[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Din helse hviler mer i dine daglige valg enn i dine gener. Ny kunnskap om epigenetikk gir ansvar og håp. Og mindre makt til leger og industri.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=»11544″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]
Konvensjonell genforskning vil ha oss til å tro at kreft er en genetisk sykdom. Men kun en liten andel av kreftsykdommer har årsak i arv.
Kanskje er du genetisk disponert for kreft, desto mer krever det gode valg i din hverdag.
Epigenetikk handler mye om din kontroll. Dine gener lader revolveren, men ditt miljø drar i avtrekkeren.
Sentralt er spørsmålet: Hvilke faktorer i miljøet påvirker genene?
Epigenetisk forskning vurderer ikke genene isolert, men deres samspill, og hva som endrer deres uttrykk i sitt kjemofysiske miljø.
Denne forskningen belyser faktorer som kost, søvn, mental helse og tarmflora.
Du kan teste dine markører
Tester innen funksjonell medisin kan avdekke effekten av kjemikalier og gifter i vårt miljø.
Du kan være disponert for kreft, diabetes 2 eller hjertesykdom, men dine gener kan endres.
En epigenisk undersøkelse vil avdekke markører for å se din kropps balanse.
Da forstår du bedre hvilken mat som er riktig for deg, og hvilke tilskudd du eventuelt trenger.
Det er epigenetisk forskning i praksis.
Lite interesse for epigenetikk
I legekretser synes interessen for epigenetikk liten. Vi ser mer symptombehandling.
Kost kan ikke patenteres. Legemiddelindustrien er neppe interessert i å finansiere forskning om mat som medisin.
Tenk deg ressursene legemiddelindustrien bruker på å utvikle nye legemidler.
Hva om tilsvarende ressurser ble brukt til å avdekke miljøfaktorer som gir sykdomsrisiko?
Det ville gitt våre myndigheter et stort ansvar i å beskytte befolkningen for slike.
Fra miljøgifter til usunn mat.
Et lysende unntak finnes dog.
Kreftforeningen bevilget nylig tre millioner kroner Universitetet i Oslo, hvis formål er å avdekke hyppig muterte gener i brystkreft, hvilke gener som er «skrudd av eller på».
Kost kan ikke patenteres. Legemiddelindustrien er neppe interessert i å finansiere forskning om mat som medisin.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»14258″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»11173″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Hvor er de systematiske planene for å forebygge kreft?
Hvorfor snakker vi ikke mer om kostens muligheter?
Mat blir oversett som årsak til kreft
Vi er enige om sammenhengen røyking, lungekreft og KOLS.
Men maten – en uendelig mengde stoffer som skrur av og på våre gener, som i gitte situasjoner kan forårsaker mutasjoner, blir oversett som årsak til kreft.
Risikoen for at du får brystkreft er 54 prosent større enn at din mor skulle få det, ifølge Annual Review of Public Health i USA.
For framtiden må vi våge spørsmålet: Hva er det i vårt miljø som trekker avtrekkeren?
Vi kan testes for kreft, og behandlingen har kommet langt. Men kreft utvikles over ti, tjue, tretti år. Hvor er de systematiske planene for å forebygge kreft?
Hvorfor snakker vi ikke mer om kostens muligheter?
Medisinstudenters pensum speiler offentlig ernæringspolitikk. Ernæringsrådene har stått nærmest stille siden 1950.
På tide å utdanne leger i epigenetikk?
Fakta
- Ifølge WHO vil annenhver mann og hver tredje kvinne rammes av kreft i løpet av livet.
- Cellenes kjerner inneholder kromosomer der også genene finnes.
- Hvert kromosom inneholder opp mot tusentalls gener.
Disse ”forklarer” cellen hvordan og hva den skal gjøre. - Det finnes «budbærere», et protein eller ulike molekyler, kalt RNA.
De bestemmer hvilke proteiner de skal lage for å skape ulike emner i kroppen og videre signalisere riktig. - Bare når den riktige beskjeden (næringsstoffer, hormoner) kommer, aktiveres et bestemt gen og blir til et protein med en bestemt funksjon i en celle. Da blir genet skrudd på.
- Nutritional genomics er en del av epigenetisk forskning som mer spesifikt ser hvordan vi reagerer på næringsmidler og bioaktive komponenter i maten.
- Kunnskapen kan påvirke kosten i behandling eller forebygging av visse sykdommer.
Samt å spise mer etter vår egen genotype. - Området åpner for komplementære, mer individuelt tilpassede behandlinger etter den enkeltes epigenom.
Referanser
- https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=Tollefsbol%20TO%5BAuthor%5D&cauthor=true&cauthor_uid=24114485
- Kreftforeningen.
- Epigenetikk: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19952529
- Bruce Lipton: https://www.brucelipton.com/
- Nutrigenomics: https://draxe.com/nutrigenomics/
- Studie av Ronald Germain, immunologi: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3518435/
- ”The Truth about Cancer” av Ty Bollinger.
- NTNU: Skreddersydd biologi.
Om karbohydrater og kreft: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28687499[/vc_column_text][vc_column_text]
Mer fra Caluna
- – Radiumhospitalet serverer mye karbohydrater. Og liten interesse for kost.
- Da moren fikk kreft, ringte ernæringsfysiologen fra Radiumhospitalet måneder etter at hun var død for å gi råd. – Rystende, forteller datteren.
- Thor Foseids datter ble rammet av kreft: – Kan vi snakke om kreft og eget ansvar?
- Ann Cahtrin var nybakt mamma da kreften rammet. – Du overlever ikke, sa legene.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Med Caluna til Loutro 12. -19. oktober.
Kunnskap, fellesskap, vandringer og yoga i bilfri perle på Kreta.
Les mer, meld deg på!
