Helsehistorier av folk - til folk
Kosthold

Linn holdt slankekurs: – Jeg angrer min vranglære.

– Entusiastisk holdt jeg slankekurs på lavkalori. Inntil jeg så at logikken brister. Nå har jeg funnet min metode. Jeg angrer min vranglære.

Av Linn Jahroux. Hun arbeider i Forsvaret. Også utdannet ved Tunsberg medisinske skole.

På slankekurs med lavkaloridiett gikk jeg ned 10 kilo.
Overbevist om at dette funket for alle, begynte jeg som entusiastisk slankekursleder.
Tusenvis av kilo forsvant fra mine kursdeltakere.
Likevel færre kilo enn tidligere: Da slankekursgiganten ble etablert, var dietten mer basert på lavkarbo. Så ble kosten justert etter Statens ernæringsråd – altså mer karbohydrater.
Da uteble det store vekttapet for mange. Faktisk snakket erfarne kursledere om at det i snitt nesten ble halvert.
– Men det er sunnere slik, ble det sagt fra hovedkvarteret.
– Hun mangler motivasjon og viljestyrke, var holdningen til klienter som ikke gikk ned i vekt.

Internt var det ingen hemmelighet at mange kursledere selv slet med vekten.

Vi skyldte på menneskene, ikke metoden

Vi kursholdere mistenkte at noen ikke fulgte metoden, eller at de ”underrapporterte”. Les løy.
Og siden alle kurslederne selv hadde gått ned i vekt ved å følge virksomhetens metode, var det jo opplagt at de som ikke lyktes måtte gjøre noe feil!
Vel, internt var det ingen hemmelighet at mange kursledere selv slet med vekten.
Noen hadde sluttet i jobben av den grunn.
Andre hadde sluttet av samvittighetsgrunner fordi de opplevde at terrenget ikke stemte med kartet.

Jeg begynte å tvile. Særlig på logikken i ”en kalori inn, en kalori ut”.

Terrenget og kartet

Også jeg begynte å tvile på terrenget. Særlig logikken om ”en kalori inn, en kalori ut”.
Om det var så enkelt, altså bare å spise mindre, trene mer, eller begge deler – hvorfor er det da så mange som ikke greier det?
Vel, det er tøft å slanke seg på lavkalori.
En av mine deltakere sa: «Jeg blir så sulten at jeg like gjerne legger meg klokken åtte om kvelden». Da lo mange gjenkjennende. Kostholdet som skulle gjøre en «lett mett» var ikke så lett.
Jeg levde selv etter boka: grov og fiberrik kost, magert renskåret kjøtt, magre meieriprodukter. ”Passe mye” fett fra fisk, vegetabilske oljer og plantebaserte margariner.
Stadig oftere var jeg i blodsukker-berg-og-dalbane. Så ille at jeg sjekket meg for diabetes.

Linn angrer vranglæren hun ga på slankekurs.

Mitt liv på statlig anbefalt kost

Jeg spiste etter klokken, tre store måltider, og to små mellommåltider daglig.
Jeg var blitt en blodsukkerslave.
Om jeg ikke fikk maten min NÅ, ble jeg bortimot rabiat.
Nesten skilsmisse når mannen min ikke kom presis hjem til middag…
Jeg var alltid sulten, jeg lengtet til neste måltid.
Det var ikke kult å si til min lille sønn at «mamma er sliten». Noe var galt.

Jeg kunne ikke lenger misjonere for offentlige kostråd.

Boken som endret

Starten på slutten var da jeg slukte boken «Good calories, bad calories» av Gary Taubes.
Det er en sylskarp historisk analyse av den tvilsomme bakgrunnen for dagens kostholdsråd.
Taubes tar også for seg matens hormonelle effekt på kropp og vekt, det ga meg aha-opplevelsen.
Jeg kunne ikke lenger misjonere for offentlige kostråd.
Etter fire år som kursleder, sluttet jeg og la om fra lett til fett.
Jeg vil ikke kritisere bedriften, men rådene den baserer sin metode på.
Fordi logikken snubler.

Lavkalori versus lavkarbo

Nå som jeg har ervervet meg kunnskap om matens hormonelle virkning på kroppen, forstår jeg bedre hvorfor såpass mange faktisk går ned i vekt på lavkaloridiett:
Når du spiser mindre, reduserer du gjerne mengden karbohydrater.
Dermed utskiller du mindre insulin, fettlagringshormonet.
For mange er dette nok til vekt-tap, men ikke for alle.
Våre toleransegrenser for karbohydrater varierer.
Det forklarer delvis hvorfor såpass mange går lite ned i vekt: dietten inneholder fremdeles for mye karbohydrater for deres nivå. Kroppen produserer fortsatt for mye insulin.
Og mange legger på seg igjen når de øker matmengden.

Som kursledere omtalte vi sukker som «tomme kalorier».
Den hormonelle effekten var aldri tema.

Vi snakket ikke om hormoner

Bildet er sammensatt, men dette er viktige forklaringer.
Som kursledere omtalte vi sukker som «tomme kalorier» eller «farlig for tennene».
Den hormonelle effekten var aldri tema.
Det er rart å tenke på at jeg advarte mot mettet fett.
Om det skulle være skadelig, ville jo morsmelk vært farlig for babyer!
Som kursholder misjonerte jeg sterkt for Vita Lett Hjertegod-produktene.
Det skulle jeg gjerne hatt ugjort. Bearbeidede planteoljer er IKKE hjertegode.
Derimot bidrar de til betennelsestilstander som på sikt kan forårsake nettopp hjerte-kar-sykdommer.
Lett var visst ikke så lett.

Mitt liv på høyfettkost

  • Kostholdet mitt er paleo-inspirert, høyfett med moderat protein. Jeg forsøker å spise så naturlig som mulig, og kjøper mye kjøtt rett fra bonden.
  • Opptil 80% av energien min er fra fett.
  • Da jeg i 2011 la om, funket det å gå direkte fra lavkalori til høytfett med én gang.
    Men mange trenger ukers tilvenning.
  • Etter to uker på lite karbohydrat, syklet jeg det ni mil lange Nordsjørittet på grei tid, uten påfyll av karbohydrater. Siden har jeg syklet flere ritt, sist jeg deltok i Nordsjørittet var det bare én av gutta fra jobben i Forsvaret som slo meg!
  • Jeg har også løpt et par halvmaraton. Med militær jobb har jeg årlig tatt marsjmerket, 30 km løping med 11 kilo på ryggen, og slått omtrent halvparten av 20-åringene. Sist i fjor, da jeg var 46 år!
  • Disse kraftutfoldelser har jeg gjort uten nevneverdig påfyll av karbohydrater i forkant eller underveis. Ifølge Statens ernæringsråd og offisiell treningslære burde opplegget mitt sendt meg rett i kjelleren med tomme glykogenlagre.

 

Store forandringer

  • Fra blodsukkerslave på 5-6 daglige måltider til 2-3. Selv når jeg blir sulten, er det ikke blodsukker-i-bånn-sulten. Befriende!
  • Magen er blitt flat.
  • Jeg er i god form, tross beskjeden treningsmengde.
    Faktisk har makspulsen min økt, selv om det ifølge treningslære ikke skal være mulig.
  • Trenings-ekspert Kenn Hallstensen bekrefter at andre også opplever det etter overgang til høyfettkost.
  • Huden min er fin, jeg har ikke lenger tørre albuer.
  • For første gang i mitt liv har jeg lange negler.
  • Hjemme hos oss er voksne og barn «aldri» syke. Lite sukker og lavkarbo styrker tydeligvis immunforsvaret.
  • Jeg har mye mer energi.
  • Jeg har ikke gått på vekten en eneste gang siden jeg sluttet som slankekursleder fordi vekttall er uinteressant.
  • Viktig er helse, energinivå, kondisjon, og at jeg er fornøyd når jeg ser meg selv i speilet.
  • Om jeg øker inntaket av karbohydrater, eser jeg og blir daff.
  • Interessen for ernæring har gjort meg miljøbevisst. De som påstår at lavkarbo er uetisk og lite miljøvennlig, bør sette seg mer inn i hva jordbruket har gjort med jorderosjon, vannkvalitet og miljø.

Statens ernæringsråd og offentlig tilnærmingen til kroppsvekt er uheldig:

  • Ved å presentere dette som et regnestykke mellom kalorier inn og ut, tar en ikke innover seg matens hormonelle effekt. Som varierer fra person til person.
  • Når du omsetter dette i praksis via slankekurs, sauser du sammen enda flere myter, som viljestyrke og personlig karakter.
  • Hvis en kalori virkelig ER kun en kalori, ville ikke de fleste slankekursdeltakerne opplevd såkalte vektplatå, at vekttapet stopper opp i perioder tross samme inntak av kalorier.
  • Med ”kalori-regnskapet” skulle alle mine kursdeltakere ha gått ned ca. fire kg på åtte uker, ikke 0,9 eller ti kilo.
  • Faktorer som hormoner, tarmflora, stress, søvn og medisiner gjør vel så store utslag på vekten som kalori-regnskapet.
  • Mennesker er biologi – ikke regnestykker.