Joda. Sukkeravhengighet finnes.

Av Julia Schreiner Benito

[vc_row][vc_column][vc_column_text]

Sukkeravhengig. En brødskive kan være nok til å kastes tilbake i den søte, onde spiral:
– Avhengighet er kronisk, skriver avhengighetsterapeut Tone Glestad.

[/vc_column_text][vc_single_image image=»9390″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Tone er sukkeravhengig
Hun levde i sukkerhelvete gjennom mange tiår
Som en alkoholiker gjemte hun søtsaker
Hun planla dagen for å sikre sin søte rus
45 kilo overvektig ville hun bare dø
Hun ble behandlet av avhengighetsterapeut Bitten Jonsson, forfatter av Sukkerbomben.
Nylig skrev redaktør av forskning.no Nina Kristiansen at «forskning ikke gir støtte for sukkeravhengighet hos mennesker.»

[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Av Tone Glestad, sertifisert avhengighetsterapeut fra Forsa i Sverige.
Gjengitt fra Semsa – senter for mat- og sukkeravhengighet.

Avhengighet i klinisk forstand defineres som et patologisk (sykelig) forhold til et stemningsendrende middel eller aktivitet.
Avhengighet betyr å være bundet, ufri. Men vi bruker ordet daglig om noe vi trenger: gode venner, familien, ta bussen, å dusje.
På engelsk derimot, brukes «addiction» som en klinisk betegnelse på en sykdom i hjernen med fysiske, psykologiske, sosiale og åndelige konsekvenser.
Jeg mener at ordet avhengighet brukes feil når vi ikke lenger forstår alvoret i begrepet.

Avhengighet er kronisk

Avhengighet er en primærsykdom, den oppstår av seg selv, altså ikke som resultat av annen sykdom.
Den er kronisk. Ubehandlet blir den verre over tid og kan føre til alvorlige og potensielt dødelige sykdommer.
Ved avhengighet er selve ditt forhold til en substans – sukker, alkohol – eller en aktivitet – spilling, sex, shopping – viktig. Ikke substansen eller aktiviteten i seg selv.
Mange mener at sukkeravhengighet ikke kan sammenlignes med avhengighet av narkotika eller alkohol. Fordi de ytre konsekvensene er mer tydelige med disse stoffene.
De indre konsekvensene derimot, er usynlige for omverden, de er like store. Nettopp de indre konsekvensene definerer avhengigheten.

Er du sukkeravhengig? Se symptomene lenger ned.[/vc_column_text][vc_single_image image=»9163″ img_size=»medium»][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]

Alle får høyt blodsukker av raske karbohydrater, men ikke alle blir avhengige.

Mat- og sukkeravhengighet

En vanlig misforståelse er at svingende eller for høyt blodsukker avgjør om du er sukkeravhengig.
Alle får høyt blodsukker av raske karbohydrater, men ikke alle blir avhengige.
Blodsukkeret er derimot svært viktig når det gjelder å ta riktige valg. Derfor er jevnt blodsukker vesentlig. Du unngår å bli fristet til lettvinte løsninger.

Er du genetisk disponert, blir lykke-effekten av sukker ekstra kraftig.

Vi fødes ikke med avhengighet

Ingen er født avhengige, men forskere mener at opp til 75 prosent av oss er predisponert med overfølsomhet for sukker. Ca. 25 prosent av disse utvikler avhengighet.
Er du genetisk disponert, blir lykke-effekten av sukker ekstra kraftig. Signalsubstansene som særlig påvirkes av sukker er

dopamin
betaendorfin
serotonin

Når effekten avtar, får du behov for mer. Ved manglende tilførsel av sukker, oppstår abstinenser.
De fleste som er avhengige av andre stoffer har startet «karrieren» sin med sukker.
Fordi sukker og raske karbohydrater har stor påvirkning på en biokjemisk sårbar hjerne, er det viktig at de som behandles for avhengighet av andre rusmidler enn sukker også avstår fra dette.

Sukkeret har flyttet fra sukkerskålen til maten.

Sukker i alle former er et problem

For sukkerfølsomme kan sukker i alle former være avhengighetsskapende:

strøsukker
sukkerbiter
honning
fruktsukker
melkesukker
farin
råsukker
sirup

Og raffinerte matvarer som

hvitt mel
hvit ris
poteter mm.

Hjernen skiller ikke mellom sukker i ren form, og sukker som er omdannet i kroppen av raske karbohydrater eller stivelse.

Sukker er det første stoffet som «bygger om» hjernen fordi vi utsettes for raske karbohydrater og sukker som barn.
Sukker og raske karbohydrater har i løpet av få generasjoner sneket seg inn som viktig bestanddel i en mengde matvarer.
Sukkeret har flyttet fra sukkerskålen til maten. I såkalte «light-produkter» er ofte fett erstattet med sukker, risstivelse, maisstivelse eller andre raffinerte karbohydrater.