasjoner som Mat & Adferd og Kostreform for bedre helse
- ALDRI la politikk legges til grunn for kostholdsråd – Bruk kompetansen!
- Inkluder rett kompetanse og oppdatert forskning når kostholdsråd utarbeides.
- Tilby MediYoga på resept i Norge på lik linje med Sverige
- Toppidrettsutøvere og andre forbilder kan ta ned capsen med RED Bull-logo
- Reklame for sukkerholdige og/eller aspartamdrikker bør forbys
- Sett fokus på de E stoffer som er helseskadelige i media. Forbrukere har makt når de får vite ! At det “bare” er kreftfremkallende i dyreforsøk og at det er snakk om små mengder kommer de ikke til å kjøpe.
Portåpner 4 – Øke kunnskap:
- Bli enige om generelle norske kostholdsråd – Hvordan og når skal vi spise ?
- Bli enige om kostholdsråd ved turnusarbeid – Hvordan og når skal vi spise ? Deretter:
- Bruk kompetansen
- Øke kunnskap i kantiner på sykehus på drivstoff til mitokondrier
- Øke kunnskap i norske kantiner og bedrifter på drivstoff til mitokondrier
- Øke kunnskap rundt stressmesting og pustens betydning for mitokondrier
- Øke kunnskap i barnehager og skoler – Det finnes flere gode aktører på markedet som kan hjelpe
- Leger henviser til ernæringsfysiologer, ernæringsterapeuter og kostholdsveiledere ved behov
- Kostholdsveiledere, ernæringsterapeuter og ernæringsfysiologer henviser til lege ved behov
- CoQ10 vurderes dersom man må bruke statiner/blokkere energi
- Henvise til ernæringsfysiolog/-terapeut ved bruk av protonpumpehemmere (avslått fordøyelse)
- Oppgradere systemet på sykehus slik at man kan samarbeide på tvers/se hele bildet
- Øke tilbud på målinger av vitaminer og mineraler via vanlige laboratorier
- Lav terskel for å henvise til private laboratorium ved IBS, SIBO og LTS
- Øke analysetilbud rundt mikroflora og råvarer til mitokondrier
- Mineraler og tungmetaller i RBC må måles i RBC og ikke i serum
- Spektrofotometri bør tas i bruk i større grad (Kan i tillegg måle jod, lithium, krom, magnesium og tungmetallene)
- Bruke like mye midler på forebyggende tiltak som på korrektive tiltak
- Unngå at økonomisk vinning står i veien for å innføre forebyggende tiltak
Kan vi som har friske hender skape en endring sammen ?
Om forfatteren
Janne Steinsund er Kostveileder fra Tunsberg Medisinske Fagskole og har fagbrev innenfor kjemiprosess. Hennes store lidenskap er kroppens biokjemiske prosesser og evne til å komme i balanse.
Hennes interesse for ortomolekylær medisin kom etter en sykehusinnleggelse i 2007 der det ikke var mulig for konvensjonell medisin å finne en forklaring på hennes helseutfordringer, til tross for en rekke undersøkelser og blodprøver.
Hun fikk hjelp av to bioingeniører til å få tatt blodprøver og mineralanalyser via private laboratorium og erfarte da hvordan kroppen kunne reparere seg selv når den ble tilført det den manglet. Dette gjorde så sterkt inntrykk at hun sammen med bioingeniørene startet firmaet PositivHelse DA, som i samarbeid med anerkjente laboratorium utførte biokjemiske analyser i fullblod og vev.
«Hvorfor behandle symptomer når du kan behandle underliggende årsaker» var drivkraften til jentene fra PositivHelse.
Denne drivkraften har Janne nå tatt med seg inn i eget firma www.naturbalanse.no, som driver med formidling, analysebasert kostveiledning, medisinsk Yoga og soneterapi.
Janne er også ansatt i Equinor der hun arbeider med formidling og kompetansebygging.
Om forfatteren
Maren Kvalvaag-Westad har en mastergrad i ernæring fra Høgskolen i Oslo og Akershus med hovedfokus på småbarnsernæring.
Hun er også utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole og driver sitt eget firma der hun tilbyr kostholdsveiledning.
Maren er kvalitetsansvarlig for kosttilskuddselskapet SanOmega hvor hun driver med utvikling av kosttilskudd og utarbeiding av fagtekster. Jobben innebærer en stor del formidling og undervisning av fagkunnskap på ernæringsområdet.
Tidligere har hun vært aktiv konkurransesvømmer på nasjonalt nivå og har deltatt i internasjonale konkurranser. Interessen for idrett gjorde at hun også har utdannelse innenfor idrett og friluftsliv.
Maren er redaktør for Caluna. Hun ønsker her å formidle et helhetlig bilde av helse.
Kilder
1) PET/CT – Kreftforeningen
2) Svikter kreftpasientene – NRK Livsstil – Tips, råd og innsikt
3) Selvspising forlenger livet | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
4) autofagi – Store medisinske leksikon (snl.no)
5) Fasting and differential chemotherapy protection in patients
6) Marit Kolby | Fasting Spesial | Forbrenning, Autofagi, Ketose, Frokost, Kaffe, Kreft, Blodsukkeret – YouTube
7) Mitochondria – The Key To Disease and Mental Health with Dr. Martin Picard – YouTube
8) Healing is voltage – Cancer on/off switches – Jerry Tennant MD, MD(H), PS cD
9) Association between dietary acid load and cancer risk and prognosis: An updated systematic review and meta-analysis of observational studies
10) Psychological stress and cancer: new evidence of an increasingly strong link – PMC (nih.gov)
11) Legen fikk kreft: – Her er mine ti tiltak. – Caluna.no
12) Lege Torkil Færø: – Et kriminelt helsevesen – Hemalipodden | Podcast on Spotify
13) Lege Torkil Færø i Hemalipodden: – Et kriminelt helsevesen
14) #24 Fri fra kreft, med Terje Toftenes – Gry Hammer Podcast | Podcast on Spotify
15) Fri fra kreft Gyldendal – Et nytt syn på kreftens årsaker – Terje Toftenes
16) Henrik (55) gjør mange tiltak, prøvene viser klar forbedring: – Ikke uflaks at jeg fikk kreft. – Hemalipodden | Podcast on Spotify
17) Lege Fedon Lindberg: Hva vi ikke får vite om effektiv kreftbehandling – Caluna.no
18) Nutrition and cancer: A review of the evidence for an anti-cancer diet
19) Kosthold ved kreft – Kreftfri.no
20) Kan vi sove oss friske? – Caluna.no
21) Magnesium supplementation improves diabetic mitochondrial and cardiac diastolic function
22) Effects of coenzyme Q10 supplementation on inflammation, angiogenesis, and oxidative stress in breast cancer patients: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled- trials
23) 1 av 5 som dør av kreft, har fedme. Nå vet forskere mer om hvorfor (forskning.no)
24) Insulin resistance in patients with cancer: a systematic review and meta-analysis
25) Placebofenomenet – hvordan kan det forstås? | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
26) Bedre uten Brød 3.utgave – Wolfgang Lutz Christian B Allan. Jens Veierstedt
27) Effects of chronic sleep deprivation on autonomic activity by examining heart rate variability, plasma catecholamine, and intracellular magnesium levels – PubMed (nih.gov)
28) The effect of magnesium supplementation on primary insomnia in elderly: A double-blind placebo-controlled clinical trial – PubMed (nih.gov)
29) Association of magnesium intake with sleep duration and sleep quality: findings from the CARDIA study – PubMed (nih.gov)
30) Assessment of magnesium levels in children with attention deficit hyperactivity disorder (ADHD) – PubMed (nih.gov)
31) Magnesium Status in Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and/or Autism Spectrum Disorder – PMC (nih.gov)
32) Diet and sleep in children with attention deficit hyperactivity disorder: preliminary data in Australian children – PubMed (nih.gov)
33) Dietary Zinc Acts as a Sleep Modulator – PMC (nih.gov)
34) The Effect of Zinc Supplementation on Sleep Quality of ICU Nurses: A Double Blinded Randomized Controlled Trial – PubMed (nih.gov)
35) The effect of melatonin, magnesium, and zinc on primary insomnia in long-term care facility residents in Italy: a double-blind, placebo-controlled clinical trial – PubMed (nih.gov)
36) Nutritional Elements in Sleep – PMC (nih.gov)
37) The Effects of Magnesium – Melatonin – Vit B Complex Supplementation in Treatment of Insomnia – PMC (nih.gov)
38) Vitamin B 6 og Pyridoksin i Autismespekterforstyrrelser
39) B6 and Autism – What Do We Know? (bioticsresearch.com)
40) Pyridoxine restores endothelial cell function in high glucose – PubMed (nih.gov)
41) The Relationship Between Vitamin B6, Diabetes and Cancer – PMC (nih.gov)
42) Concurrent zinc and vitamin B6 deficiencies in acutely exacerbated inflammatory bowel disease: Case reports – PubMed (nih.gov)
43) Vitamin B6 nutriture of children with acute celiac disease, celiac disease in remission, and of children with normal duodenal mucosa – PubMed (nih.gov)
44) H. Foster “ Lifestyle Changes and the spontaneous regression of cancer. An Initial computer analysis, “ International Journal of Biosocial Medicine 10, no1 (1988)
45) Nutrients, Mitochondrial Function, and Perinatal Health
46) VITENSKAP OG FORNUFT Nr.3 2023
47) What Are Mitochondria I Function of the Mitochondria In Stunning 3D 4K – YouTube
48) Synthesis of ATP (2018) Drew Berry and Franc Tétaz – YouTube
49) Science Behind Improving Mitochondria Function – with Dr. Singh | The Empowering Neurologist EP. 144 – YouTube
50) The Therapeutic Potential of Urolithin A for Cancer Treatment and Prevention
51) Damage Control | Harvard Medical School
52) Fastlege: – Skremmende hvor lite leger lærer om ernæring – Caluna.no
53) Yoga—Impact on Mitochondrial Health: Clinical Consequences
54) Host mitochondria influence gut microbiome diversity: A role for ROS
55) Cancer as a metabolic disease: implications for novel therapeutics
56) Mitochondrial quality control and its role in osteoporosis – PMC (nih.gov)
57) The Role of Mitochondria in Cardiovascular Diseases – PMC (nih.gov)
58) Mitochondrial Dysfunction in Diabetes: From Molecular Mechanisms to Functional Significance and Therapeutic Opportunities – PMC (nih.gov)
59) Vit hva du spiser – Den store E nummer boken
60) Melatonin inhibits Warburg-dependent cancer by redirecting glucose oxidation to the mitochondria: a mechanistic hypothesis – PubMed (nih.gov)
61) Why Taking Care of Your Mitochondria is SO Important – YouTube
62) Frontiers | The Crosstalk between the Gut Microbiota and Mitochondria during Exercise (frontiersin.org)
63) Mitochondrial ATP synthase as a direct molecular target of chromium(III) to ameliorate hyperglycaemia stress | Nature Communications
64) JCI Insight – Magnesium supplementation improves diabetic mitochondrial and cardiac diastolic function
65) Lithium-induced enhancement of mitochondrial oxidative phosphorylation in human brain tissue – PubMed (nih.gov)
66) Connecting Mitochondria & Gut Health | The Institute for Functional Medicine (ifm.org)
67) Intertwined Relationship of Mitochondrial Metabolism, Gut Microbiome and Exercise Potential – PMC (nih.gov)
68) Changes in Dietary Iodine Explains Increasing Incidence of Breast Cancer with Distant Involvement in Young Women – PMC (nih.gov)
69) Serum Iodine and Breast Cancer Risk: A Prospective Nested Case–Control Study Stratified for Selenium Levels | Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention | American Association for Cancer Research (aacrjournals.org)
70) Iodine and Cancer | Natural Medicine Journal
71) The Iodine Crisis – What You don’t know about Iodine Can Wreck Your Life – Lynne Farrow
72) Vitenskap og Fornuft Nr. 8 2013
73) Skiftarbeid og søvn Bjørn Bjorvatn
74) Hvorfor vi sover Matthew Walker
75) Vitenskap og Fornuft Nr. 6 2017
76) Serum magnesium in patients with acute ischemic stroke – PubMed (nih.gov)
77) Hypertension, diabetes mellitus, and insulin resistance: the role of intracellular magnesium – PubMed (nih.gov)
78) Magnesium and type 2 diabetes – PMC (nih.gov)
79) Skeletal and hormonal effects of magnesium deficiency – PubMed (nih.gov)
80) Magnesium Metabolism and its Disorders – PMC (nih.gov)
81) Serum Magnesium and the Risk of Death From Coronary Heart Disease and Sudden Cardiac Death – PubMed (nih.gov)
82)Magnesium and cancer: more questions than answers – Magnesium in the Central Nervous System – NCBI Bookshelf (nih.gov)
83)Inflammation and Cancer – PMC (nih.gov)
84) SARS-CoV-2 disrupts mitochondria. Could that cause long Covid? (statnews.com)
85) Core mitochondrial genes are down-regulated during SARS-CoV-2 infection of rodent and human hosts | Science Translational Medicine
86) Meditation Increases Telomerase Activity and Improves Mental Health | Natural Medicine Journal
87) Short Telomeres in Depression and the General Population Are Associated with a Hypocortisolemic State – Biological Psychiatry (biologicalpsychiatryjournal.com)
88) https://www.labo-bayer.de/laborinformationen_publikationen/2016-DrBayer-Sinvolle-mikronaehrstoffdiagnostik-web.pdf
89) Magnesiummangel – er det til å dø av? – Caluna.no
90) National Cancer Institute, Age and Cancer Risk (https://www.cancer.gov/about-cancer/causes-prevention/risk/age?fbclid=IwAR0i6gBqRliHrTt9VxY6p9V7zGl4TN3xTjHySVkaR6pdEmG_ckI9NOgY7G4)
91) https://trickle.app/drip/18259-global-sugar-supply-and-consumption-have-skyrocketed/?fbclid=IwAR0Z6cl74Pf0RsYiJ9WZi8hdQx3ynx1L7DYC8ri7cupARt97RAOtMxb-KLI
92) https://www.crossfit.com/essentials/keys-scientific-abandon?fbclid=IwAR2uw0ZFJRJEzmIx053znpXYwhaDvQ3cMoOHVJG5CiR2-a_gmiJi1pgHIHs
93) Tok vi feil om saltet – Caluna
