Visste du at det er utdelt en Nobelspris for oppdagelsen av et stoff som produseres i bihulene når vi puster med nesen (2, 55) ? Og at dette stoffet er det samme som gir Viagra effekten hos menn og kvinner (5) ? Stoffet vi snakker er et molekyl som vi definitivt har undervurdert for vår helse – Nitrogenoksid (NO).
Når vi puster med nesen frigjør bihulene store mengder nitrogenoksid (53) som demper stress, senker blodtrykk, utvider blodårer, øker spinalflyt til hjernen, noe som er viktig for avgiftning slik at vi kanskje kan forhindre utvikling av Alzheimer (51, 52). I tillegg dreper NO virus og uønskede bakterier som i forskning er knyttet til Alzheimer, kreft, hjertesykdom og diabetes (78). Resept kreves ikke. Vi produserer NO når vi puster gjennom nesen.
· Nesen har innebygd filter slik at luften filtreres og renses før den kommer ned i våre lunger
· Nesen har innebygd varmeveksler – slik at luften varmes opp på vei til lungene. Viktig ved tørre kalde vintre.
· Nesepust tar oss ut av stress og aktiverer den beroligende delen av nervesystemet.
· Nesepust holder på fuktighet som igjen hindrer dehydrering
· Nesepust produserer nitrogenoksid som har en rekke helsegevinster
Viagra brukes mot ereksjonsproblemer, og inneholder virkestoffet sildenafil , som frigjør nitrogenoksid til blodomløpet, som så åpner kapillærene i kjønnsorganene og man opplever økt blodtilførsel til penis og klitoris (5,54).
Det er skrevet en rekke bøker og fagartikler om pust og ulike pusteteknikker. Alt fra oppmerksom pust, polyvagal pust, vaguspust, ildpust, Nadi Shodana, smertepust, pust deg til et bedre sexliv, diafragmapust, koherent pust, pranayama, paradoksal pust, Buteykometoden, Wim Hof metoden. Alle har markant effekt på helsen alt etter vårt individuelle utgangspunkt. Uansett hvilken teknikk man velger å bruke, alt etter hvilken problemstilling man har er et felles utganspunkt at vi ønsker at pusten når helt inn til cellene våre:
Oksygen til våre innerste brennkammer - Bohr effekten
Det er hemoglobin som er transportøren av oksygen til cellene våre. Christian Bohr oppdaget at blodet som inneholdt mest karbondioksid, frigir mer oksygen fra hemoglobinet (5). Ved munnpust kan vi typisk overpuste og dette kan medføre underskudd av karbondioksid (CO2) i blodet. Hemoglobinet i blodet frigir da mindre oksygen til hjernen, vitale organer og kroppens celler. Oksygenet blir dermed ført rundt og rundt i kroppen uten å bli frigitt i samme grad som ved nesepust.
Nesepusten senker tiden på utpusten og balanserer dermed oksygen i forhold til karbondioksid med påfølgende økt oksygenopptak. I tillegg seksdobles utskillelsen av nitrogenoksid som får den glatte muskulaturen rundt blodårene til å slappe av slik at blodet strømmer lettere og forbedrer oksygentilførselen til kroppens vev der det trengs. Ved nesepusting kan vi oppta omtrent 18 prosent mer oksygen enn ved å puste gjennom munnen (5).
Vi er designet for nesepust - Filter, varmeveksler, turbo og NO generator:
Sagt om turboen på en bil: «Luft kommer inn i turboen via kompressorhjulet, der den komprimeres før den sendes videre som ladeluft til forbrenningskammeret. I denne prosessen oppstår mye varme. Oksygeninnholdet i luften blir på denne måten nesten dobbelt så høyt, noe som fører til at luft- og drivstoffblandingen forbrennes ved enda høyere temperaturer.»
Har du tenkt på at det i hovedsak er nitrogen vi puster inn?
Verdens totalt sett vanligste levende organismetype, jordbakterien, er også verdens mest nitrogenholdige organisme (6). Luften vi puster har 79 % nitrogen. Vårt DNA er bygget opp av nitrogenbaser. I kroppen har vi enzymer (NO Syntaser) som kan produsere NO som inngår som signalsubstans i nervesystemet, som blodkarutvidende stoff, som celledrepende stoff og i immunforsvaret. Lave konsentrasjoner NO er viktige i nerve– og blodkarveggceller, mens høyere konsentrasjoner NO, dannet ved stimulering av NO-syntase, er viktig for å drepe bakterier og andre uønskede organismer, og for veksthemming av kreftceller (49,50,51,52,53,54,55,56) .
To viktige bidragsytere til NO produksjon - Bevegelse og kosthold:
Ved fysisk aktivitet øker blodgjennomstrømning. Endotelet, det innerste cellelaget i blodåreveggen, produserer da mer NO (49,50). Når vi vet at økt pusteutbytte øker oksygenering til kroppens vev og muskler, og dermed legger til rette for avgiftning i hele kroppen og friskere cellemiljø, kan vi bare tenke oss til potensialet til nesepust kombinert med bevegelse/trening (40).
John Douillard, en trener for toppidrettsutøvere, utførte et eksperiment der han samlet en gruppe proffsyklister og målte forskjellen i antall åndedrag mellom nesepust og munnpust ved gradvis økt belastning. Pustefrekvensen gikk markant ned ved nesepust. En deltager gikk fra 47 til 14 åndedrag i minuttet, med samme hjertefrekvens og tidobbelt intensitetsnivå (5).
Dersom en trang/tilstoppet nese hindrer at man kan trene med nesepust vil «Use it or loose it» i noen dager kunne åpne opp igjen nesen. Her viser Buteyko klinikken en øvelse som kan åpne nesen. Buteyko teknikken (holde pusten etter utpust) har forøvrig god effekt ved luftveis- og astmautfordringer, samt angst (4). Buteyko mener at sunne mennesker skal klare å holde pusten i 40 sekunder etter utpust. Jo lengre jo bedre.
50% av NO produksjon kommer fra kosthold og bakterier
Femti prosent av vår daglige NO-produksjon kommer fra kostholdet vårt og orale bakterier (42). Prosessen fungerer i et treveissystem: Spis nok nitrat fra mat, ha de riktige orale bakteriene, ha nok magesyre , og NO produseres.
Når vi spiser proteiner, brytes de ned til aminosyrer i fordøyelsen. En vanlig aminosyre i maten er l-arginin. Den er utgangspunkt for produksjonen av NO hvis de nødvendige bakterier og enzymer er til stede. Det betyr at mikrobiota i munnhulen, saltsyreproduksjonen i magen og mikrobiota i tarmen må være i orden.
Munnskyllevann dreper bakteriene i munnhulen og reduserer nitritt. I tillegg reduserers plasmanitritt med 25 %. Studier viser at kronisk bruk av munnvann er assosiert med økt blodtrykk og økt risiko for prediabetes / diabetes (47, 48, 58, 59, 60, 61, 67, 69, 70,71).
Det samme gjør fluor. I kroppen kan fluor «ta plassen» til jod som inngår i alle våre kjertler og er helt sentralt for vårt stoffskifte, energiproduksjon og normal fosterutvikling. Jodmangel kan påvises via døgnurin eller via spektrofotometri.
En annen måte kroppen lager nitrogenoksid på er å ved å fordøye uorganisk nitrat som finnes i matvarer som rotgrønnsaker og fargerike grønnsaker, rødbeter, reddiker, spinat og hvitløk (ikke forveksle med tilsatt nitritt som E-249/250/251/252). Nitratet konsentreres i spyttkjerlene og omdannes videre til nitritt og videre til NO av bakterier som lever i tungekryptene våre. Når vi svelger spyttet, blandes nitrittene med magesyre og det dannes nitrogenoksid. Den orale mikrobiota består nesten av like mange bakteriearter som tarmen. Forstyrrelse av det orale mikrobiota og dets bakteriesamfunn vil forstyrre NO-produksjonen. (42) NO har antimikrobiell effekt mot flere periodentale patogener (sykdomsfremkallende munnbakterier) og kan forhindre kariesutvikling, redusere tannkjøttbetennelse og dårlig ånde (5, 42,43,44,45,46,47,48).
Hva skjer egentlig når vi puster med munnen ?
Den høyeste bakterieaktiviteten for NO-produksjon er på baksiden av tungeryggen og under anaerobe forhold, det vil si ved nesepust og lukket munn (42). Det betyr at ved munnpust reduseres den NO-produserende bakterieaktiviteten. I tillegg til dette vil vi typisk overpuste/hyperventilere og dette medfører at vi får underskudd av karbondioksid (CO2) i blodet. Når det er ubalanse mellom oksygen og karbondioksid, klarer ikke hemoglobinet i blodet i samme grad å frigjøre oksygenet til hjernen, vitale organer og kroppens celler (4). Symptomene på overpust er dårlig hukommelse/konsentrasjon, muskelspenninger, smerter, hodeverk, brystsmerter, lav energi/utmattelse (85)
I tillegg vil en overdose med oksygen medføre at blodkarene trekker seg sammen. CO2 er ikke bare et avfallsprodukt som vi trenger å fjerne fra kroppen. Det er en antioksidant, vasodilator (får blodkar til å utvide seg) og immuncellebeskytter. Det balanserer og stabiliserer virkningen av O2 og bidrar til å regulere syre/base balansen i kroppen (4, 85 ).
Ved munnpusting aktiveres kroppen stressrespons. Vi puster inn ufiltrert og uoppvarmet luft til lungene. Vi produserer ikke blodtrykksenkende og bakteriedrepende NO. Forskning viser at det er en link mellom uønskede bakterier i munnhulen og kreft (78). I tillegg påvirker munnpust urinsutskillelse slik at vi må tisse oftere om natta (5).
I boka PUST (5), beskriver James Nestor konsekvensene av å puste gjennom munnen. I tillegg til at vi mister alle helsegevinstene med nesepust, kan munnpust endre både ansiktsform, kjeveparti og tannstilling, samt øke blodtrykk og redusere søvn.
Her ser man tydelig hvordan munnpusting skyver ansiktet tilbake over tid. Ved nesepust tillates riktig utvikling.
Bildet er hentet fra Marysville dental care
James Nestor beskriver også hvordan munnpust bidrar til snorking og søvnapné (5,18). Den gode nyheten er at det går an å trene seg tilbake til nesepusten vi hadde som nyfødt og dermed motvirke kollapsen i vevet som er typisk ved snorking og søvnapné.
At toppidrettsutøvere teiper munnen om natta for å sikre nesepust, er et resultat av at vi nå vet mer om helsegevinstene av nesepust og nitrogenoksid. James Nestor prøvde det motsatte sammen med Anders Olsson i 10 dager: De tettet igjen neseborene for å måle konsekvensene på kroppen ved munnpust. Begge opplevde markant økning i blodtrykk, økt puls, redusert kroppstemperatur, redusert mental klarhet, svekket almenntilstand, søvnproblemer, snorking, fra 0 til over 20 tilfeller av søvnapné (pustestopp) og stress (redusert HRV).
Nitrogenoksid er ikke noe nytt fenomen. Her er et foredrag fra 2011 om linken mellom nitrogenoksid og fibromyalgi, samt virkningen på blodtrykk og gevinsten for hjerte/kar. Legeforeningen publiserte også en artikkel i 1999 om Luftveienes fysiologi i et nytt perspektiv .
Er matvareintoleranser underliggende årsak til munnpusting?
Det kan være mange årsaker til at man har gått over til munnpusting. Det kan faktisk være bruk av nesespray som 700 000 nordmenn er blitt avhengige av på grunn av den kortsiktige virkningen, men på lang sikt inflammasjon/svelling på grunn av redusert oksygentilførsel. Det kan også være anatomi som for eksempel skjev neseskillevegg, eller psykiske utfordringer/følelse av mangel på oksygen. Så er det «Use it or loose it» effekten som James Nestor påpeker i boka. Det tar noen dager å åpne opp igjen når man har gått over til munnpust bevisst eller ubevisst. En åpenbar årsak er allergier og matvareintoleranser som typisk gir svelling i slimhinner, tette bihuler, tett nese og trykk i hodet. Da blir det helt naturlig å gå over til munnpusting. Den største utfordringen med matintoleranser er at reaksjonene på matvarene kan komme flere dager etter inntaket. Man anerkjenner dermed ikke sammenhengen, i motsetning til allergi der sammenhengen er åpenbar. I alle tilfeller må underliggende årsak adresseres for å kunne «få tilgang på nesen sin igjen» og trene seg opp igjen til nesepusten.
Barn som puster med munnen, kan ha en rekke helseproblemer, inkludert feiljusterte tenner, unormal ansiktsutvikling og søvnvansker med påfølgende utmattelse og reduserte kognitive evner. Symptomene på munnpust hos barn og tenåringer, er faktisk identiske med symptomene på ADHD (5,79,80, 81, 82). Studier viser at over halvparten av barn diagnostisert og behandlet for ADHD, sover med åpen munn. I artikkelen «Kan vi sove oss friske» kan du også lese om søvnforsker Matthew Walker som påpeker at symptomene på ADHD er lik symptomene på søvnmangel. Nevrologen Dr. Perlmutter viser til den markante effekten man får på ADHD, Autisme og stemningsrelaterte lidelser når man fjerner melk og gluten fra kostholdet. Vi vet nå at dette kan knyttes til mikrobiota (83,84). Overdreven bruk av sprøytemiddel og antibiotika på raffinerte matvarer fører til svekket mikrobiota med påfølgende utfordringer med IBS, SIBO, lekk tarm/matintoleranser/autoimmunitet, fibromyalgi, ME og en rekke andre fysiske og psykiske utfordringer. Det er skrevet flere bøker som bekrefter sammenhengen mellom melk, gluten og autoimmunitet, psykiske og fysiske lidelser.
Tenk om vi hadde fått vite dette på barneskolen ?
I dag må vi personlig holde oss oppdatert på forskning, eller som undertegnede, ta utdanning som MediYoga instruktør for å se bilde av nesen fra innsiden . Først da blir det åpenbarte en ny sannhet – Det kan da unumilg være det samme om vi puster med nesen eller munnen ? Tenk hva som kunne skjedd med helsekøene om vi hadde fått tilgang på enkle pusteøvelser :
Dersom det stemmer at det er en sammenheng mellom matintoleranser, munnpust, søvnmangel og den økende uroen våre lærere og assistenter må forholde seg til hver dag (i tillegg til at de skal prøve å undervise innimellom), bør kosthold og pusteøvelser inn i barnehager FØR vi sender barna på skolen, der både voksne og barn trenger læringsro.
Kan vi ta oss tid til å vente på neste forskningsrapport før dette inkluderes i barnehager og skoler ?
Nesepust gir oss det undervurderte "faren er over" signalet
Stress er livsfarlig og livsviktig – Vi har en stressrespons som via et autonomt nervesystem tar oss vekk fra farefulle situasjoner – Før vi vet ordet av det, har vi trykket inn bremsepedalen når et barn kommer ut i veien – takket være dette systemet som er der for oss til enhver tid. Systemet sikrer oss når vi står foran en akutt fare. Alt etter hvilken personlighet vi har, vil vi kjempe, flykte eller fryse. Uansett hva vi velger er stressresponsen allerede aktivert og følgende skjer da i kroppen:
· Kroppen produserer stresshormoner
· Fordøyelsen blir slått av
· Immunforsvar nedprioriteres
· Cellereparasjon og restitusjon er uoppnåelig
Kroppen vår kan faktisk ikke skille mellom det livsviktige stresset som tar oss ut av fare (akutt stress) og det kroniske «for sent til å hente ungene i barnehagen stresset».
Legen Audun Myskja omtaler dette stresset som «kokeplata på 1-stresset» i sine foredrag og bøker.
I begge tilfeller vil fordøyelse, immunforsvar, tilheling og restitusjon nedprioriteres for å være i alarmberedskap.
HELDIGVIS har dette nervesystemet en bryter med et «faren over signal» via vagusnerven som går fra hodet ned langs ryggrad – Og som slår av stressrespons, øker blodtilførsel til fordøyelse og immunforsvar. Og det er nesepust og lange dype åndedrag, og gjerne med lenger utpust enn innpust. I MediYoga kan vi gå helt ned mot 4-5 åndedrag i minuttet på enkelte øvelser. MediYoga er forskningsbasert og på full fart inn i Norge. Det som er så spesielt med denne yogaformen er at nesepust og vagusnerven står helt sentralt og dette forsterker den beroligende effekten på nervesystemet.
Kroppen parkeres i restitusjonsmodus. Dette ser man også typisk på en garminklokke under MediYoga og på søvnmønsteret påfølgende natt. Dette gir et helt annet utgangspunkt for å påvirke vår helse. MediYoga fås på resept i Sverige. Ved å kombinere pusteteknikker med bevegelser, forsterkes også oksygenering til kroppens vev/celler/ mitokondrier og vitale utskillelsesorganer som lever og nyrer stimuleres. Når avgiftning fungerer legger vi til rette for et friskere og mindre surt cellemiljø.
«Faren over»-signalet kan også aktiveres via nynning, og ved alle aktiviteter som øker oksytocinnivået som foreksempel klemming, amming, kos, kyss, et vennlig klapp på skulderen eller øyenkontakt. Det er verd å legge merke til at kjærlighets/ tilknytningshormonet oksytocin også øker NO.
Vagusaktivitet kan også måles via hjerterytmevariasjon (HRV) på en garminklokke. Jo høyere HRV, jo bedre vagusaktivitet. Dette kan du lese mer om i den norske legen Torkil Ferø sin bok «Pulskuren» eller i vår tidligere artikkel.
Hva skjer når vi puster riktig ?
I podcasten «Leger om livet» forteller pusteveileder Anette Aarsland om de forbausende positive helsegevinstene ved å puste riktig: Mindre smerter, mindre smerter i nakke og skuldre, mindre spenningshodepine, bedre fordøyelse og mindre forstoppelse, mindre angst, panikkangst og panikkanfall, redusert blodtykk på 10 minutter og varmere hender og føtter.
Selv om cellene våre er helt avhengig av oksygen, er oksygen også nedbrytende og destruktivt. I virkeligheten er det C02 som er det positive livgivende molekylet, skriver Nina Hanssen og pusteveileder Anette Aarsland i boken Pust – Hvordan puste deg sunn trygg og avslappet (85).
Hvordan vet vi at vi puster riktig ?
Den enkleste måten er å legge seg ned med høyre hånd på magen og venstre hånd over brystet. Du lukker munnen og puster langsomt ut og inn gjennom nesen. Nå vi puster riktig vil det primært være høyre hånd som løftes av pusten. Utpusten vil da typisk vare lengre enn innpusten. Ved stress eller kosthold som tapper kroppen for beroligende mineral, kan dette være utfordrende da diafragma kan være anspent og mindre elastisk. Heldigvis kan vi både tilføre kroppen de beroligende mineralene den mangler og trene på den viljestyrte pusten slik at diafragma blir mer elastisk og kan utvide seg og gi plass til pusten. I podcasten «Leger om livet» forteller lege Hege Svenningsen at mange av oss overpuster/hyperventilerer og at dette enkelt kan måles via kapnografi:
Hvordan kan vi inkludere pust i hverdagen ?
Ekte livsendring er et resultat av hundrevis av små avgjørelser vi tar hver dag. Og de mikrovanene som vi innfører fast med liten innsats er ofte de som gir oss mest effekt på lang sikt. Det kan være så enkelt som å puste dypere hver gang vi er på toalettet eller i dusjen, bruke mindre stramme bukser/gi plass til pusten, starte dagen med 3 minutter Yoga, sette på en låt med koherent pust når man kjører bil, puste lange dype åndedrag når man venter på andre i starten av et teams møte, bytte til et salt med beroligende mineral, bytte brød til lavkarbo knekkebrød , legge seg 20 minutt tidligere, fjerne mobilen fra soverommet eller å bevisst søke øyenkontakt etter mobilbruk. Så kanskje vi ser hvordan andre puster også ?
Koherent musikk på vei til og fra jobb
Andre faktorer som øker nitrogenoksid:
En annen faktor som er viktig for å få den gode effekten av NO i kroppen er antioksidanter fordi NO er en gass som er å betrakte som et fritt radikal i kroppen. I de sekundene den varer trenger den å balanseres med antioksidanter. Det geniale er at når vi spiser ekte råvarer rett fra naturen får vi antioksidantene på kjøpet. Alt handler om balanse. Vi trenger BÅDE det sunne fettet, de fargerike karbohydratene og ikke minst, proteinene. Innmat, kjøtt, fjærfe og sjømat er alle gode kilder til koenzym Q10 som i tillegg til å være en viktig råvare for vår energiproduksjon i våre mitokondrier, også kan bedre atletisk ytelse, forebygge migrene og fremme hjertehelse ved å bevare NO.
Melatonin kommer med maten vår og er antioksidant til NO
I vår tidligere artikkel » Norske sykehus anerkjenner at Kreft elsker sukker» , skrev vi om hvordan melatonin fungerer som antioksidant i våre mitokondrier. Forskning viser også at melatonin fungerer som antioksidant for NO (56).
For å kunne produsere det søvnfremmende hormonet melatonin, trenger vi lykkehormonet serotonin – For å produsere serotonin trenger vi tryptofanrike matvarer som råvare og en velfungerende tarmflora.
I tillegg trenger vi god magesyre med lav pH for å spalte proteiner til aminosyrer som for eksempel tryptofan (dette gjelder også for aminosyren l-arginin som er forløper til NO).
Melatonin er sluttproduktet vi får DERSOM vi ikke er stresset når vi spiser og har tilgang til vitaminene og mineralene som inngår i enzymene (blå bokser). Magnesium og sinkmangel kan forøvrig påvises via spektrofotometri. Sinkmangel med påfølgende tap av luktesans er et typisk funn etter en virusinfeksjon.
Melatoninproduksjon påvirkes selvfølgelig også av andre faktorer, slik som for eksempel dagslys.
Hva skjer med vår indre flamme ved bedre drivstoff og økt oksygen ?
Energi er involvert i all form for sykdom. Kroppen vår består av celler som er proppfulle av små energikraftverk, mitokondrier. Vi kan sammenligne de med små brennkammer. De er våre indre flammer og vi ønsker en kontrollert avbrenning. Riktige råvarer kombinert med riktig «trekk i ovnen» gir oss optimal ytelse og helse. Når man reduserer på «trekken» til våre mitokondrier, reduseres utbyttet i celleåndingen og det kan dermed hope seg opp med avfallsstoffer som kan skade mitokondriene. Dette kan du lese mer om i vår artikkel «Norske sykehus anerkjenner at kreft elsker sukker» I tillegg til at vi kan øke oksygenopptaket med nesepust kan vi også velge hvilke råvarer vi ønsker å tilføre våre indre forbrenningskammer:
Våre energikraftverk, mitokondriene er faktisk spesielt utformet til å bruke fett som råvare. Fett gir også mye mer energi (ATP) per molekyl enn sukker. Hjertet bruker nesten utelukkende fettsyrer til energi (1). Fett er forløperen til våre hormoner. Hjernen består av 70 % fett. Kroppen vår kan rett og slett ikke leve uten det sunne fettet. Årsaken til dette er vår anatomi og fysiologi. Vi er bygd opp av celler og alle våre cellemembraner er bygd opp av fettsyrer.
Sukker og raske karbohydrater, derimot, lager mer frie radikaler, mer metabolsk avfall, økt karbonutslipp og mindre energi pr. molekyl. Når vi tilfører feil råvarer, «soter vi» våre indre brennkammer. Sukker reduserer også NO-produksjonen (72). Den gode nyheten er at pusten har potensiale til å fjerne 70 % av avfallsstoffene i kroppen.
Mitokondrier er i tillegg utformet for å produsere vann når de fungerer optimalt. Intracellulær vannproduksjon under prosessen av «vår indre pust», celleåndingen, er hovedkilden til kroppsvann som renser oss og er helt avgjørende for god helse. I tillegg trenger vi mineralrikt vann/elektrolytter som sikrer spenningspotensial og utveksling over cellemembranene våre. For lite salt kan få konsekvenser som energiunderskudd, slapphet, kvalme, hodepine, svimmelhet, ustøhet, konsentrasjons- og hukommelsesvansker.
Se også Tok vi feil om saltet ?
Pusten renser vårt indre
Når vi puster riktig øker vi blodgjennomstrømning, oksygen- og energitilførsel til alle våre indre organer. I tillegg øker vi spinalvæske-volumet som pulserer i og rundt hjernen. Dette volumet er 4 ganger større for en pustesyklus enn for et hjerteslag – Det er fordi hver innånding varer lenger enn hvert pulsslag – rundt 15 innåndinger per minutt mot 60-70 pulsslag per minutt.
Pusten slanker oss
Menneskets fettceller lagrer såkalte triglyserider (tre fettsyrer + glyserolmolekyl), som inneholder tre typer atomer: karbon, hydrogen og oksygen. For å forbrenne fett må vi låse opp bindingen mellom atomene i triglyseridene, en prosess som kalles oksidering. Dersom vi forbrenner, altså går ned, 10 kilo har mesteparten av vekten forsvunnet ut via lungene som karbondioksid (CO2). Forskere har funnet ut at ved 10 kilo forbrenning vil 8,4 kilo forsvinne via lungene i form av karbondioksid, de resterende 1,6 kiloene blir til vann (H20), som forsvinner gjennom urin, tårer, svette, pust og andre kroppsvæsker. (73)
Når vi i tillegg vet at NO pårvirker fettlagringshormonet insulin (15,16), så kan man tenke seg til vektreduksjonen man kan oppnå ved å kombinere nesepust med LowCarbHighFat kosthold: Sunt fett, proteiner og fargerike grønnsaker som nærer mikrobiota.
Kan vi ikke bare ta en pille med NO ?
Det er for mange fordeler med å ta vare på vårt naturlige mikrobiota, både i jordsmonnet, i munnhulen og i vår tarm til at vi skal prøve å kødde med balansen. Nitrogenoksid er faktisk å betrakte som et fritt radikal i kroppen. Det er en gass som varer i noen sekunder før den forsvinner og gassen trenger antioksidanter for å balanseres. For mye NO i forhold til tilgjengelige antioksidanter kan bli helseskadelig. Det samme gjelder balansen mellom O2 og CO2. Helt ned på cellenivå sikrer CO2 at O2 holder seg stabilt og ikke danner skadelige frie oksygenradikaler. Når vi får for mye oksygen i forhold til CO2, ruster cellene. Det er derfor vi trenger antioksidanter som beskytter oss mot denne skadelige effekten. NO kan i større mengder være en markør for inflammasjon. Man vil derfor også finne forskning som viser at nitrogenoksid er helseskaldelig.
Man kan menlig ikke ta patent på naturbalanse:
Man kan heller ikke ta patent på nitrogenholdig jordsmonn, nitrogenholdig luft, nitrogenproduserende bakterier, nitrogenholdig DNA, nitogenholdig tarmflora og nitrogenholdige råvarer.
Dette kommer balansert i «all inclusive»-format, rett fra naturen. Det er bare å ta i mot:
I barndommen lærte vi denne sannheten:
- Nitrogen kveler oss.
- Co2 er den store stygge ulven
- Det er kun oksygenet vi trenger.
- Når blodtrykket øker er det medisiner vi mangler.
- Når lysten og potensen går ned, er det viagra vi mangler.
- Salt er livsfarlig. (Selv om vi ER 70% saltvann som gir oss «strøm»)
- Når vi ikke klarer å puste med nesen er det nesespray vi mangler.
- Når kroppen øker temperaturen for å drepe virus, bør vi redusere den.
- Kreft er genetisk (, men sukker tiltrekker seg kreftcellene på PT-scan).
- Fluor er viktig for tennene (, men merket med dødninghode sånn ellers).
- Fett er livsfarlig (selv om alle våre cellemembran bygd opp av fettsyrer).
- Når cellene våre ikke lenger klarer å ta i mot alt sukkeret, er det insulinsprøyter vi mangler.
- Når kroppen gir oss informasjon via symptomer, bør vi fjerne symptomet og ikke rotårsaken.
- Kvikksølv var ufarlig så lenge det kun var i tennene og vaksinene vi fikk (, men spesialavfall sånn ellers).
- Vitaminer, mineraler, fettsyrer og proteiner er noe som finnes i maten. Blir vi syk er det medisiner vi trenger.
Det som er helt sikkert, er at kroppen vår ALLTID vil tilstebe å komme i balanse med det utgangspunktet vi gir den. Ultraprossesert mat, sukker, søtningsstoffer, E-stoffer og raske karbohydrater hverken er bra for kreftceller, mikrobiota i tarmen eller i munnhulen. Og kanskje det hele tiden var en mening med neseturboen vår, så vi unngår symptomene på defekt turbo: Lav motorytelse, blå/svart eksos fra eksosrøret, økt oljeforbruk, uvanlige lyder, støy og oljeflekker på turbinhuset….. Use it or loose it
Vi må være på lag ! Dette er ikke en konkurranse. Leger, tannleger, lærere, assistenter, politikere, journalister, sykepleiere, jordmødre, bioingeniører, hjelpepleiere, ernæringsfysiologer, kostholdsveiledere, naturmedisinere, personlige trenere, mineralterapeuter, forskere og biopater kan utfylle hverandre:
Portåpnere:
I våre øyne er det helt grunnleggende nødvendig at mennesker med makt nå er modige nok til å åpne opp porten til den tilnærmingen legemiddelindustrien ikke tjener penger på, men som Helse-Norge tjener på: Og det er porten til forbyggende behandling:
Portåpner 1 – Forskning:
- Forskning på mitokondrier/energiproduksjon ved balanse mellom O2 og CO2 og økt NO/nesepust
- Forskning på blodtrykk og nesepust
- Forskning på nesespray, munnpust, søvnproblemer og søvnapne
- Forskning på saltvannsspray versus nesespray
- Forskning på matintoleranser/peptider i urin, psykiske lidelser og munnpust
- Forskning på blodtype O og A og antistoffer mot melk ,gluten og munnpust
- Forskning på HRV og nesepust versus munnpust (Alle som har en Garminklokke kan selv utforske dette)
- Forskning på idrett og nesepust – teste ut ved ulike belastninger og treningsformer med munnpust versus nesepust
- Forskning på virus og nesepust. (Uavhengig av hvilket navn viruset får)
Portåpner 2 – Politisk:
- Øremerk dagens avgifter på tobakk og sukkerholdig mat til overnevnte forskning
- Satse på kosthold og pust i utdanning hos barnehagepersonell og for kommende foreldre
- Nesepust bør inn som pensum for jordmødrer/forberedelse til fødsel, svangerskap og amming
- Nesepust bør inn som pensum i skolen, for eksempel i kroppsøving
- Nesepust bør inn som pensum for sykepleiere og leger
- MediYoga bør tilbys på resept på lik linje som i Sverige
- Gi midler til Mat & Adferd og Kostreform for bedre helse
- Inkluder tverrfaglig kompetanse og oppdatert forskning når kostholdsråd utarbeides
- Sprøytemidler, fluor, antibiotika, kvikksølv og aluminium bør begrenses til et minimum
- La folk som er blitt avhengig av nesespray få hjelp til avvenning og overgang til saltvannspray
- Tørre å vise all den fantastiske forskningen som legemiddelindustrien ikke tjener på
- Spille mindre på frykt og begrensninger, fokus over på muligheter og nytenkning
- Tørre å sette søkelyset på langtids og skadevirkningene av nesespray og medisiner
- Tørre å sette søkelyset på hvordan medisiner demper sympomer og ikke behandler rotårsak
- Tørre å sette søkelyset på hvordan medisiner tapper kroppen for viktige mineraler
- Tørre å gi spalteplass til leger og modige forfattere som brenner for sannheten, foreksempel Niels Chr. Geelmuyden)
- Bidra til mer nysgjerrighet og nytenkning samt å utfordre etablerte sannheter
- Bruke reklame til å spre viktige budskap som for eksempel nesepust og kostholdets enorme potensial for vår helse
- Sett medias søkelys på de E-stoffer som er helseskadelige. Forbrukere har makt når de får kunnskaper! At det «bare» er kreftfremkallende i dyreforsøk og at det er snakk om små mengder vil de neppe godta.
Portåpner 4 – Øke kunnskap:
- Øke kunnskap i barnehager og skoler
- Øke kunnskap rundt stressmesting og pustens betydning for vår almenntilstand
- Først når vi får vite hvordan og hvorfor ser vi logikken. Da kommer motivasjonen til livsstilsendring
- Kunnskap rundt fluor – nyanserte anbefalinger som ser helheten
- HVORFOR har man søvnapne – Avklare grunnleggende årsak til tett nese før man setter inn tiltak
- HVORFOR blir man avhengig av nesespray- Når folket forstår dette vil de kunne velge saltvannspray i stedet
- Leger bør utelukke matintoleranser/munnpust ved følgende utfordringer: Ereksjonsproblemer, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, gjentatte forkjølelser, kronisk tette bihuler, søvnapne, snorking, IBS/SIBO/LTS
- Øre-neste-hals-leger må sjekke ut matintoleranse/peptider i urin/Zonulin/transglutaminase/ IgG
- Tannleger bør henvise videre til øre/nese/hals/pustekyndige fagfolk ved utfordringer med kjeveform og tannstilling
- Matintoleranser bør utelukkes før eller ved henvisning til PPT
- Kommende foreldre bør utdannes fra helsestasjoner om viktigheten av amming, mikrobiom og nesepust.
- Likt fokus på ikke cøliakisk glutenintoleranse som på allergi i dagens helsevesen
- Økt fokus på lekk tarm og autoimmunitet (Zonulin)
- Mineraler og tungmetaller i RBC må måles i RBC og ikke i serum
- Spektrofotometri bør tas i bruk i større grad (Kan i tillegg måle jod, sink, lithium, krom, magnesium og tungmetaller)
- Øke tilbud på målinger av K- og B-vitaminene som produseres i en frisk tarmflora (B1, B2, B3, B6) på vanlige laboratorier
- Lav terskel for å henvise til private laboratorium ved munnpust, IBS, SIBO derom underliggende årsak ikke kan belyses tilstrekkelig
- Bruke like mye midler på forebyggende tiltak som på korrigerende tiltak
- Unngå at komersielle aktørers økonomisk vinning står i veien for å innføre forebyggende tiltak
Om forfatteren
Janne Steinsund er Kostveileder fra Tunsberg Medisinske Fagskole og har fagbrev innenfor kjemiprosess. Hennes store lidenskap er kroppens biokjemiske prosesser og evne til å komme i balanse.
Hennes interesse for ortomolekylær medisin kom etter en sykehusinnleggelse i 2007 der det ikke var mulig for konvensjonell medisin å finne en forklaring på hennes helseutfordringer, til tross for en rekke undersøkelser og blodprøver.
Hun fikk hjelp av to bioingeniører til å få tatt blodprøver og mineralanalyser via private laboratorium og erfarte da hvordan kroppen kunne reparere seg selv når den ble tilført det den manglet. Dette gjorde så sterkt inntrykk at hun sammen med bioingeniørene startet firmaet PositivHelse DA, som i samarbeid med anerkjente laboratorium utførte biokjemiske analyser i fullblod og vev.
«Hvorfor behandle symptomer når du kan behandle underliggende årsaker» var drivkraften til jentene fra PositivHelse.
Denne drivkraften har Janne nå tatt med seg inn i eget firma www.naturbalanse.no, som driver med formidling, analysebasert kostveiledning, MediYoga, fotsoneterapi og Reiki.
Janne er også ansatt i Equinor der hun arbeider med formidling og kompetansebygging.
Om forfatteren
Maren Kvalvaag-Westad har en mastergrad i ernæring fra Høgskolen i Oslo og Akershus med hovedfokus på småbarnsernæring.
Hun er også utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole og driver sitt eget firma der hun tilbyr kostholdsveiledning.
Maren er kvalitetsansvarlig for kosttilskuddselskapet SanOmega hvor hun driver med utvikling av kosttilskudd og utarbeiding av fagtekster. Jobben innebærer en stor del formidling og undervisning av fagkunnskap på ernæringsområdet.
Tidligere har hun vært aktiv konkurransesvømmer på nasjonalt nivå og har deltatt i internasjonale konkurranser. Interessen for idrett gjorde at hun også har utdannelse innenfor idrett og friluftsliv.
Maren er redaktør for Caluna. Hun ønsker her å formidle et helhetlig bilde av helse.
1. Norske sykehus anerkjenner at kreft elsker sukker – Caluna.no
3. Bedre uten Brød 3.utgave – Wolfgang Lutz Christian B Allan. Jens Veierstedt
4. Audun Myskja: Pust – Nøkkelen til styrke helse og glede ISBN : 978-82-7201-670-7
5. James Nestor: Pust
6. Dag Jørund Lønning: Jordboka 2
7. Jorge Flechas – Endothelium Dysfunction & Fibromyalgia – AARM (youtube.com)
10. Coenzyme Q10 Therapy – PMC (nih.gov)
12. Cocoa flavanols: effects on vascular nitric oxide and blood pressure – PMC (nih.gov)
15. Nitric Oxide Synthesis Is Reduced in Subjects With Type 2 Diabetes and Nephropathy – PMC (nih.gov)
18. Nitric oxide (NO) and obstructive sleep apnea (OSA) – PubMed (nih.gov)
22. Involvement of nitric oxide in learning & memory processes – PMC (nih.gov)
25. Humming greatly increases nasal nitric oxide – PubMed (nih.gov)
26. Effects of exercise training on nitric oxide, blood pressure and antioxidant enzymes – PMC (nih.gov)
31. Pusten kan påvirke rensing av hjernen (forskning.no)
32. Kan vi sove oss friske? – Caluna.no
34. Stress, Meditation, and Alzheimer’s Disease Prevention: Where The Evidence Stands – PubMed (nih.gov)
39. The role of nitric oxide in cancer – PubMed (nih.gov)
40.Idrett, fysisk aktivitet og pust – Pusteteknikk.no
41. For lite magesyre er vanligere enn for mye – Caluna.no
43.Doel JJ, Benjamin N, Hector MP, Rogers M, Allaker RP. Evaluation of bacterial nitrate reduction in the human oral cavity. Eur J Oral Sci. 2005;113(1):14-19. doi:10.1111/j.1600-0722.2004.00184.x
44. Doel JJ, Hector MP,
Amirtham CV, Al-Anzan LA, Benjamin N, Allaker RP. Protective effect of salivary
nitrate and microbial nitrate reductase activity against caries. Eur J Oral Sci. 2004;112(5):424-428.
doi:10.1111/j.1600-0722.2004.00153.x
45. Jockel-Schneider Y, Schlagenhauf U, Stölzel P, et al. Nitrate-rich diet alters the composition of the oral microbiota in
periodontal recall patients. J Periodontol. 2021;92(11):1536-1545. doi:10.1002/JPER.20-0778
46. Rosier BT, Buetas E,Moya-Gonzalvez EM, Artacho A, Mira A. Nitrate as a potential prebiotic for theoral microbiome. Sci Rep. 2020;10(1):12895. doi:10.1038/s41598-020-69931-x
47. Backlund CJ, Sergesketter AR, Offenbacher S, Schoenfisch MH. Antibacterial efficacy of exogenous nitric oxide on periodontal pathogens. J Dent Res. 2014;93(11):1089-1094.
doi:10.1177/0022034514529974
48. Kapil V, Haydar SM, Pearl V, Lundberg JO, Weitzberg E, Ahluwalia A. Physiological role for nitrate-reducing oral bacteria in blood pressure control. Free Radic Biol Med. 2013;55:93-100. doi:10.1016/j.freeradbiomed.2012.11.013
49. Oral O. Nitric oxide and its role in exercise physiology. J Sports Med Phys Fitness. 2021;61(9):1208-1211. doi:10.23736/S0022-4707.21.11640-8
50. Nitric oxide and its role in exercise physiology – PubMed (nih.gov)
51. Hvorfor vi sover – Matthew Walker – Professor og søvnforsker
52.Kan vi sove oss friske? – Caluna.no
54. The Role of Nitric Oxide in Erectile Dysfunction: Implications for Medical Therapy – PMC (nih.gov)
55. [The Nobel Prize for nitric oxide. The unjust exclusion of Dr. Salvador Moncada] – PubMed (nih.gov)
56. The oral microbiome, nitric oxide and exercise performance – PubMed (nih.gov)
57. Pathways Linking Oral Bacteria, Nitric Oxide Metabolism, and Health – PubMed (nih.gov)
60. The role of nitric oxide in cancer – PubMed (nih.gov)
61. Nitric oxide–a novel therapeutic for cancer – PubMed (nih.gov)
62. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/18485922/
66. Melatonin and nitric oxide – PubMed (nih.gov)
68. The oral microbiome, nitric oxide and exercise performance – ScienceDirect
69. Naseem KM. The role of nitric oxide in cardiovascular diseases. Mol Aspects Med. 2005;26(1-2):33-65. doi:10.1016/j.mam.2004.09.003
70. Batista RIM, Nogueira RC, Ferreira GC, et al. Antiseptic mouthwash inhibits antihypertensive and vascular protective effects of L-arginine. Eur J Pharmacol. 2021;907:174314. doi:10.1016/j.ejphar.2021.174314
71. Govoni M, Jansson EA, Weitzberg E, Lundberg JO. The increase in plasma nitrite after a dietary nitrate load is markedly attenuated by an antibacterial mouthwash. Nitric Oxide. 2008;19(4):333-337. doi:10.1016/j.niox.2008.08.003
73. Slik går du ned i vekt: – Fettet du går ned forsvinner ut med pusten | ABC Nyheter
74. Mange får i seg for lite jod (forskning.no)
75. Mange får i seg for lite jod: – Kan gi alvorlige konsekvenser | ABC Nyheter
76. Når var sist legen målte ditt jod? Slik gjør du det selv! – Caluna.no
77. 9 Shocking Dangers of Fluoride Exposure (globalhealing.com)
78. Munnbakterier som kan kobles til Alzheimers, kreft, hjertesykdom og diabetes, har økt (forskning.no)
79. Obstructive sleep-disordered breathing in children – PubMed (nih.gov)
80. The impact of mouth breathing on dentofacial development: A concise review – PubMed (nih.gov)
81. Neurobehavioral correlates of sleep-disordered breathing in children – PubMed (nih.gov)
83. Hvorfor vi sover – Matthew Walker – Professor og søvnforsker
84. Sunn tarm – Klart hode – Dr. David Perlmutter med Kristin Loberg
85: Pusten – Hvordan puste deg trygg, sunn og avslappet av Anette Aarsland og Nina Hansen
