Etter år med dypdykk i litteraturen, har ernæringsrådgiver Thor Foseid nå systematisert kosten som kan angripe kreft.
– Kost mot kreft kan betraktes som immunterapi.
– Kosten bør benyttes i tillegg, ikke som erstatning for hjelpen fra vårt dyktige helsevesen, sier ernæringsrådgiver Thor Foseid.
Han er forberedt på kritikk.
– Men det foreligger nå mange studier om hvordan visse næringsstoffer fremmer, og andre motvirker kreft.
–Jeg anser det uetisk å ikke benytte den kunnskapen til å hjelpe kreftrammede.
Den tilpassede kosten som kan forebygge og reversere gir over 60 ulike næringsmidler.
– «Grunnmuren» er helsefremmende LCHF-kost. På den bygges hundrevis av potente næringsstoffer som angriper kreft. Hvorav hvert enkelt i studier har vist seg kreftbekjempende.
– Jeg har selv fulgt kostplanen over flere uker, forteller Foseid.
– For å kjenne hvordan den oppleves. Jeg fortsetter med den preventivt.
Legen som selv ble rammet av kreft: – Som Foseid påpeker, har holdningen til nå vært preget av at det ikke finnes mange tiltak du kan gjøre selv. De fleste har derfor fått vite at de skal leve som før. Det er sannsynligvis et uriktig svar. (Intervju med ham lenger ned.)
Selv om et dyktig helsevesen har klart å fjerne kreften, har de ikke fjernet årsaken til at kreften oppstod.
Da datteren fikk kreft
Foseid har kjent kreftens klo.
I 2011 rammes hans datter Ann Cathrin Kaspara El Alloui (44).
Hun er nybakt mamma.
–Du har tre måneder igjen, sier legene.
– Denne krefttypen har vi kun opplevd én gang før. Vi har ingen plan, men vi må begynne behandling nå.
Pappa Thor blir streng:
– Nå må du høre på meg!
37 strålebehandlinger
Ann Cathrin får ikke bare 37 strålebehandlinger, og cellegift.
Hun får også pappas mat.
Vitenskap hadde ført Foseid til en målrettet diett designet etter hvordan kreftceller styrkes og svekkes.
– Nei takk, jeg har egen mat, jeg, sier Ann Cathrin når brødskivene, brunosten, vaflene og juicen triller mot henne på Radiumhospitalet.
Legene undrer når Ann Cathrin inntar kvernede linfrø, linfrøolje, cottage cheese, kanel, gurkemeie…
Når hun tre ganger om dagen drikker natron oppløst i vann.
– Jeg tror dietten forklarer hvorfor jeg hadde det så fint gjennom stråling og cellegift, sier Ann Cathrin.
I dag er hun frisk. Og hennes far ytterligere belest:
–Du kan erklæres frisk etter kreftbehandling.
– Men kroppen din har vist at den tillater kreft å etablere seg. Selv om et dyktig helsevesen har klart å fjerne kreften, har de ikke fjernet årsaken til at kreften oppstod.
Her kan du lese Ann Cathrins historie.
Kreft hyppigste dødsårsak i USA
Det antas at gener og tilfeldigheter kun utgjør 10 prosent av krefttilfellene, mens resten knyttes til livsstil og miljø.
– Derfor kan de tiltak du selv gjør være avgjørende.
Antall krefttilfeller øker, og antall personer som har fått kreft for andre gang er femdoblet på få år.
–En klar indikasjon på at endringene i vårt kosthold de siste 30 årene er kreftfremkallende, sier Foseid.
–Når myndigheter og helsevesen sier at økningen i antall krefttilfeller skyldes en aldrende befolkning, er det feil.
Statistikken viser at kreft og tilbakevendende kreft øker i alle aldersgrupper.
WHO forventer at antall krefttilfeller vil fordobles fram til 2050.
Etter hjertesykdom er kreft nå vanligste dødsårsak i USA.
Forberedt på kritikk
Foseid er forberedt på kritikk.
–Til tross for at kost mot kreft umulig kan skade noen.
Kreft er ikke én ting, den oppstår i flere hundre forskjellige former (mutasjoner), selv om den befinner seg i samme organer.
For kreft finnes ikke den oppskrift som med sikkerhet kan kurere.
–Men det finnes en rekke studier som har vist at alle kreftceller har noen fellesnevnere. Og at visse næringsstoffer kan drepe og svekke kreftceller, sier Foseid.
Tåler cellegift og stråling bedre
–Et kosthold som angriper kreftceller vil gjøre helsevesenets behandling langt mer effektiv. Fordi kost kan svekke kreftcellene slik at de lettere uskadeliggjøres av behandling som cellegift og stråling.
–Det antas at om lag halvparten av dem som dør av kreft ikke dør av selve kreften, men av kreftbehandlingen.
–Om kreftcellene kan svekkes med målrettet kost, kan kost også forebygge skader fra offentlig kreftbehandling.
Kreftceller kan beskrives som svake celler med lite motstandskraft. Målet med kost mot kreft er å styrke cellers motstand.
- Studier har vist at visse næringsstoffer stimulerer immunforsvaret kraftig, slik at det kan oppdage og drepe kreftceller.
- Noen næringsstoffer hindrer kreftceller å danne nye blodkar, og hindrer dermed tilgangen til energi.
- Noen trenger inn i kreftceller og dreper dem fra innsiden.
- Visse kombinasjoner av næringsstoffer bedrer forutsetningen for opptak av oksygen, noe kreftceller ikke kan leve med.
- Noen danner et basisk miljø, som kreftceller ikke kan leve i.
Moderne kost kan trigge kreft
–Mange studier viser at moderne kosthold bidrar til det motsatte, det er rene «festmåltider» for kreftceller: rikelig tilgang til energi, uten trusler fra gode næringsstoffer.
– Og en kost som typisk svekker immunforsvaret.
–Leger som selv er eller har vært rammet av kreft og formidler om dette, beskriver det samme: Du kan bidra til å gjøre helsevesenets kreftbehandling mer effektiv ved å legge om til kost som angriper kreft.
–Deres anbefalinger er mer eller mindre identiske. Det styrker troen på at kreftbekjempende kost kan gjøre en forskjell.
–Det er sterkt beklagelig at kreftleger ikke interesserer seg mer for sammenhenger mellom moderne kost og kreft.
– De fleste fokuserer på gener og tilfeldigheter. I sterk kontrast til de leger som selv har vært rammet av kreft, og som endrer syn etter å ha fordypet seg i faget ernæring, sier Thor Foseid.
Her ser du Facebookgruppen «Spør Thor».
Legen som selv ble rammet:
– Kost ikke bare en nøkkel i å forebygge, men også om du er rammet.
Da lege Øyvind Torp (42) ble kreftpasient, trodde han at han hadde ett år igjen å leve.
Han brukte alt hva god næring kunne gi. Nå har det gått tre år.
Dette er hans kommentar til Foseids ord:
«Thor Foseid tar opp et meget viktig tema: riktig ernæring og sunn livsstil er ikke bare nøkkelfaktorer for å forebygge de fleste krefttilfeller, men også like viktig når kreften først har rammet.
Uriktig at en skal «leve som før»
Spørsmålet mange har stilt sine kreftleger er:
Hva kan jeg gjøre selv for å bedre min prognose, i tillegg til den behandling helsevesenet tilbyr?
Som Foseid riktig påpeker, har holdningen til nå vært preget av at det ikke finnes mange tiltak du kan gjøre selv.
De fleste har derfor fått vite at de skal leve som før. Det er sannsynligvis et uriktig svar.
Studie kan endre holdningene
Kanskje er holdningen blant kreftleger i ferd med å endre seg etter at den store rapporten «Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective» ble lagt frem i 2018.
Ekspertpanelet er samstemte i at råd som gis for forebygging av kreft er like viktig for kreftpasienter.
Rapporten konkluderer at alle kreftpasienter bør motta rådgivning om ernæring og fysisk aktivitet fra kompetent helsepersonell.
Effektive plantestoffer mot kreft
Rådene Foseid trekker frem belyser kreftens sårbarhet, og måter vi kan angripe denne på med riktig ernæring og livsstil.
Som effektive plantestoffer (fytokjemikalier) og ved unngåelse av en type mat som kan forverre kreften.
Som kreftpasient ønsker du å velge tiltak fra øverste hylle: næringsstoffer som virker særlig lovende i kampen mot kreft.
Foseid gir konkrete råd om dette. «
Det samme gjør Torp i sin bok «Selvforsvar mot kreft- 10 grep du selv kan ta» (Spartacus 2019).
Professor Rune Blomhoff om hvorfor vi trenger fytokjemikalier: «Antioksidanter hjelper cellene å stå imot oksidativt stress, som kan være kreftfremkallende. Oksidativt stress dannes i cellene våre når det dannes for mye frie radikaler og andre reaktive oksygen- og nitrogenforbindelser.»
Referanser
Øyvind Torp: Selvforsvar mot kreft.
Professor Rune Blomhoff: Mat mot kreft.
David Servan-Schreiber: Kreft & terrenget ditt.
Lars Bern: Den metabola pandemin.
Budwig protokoll.
Fedon Lindberg: Fortell kreftpasienter at kreftceller elsker sukker.
Kreftforebyggende mat
- Bær som nyper, krekling, blåbær, solbær, bjørnebær, tyttebær, bringebær…
- Fargerik frukt og grønnsaker rike på fytokjemikalier og C-vitaminer: granateple, sitrus, røde druer, plommer.
- Løk: hvitløk, sjarlottløk, rødløk, purreløk, gressløk – alle har fytokjemikalier.
- Bladgrønnsaker og kål :grønnkål, spinat, brokkoli, blomkål, rosenkål, rødkål…
- Friske urter.
- Nøtter og frø for fiber og fytokjemikalier.
- Sjømat og selenrike mat: torsk, reker, kveite og laks.
Mer fra Caluna
Vi vet mye om årsaker til kreft. Er du villig til å endre livsstil?
Genene lader revolveren. Men livsstil drar avtrekkeren.
Foreldrene fikk kreft. Datteren berømmer det ene sykehuset, kritiserer det andre.
Faste mot kreft? Kreftlegen svarer.
– Radiumhospitalet serverer mye karbohydrater. Og lite interesse for kost.
