Kreft: Da lege Øyvind Torp (42) fikk kreft, fulgte han ikke rådet om å “leve som før”. Her er hans ti tiltak mot kreft.
Kreft og tiltak:
– I dag vet jeg at rådet om å «slutte å røyke, og ellers leve som før» er feil.
Gjøvik 2016:
Før neste pasient sjekker fastlege Øyvind Torp (42) innboksen. Mellom pasienters prøvesvar ligger egne MR-bilder, tatt en uke tilbake. Han mistenker at noe er galt, men forventer ikke dette.
Legen levde slik han hadde lært var sunt, han hadde ennå ikke fylt førti. Hvor galt kunne det være?
– Hva kan jeg gjøre selv, spør han legene.
–Lev som før, svarer de. Det slo han seg ikke til ro med.
Svulster i bukspyttkjertel og ribben, forstørrede lymfeknuter i magen.
– Jeg har maks ett år igjen å leve, tenker han.
Og kan ikke forsone seg med rådet om å «leve som før».
Tre år senere:
– Livet er fantastisk.
Leser om kreft, for livet
Når sjokket etter diagnosen har stilnet, leser Øyvind for livet. Han har ikke tid til å vente på «mer forskning».
– I en ideell verden følger vi kun evidensbaserte råd. Men det finnes få systematiske kunnskapsoppsummeringer innen mat og kreft.
– Likevel finnes titusenvis mindre studier om kostens virkning på kreftceller. Jeg kunne ikke overse disse bare fordi forskningen ikke inngikk i meta-analyser.
– Jeg laget en regel: finner jeg studier som overbevisende peker på et tiltak, forsøker jeg det dersom det ikke er skadelig eller dyrt.
Ti kjennetegn ved kreft
I studien «10 kjennetegn ved kreft», (10 Hallmarks of cancer) ser Øyvind hvilke egenskaper alle kreftceller har felles.
Han forstår at det innebærer en sårbarhet som kan utnyttes.
Han spør: Hvilken kost kan påvirke de ulike egenskapene slik at kreften kan angripes på flest mulig måter? Han lager 10 strategier å bruke hver dag. (Se lenger ned).
Først og fremst: Øyvind dropper sukker og raske karbohydrater.
– Kreftceller trenger sukker i langt større grad enn friske celler. Derfor gir det mening å begrense «forsyningen» til kreftcellene. Vi ønsker ikke næringsstoffer som får insulinet til å stige, for insulin kan gi kreftcellevekst. Karbohydrater bør hovedsakelig komme fra grønnsaker.
Hva om mutasjonene er symptom, ikke årsak?
Det vil få store konsekvenser for fremtidig behandling.
Har vi misforstått årsaken til kreft?
Caluna treffer Øyvind over en salat i Gjøvik der han bor med kone og to barn.
– Tenk om vi har misforstått selve årsaken til kreft?
– De fleste kreftforskere mener at kreft er resultat av tilfeldige mutasjoner. Hva om mutasjonene er symptom, ikke årsak? Det vil få store konsekvenser for fremtidig behandling.
– De siste 50 år er milliarder investert for å løse gåten, dessverre uten at vi har kommet særlig lenger. Kreftforekomsten øker år for år.
– Moderne kreftbehandling søker å hemme stadier i utviklingen av kreften og hindre mutasjonene. Men i én enkelt celle er det hundrevis av mutasjoner, i en svulst mange tusen. Du er nesten dømt til å feile i å skreddersy den medisinen.
Den andre forklaringen
– Det foregår mye forskning basert i en alternativ forklaring: den metabolske teorien. Vi vet at kreftcellers «kraftverk», altså mitokondriene, er ødelagt. Derfor trenger kreftceller mye sukker, de klarer ikke å produsere energi på vanlig måte.
– Dette innebærer en sårbarhet for kreftcellene som vi bør utnytte: Minsker vi inntaket av sukker/karbohydrater, vil kreftcellene få mindre drivstoff, og vokse saktere.
– Forskerne ser også en annen virkning av ødelagte mitokondrier:
–De sender en strøm av kommandoer og signaler til cellekjernen som fører til mutasjoner. Altså blir mutasjoner symptom, ikke årsak.
Øyvind sikter gaffelen mot salatbladet, unngår krutongene, og sier:
– Men det er mer penger i kreftmedisin enn i kostterapi.
– Kreftforskeren Thomas Seyfried har i utallige laboratoriefosøk vist hvordan ernæringsterapi kan drepe kreftceller. Men pengene til omfattende forskningen på mennesker får man ikke.
Han er optimistisk, tross alt.
Særlig etter rapporten i 2018 fra World Cancer Research Fund som viser at riktig mat er effektivt mot kreft. Den konkluderer at alle kreftpasienter bør få kyndig veiledning om kosthold og trening.
I én kreftcelle er det hundrevis av mutasjoner, i en svulst mange tusen. Du er nesten dømt til å feile i å skreddersy den medisinen.
Selv trodde Øyvind at han levde sunt.
– Mye grovbrød, fullkornspasta, lite fett. Neppe optimalt med tanke på kreftutvikling.
– Forstår vi kreft som metabolsk sykdom, blir det logisk å gi ernæringsterapi som tillegg til tradisjonell behandling, sier Øyvind.
Øyvind er operert to ganger for svulster, men har fortsatt kreft i kroppen. De gjenværende svulstene kan ikke opereres, men de har ikke vokst siste tre år.
Svulstene har ikke vokst
Han blir fortalt at de garantert vil vokse med tiden.
– At svulstene ikke har vokst, beviser ikke at mine tiltak har effekt. Men for meg er det en kjempemotivasjon for å fortsette med optimal livsstil. Jeg gjennomfører alle tiltakene mine hver eneste dag.
– Én ting er at tiltakene kan være effektive. Like viktig er å ha et meningsfullt prosjekt. Det demper bekymring, gir håp og mestring. Jeg følte meg hjelpeløs. Du venter på neste svar, neste operasjon, neste behandling og får beskjed om at din helse er i kreftlegenes hender.
– Det er godt dokumentert at følelsen av hjelpeløshet er knyttet til dårligere prognose. Stress gir høyt nivå av hormonet kortisol, som demper immunforsvaret når vi trenger det som mest.
Om vi forstår kreft som metabolsk sykdom, blir det logisk å gi ernæringsterapi som tillegg til tradisjonell behandling.
Svak etter operasjonene søkte Øyvind et prosjekt med mening.
– Ett år senere løp jeg Berlin-maraton. Det ga glede, håp og mestring.
Et større mål i sikte: Syv maraton på 14 dager mellom Paris og Moskva august 2018. To år etter operasjonene.
– Å kunne gjøre noe sånt… Det var glede i hvert steg, og fikk tankene vekk fra kreft og død. Nå har jeg det fantastisk. Jeg er helt uten symptomer, lever normalt. Tanken på kreft er der, men jeg har akseptert skjebnen. Jeg er heldig som lever så godt.
I verste fall kan det bety at pasienter fratas muligheten til å bedre egen prognose.
Stadig får Øyvind henvendelser fra andre som har gjort liknende tiltak som ham.
– Overraskende mange sier det samme: De klarer ikke tanken på at det ikke nytter å bidra selv, de leter på egen hånd, mange får gode resultat. En spør seg hvorfor ikke det budskapet når fram.
Boken «Selvforsvar mot kreft» er Øyvinds bidrag.
– Jeg blir trist ved tanken på at mange kreftpasienter ikke får gode råd om optimalt kosthold og trening fra kompetent helsepersonell.
– I verste fall kan det bety at pasienter fratas muligheten til å bedre egen prognose.
– Rådet om å «leve som før» er gått ut på dato.
Hør Øyvind Torp og andre fagfolk som ble rammet av kreft,
Engø gård 14.-16. 2.
Hør om håpet ved grep du selv kan ta, hør om ny forståelse av kreft.
Dessuten: Yoga, spa, nydelig mat, ro, nytelse…
Øyvinds ti tiltak
1.Spis mat som ødelegger kreftcellens blodforsyning
Noen næringsstoffer kan motvirke nydannelse av blodårer, slike finnes i frukt, bær og enkelte grønnsaker.
Daglig spiser jeg blåbær, bringebær, hvitløk og olivenolje.
Og drikker grønn te.
2. Unngå skadelige stoffer
Det som fører til kreft, kan trolig forverre kreft.
Slutt å røyke, drikk mindre alkohol. Spis kost med antioksidanter som støtter avgiftning: Frukt og bær. I jordbær, bringebær og nøtter finnes ellaginsyre som hindrer miljøgifter i å omdannes til skadelige substanser.
3. Reduser stress
Ikke bare viktig for mental helse, men har også fysiologisk effekt. Stresshormoner som kortisol kan dempe immunforsvaret.
4. Reduser uheldige hormoner
Enkelte kan stimulere kreftvekst. Det kan forklare sammenhengen mellom overvekt og kreftrisiko.
Insulin og IGF-1 stimulerer vekst.
Kun karbohydrater gir vesentlig utskillelse av insulin.
5. Demp betennelser
Betennelser og kreftspredning hører sammen. Eksempler på betennelseshemmende mat: Gurkemeie, ingefær, omega 3, grønnsaker. Ferdigmat og mat med mye sukker stimulerer betennelser. Samt alkohol.
6. Effektiviser immunforsvaret
Fysisk aktivitet og vitaminer styrker immunforsvaret.
Sørg for nok vitamin C, D, E, K1 og K2.
Ta gjerne tran og omega3- tilskudd.
7. Tren
Kreftceller kan “lure” immunforsvaret, men danske studier viser at intensiv trening kan “vekke” det igjen med adrenalin. Muskelsammentrekninger utskiller stoffet IL-6, som hjelper immuncellene til kreftsvulstene. Intensiv intervalltrening har god effekt.
8. Hem spredning
Noen urter har fettsyrer, terpener, som noen studier viser kan ha effekt. Disse finnes blant annet i rosmarin, oregano, basilikum, mynte og timian. I oregano, chili og valnøtter finnes dessuten NF-Kappa B, som kan hindre spredning.
9. Drep kreftcellene
Dyreforsøk har vist at noen stoffer, som salvesterol, angriper kreftceller.
Du finner dem blant annet i blåbær, tranebær, solbær og avokado.
10. Kutt sukker og stivelse
Kreftceller trenger mye glukose (sukker) for å trives, vokse og spre seg. Du kan ikke “sulte ut” en svulst, men det er lurt å begrense “forsyningen”.
Jeg har kuttet ut alt sukker, samt brød, ris, pasta og poteter fordi karbohydrater omdannes til glukose i tynntarmen.
(Artikkelen ble først publisert juni)
Mer fra Caluna
- – Radiumhospitalet serverer mye karbohydrater. Og liten interesse for kost.
- Da moren fikk kreft, ringte ernæringsfysiologen fra Radiumhospitalet måneder etter at hun var død for å gi råd. – Rystende, forteller datteren.
- Thor Foseids datter ble rammet av kreft: – Kan vi snakke om kreft og eget ansvar?
- Ann Cahtrin var nybakt mamma da kreften rammet. – Du overlever ikke, sa legene.
Noen referanser
I dyreforsøk fant Thomas Seyfried at en kunne få kreftceller til å skrumpe med ernæringsterapi. Metoden var å blokkere glutamin.
Thomas N. Syfried: Cancer as a metabolic disease.
Kaipparettu: Crosstalk from non-cancerous mitochondria can inhibit tumor…https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23671572
Detoxifying Cancer Causing Agents to Prevent Cancer.
Tomato consumption and prostate cancer risk.
Tumor angiogenesis as a Target for Dietary Cancer Prevention.
Insulin increases the release of proinflammatory mediators.
The importance of the ratio of omega-6/omega 3 essential fatty acids.
Otto Warburg mottok Nobelpris for i 1931, om ødelagte mitokondrier som årsak.
Kun få forskere forfulgte James Watsen «DNA-ets far» om kreft som metabolsk sykdom.
