Hvorfor følge myndighetenes kost-anbefalinger?

Av Julia Schreiner Benito

[vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_column_text]

Ta ansvar for egen helse. Myndighetene gjør det ikke.
Jeg har funnet min meny.

[/vc_column_text][vc_empty_space][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”4959″][vc_column_text]Av spesialist/muskelterapeut Tor Strømsnes[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]

Forekomsten av overvekt og diabetes 2 øker dramatisk.
Myndighetenes kostråd er ikke logiske.
Ansvaret ligger hos den enkelte.

Vi er i krise. I inn- og utland er utviklingen innen overvekt og diabetes 2 dramatisk.
Noen mener det skyldes myndighetenes anbefaling av et karbohydratrikt kosthold.
Tilhengere av rådene mener det skyldes at vi ikke følger anbefalingene.

Min meny

Hvis vi spiser sunn mat, øker vi da sjansen for å holde oss friske livet ut?
Ja, mener mange. Men hva er sunn mat?
Når jeg lister opp hva jeg spiser, så sier de fleste – ja, det høres sunt ut.
Min meny ser typisk slik ut, med ulike variasjoner:

Omelett med spinat til frokost
Gresk salat med olivenolje og kylling til lunsj
Ørret, blomkål, brokkoli, potet og seterrømme til middag
Kiwi, pære og valnøtter til mellommåltid/ kvelds
Altså mest mulig ren, ubearbeidet, naturlig mat. Så er spørsmålet, er dette i tråd med myndighetens anbefalinger?
Niks. Summen av min meny er ikke det!
Her er analysen av min dag:

Altså for mye fett (63E%), for mye protein (23E%), og for lite karbohydrater (14E%).
Hva mangler for at myndighetene skal være fornøyd?[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_empty_space][vc_column_text][adrotate group=”1″][/vc_column_text][vc_empty_space][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]

På gli

Helsedirektoratet er dog på gli. Anbefalingene anno 2016 lyder:

Anbefalt fordeling av de energigivende næringsstoffene er at karbohydrat bør bidra med 45–60 E%, fett med 25–40 E% og protein med 10–20 E%.

Altså anbefaler myndighetene 5 prosent mindre karbohydrater, og 5 prosent mer fett enn tidligere. Wow!
Men en sunn dag i mine og mange andres øyne har fortsatt store mangler, ifølge myndighetene.
Hva mangler?
Svar: Karbohydrater!

Pizza eller brød

Eneste måte å møte myndighetenes anbefaling, er å fylle på med brødskiver, sukker, pasta eller pizza.
Noe av maten på listen min måtte altså vært erstattet.
Ville det gjort dagen sunnere?
Dette er hva jeg tror dersom min meny skulle passet offentlige anbefalinger:

Den ville fått blodsukkeret til en berg- og dalbane.
Er det sunt? Nei!
Den ville senket nivået av mikronæringsstoffer. Er det sunt? Nei!
Lavere nivå av næringsstoffer gjør meg mer sulten. Ønsker jeg det? Nei!
Svingende blodsukker gjør meg raskere sulten. Vil jeg det? Nei!
Høyt nivå av karbohydrater gir høyere risiko for inflammasjon i kroppen. Sunt? Nei!

Så hvorfor i all verden skulle jeg fulgt Helsedirektoratets anbefalinger?

Jeg ser politiske og næringsmessige hensyn som forsvarer dem.
Men jeg finner ingen ernæringsmessige argumenter.
Det finnes heller ingen studier som viser at offentlige myndigheters anbefalinger er optimal kost for å holde seg frisk.
Særlig ikke om du har snev av overvekt eller diabetes type 2.

Løsning? Vi må selv må ta ansvar for egen helse.

[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_empty_space][vc_column_text css=”.vc_custom_1483077968506{padding-top: 20px !important;padding-right: 20px !important;padding-bottom: 20px !important;padding-left: 20px !important;background-color: #eeee22 !important;}”]Les også: