-Jeg stod med hodet i kjøleskapet, spiste konstant. Suget og matmanien var min symptombehandling på undertrykte og ubearbeidede følelser, sier Gry Hammer (42).
Av Julia Schreiner Benito
Foto: Audrey Linn Kupen og Werner Juvik
– I dag spiser jeg for å verne om meg selv. Av respekt for den jeg er.
Mye endret seg da Gry fant kostholdet med fermentert mat, mettende fett og animalske proteiner.
Hun er hele Norges fermenterer: holder kurs, blogger, kostveileder, har forfattet sju bøker.
Gry er overbevist om at fermentering kan koble kropp og sjel.
– Alt henger sammen.
Slik snakker Gry i dag, men ikke den gang:
– Jeg var akademisk arrogant, alt jeg skrev og sa måtte forsvares i forskning.
-Det var min beskyttelse.
Gry utgir i disse dager boken «Den moderne jeger» – ren og bærekraftig mat.
Sjelens sult
Tilværelsenes synkronisitet, kaller hun det: når hun møter verden i tillit.
-Da åpner dører seg.
Gry mener vi har skapt et fattig samfunn uten næring til sjelen. At penger er blitt menneskets viktigste verdi.
-Det materielle har kommet i veien for det spirituelle. Jeg tror det forklarer mye av de epidemiske tilstandene av depresjon og mental uhelse – vi er frakoblet sjelen.
Som liten vanket hun på biblioteket og som stor på universitetet: medievitenskap, litteraturvitenskap, statsvitenskap – syv år som student gjorde sitt for påståeligheten.
Som blogger var hun livredd for å trå vitenskapelig feil. Hun erfarte hvor kompromissløse stemmene i kostmiljøet kunne være. Sinte var de, og sint og redd var hun. Godfølelsen forsvant i det perfekte.
– Dogmer er ikke veien å gå. Om du ikke tilsetter eddik, blir kraften likevel fin.
-Nå sier jeg: stapp det i gryten, kok opp, det blir bra nok! Det viktigste er at du gjør noe.
-I dag kan mitt råd likeså godt være å bearbeide en følelse i stedet for å kutte ut sukker. For noen er stressmestring viktigere enn kostendring. Jeg tror ikke på kroppens helbred uten at sjelen er med.
Tre pilarer
Grys tre lidenskaper er litteratur, yoga, og mat.
Hun bruker metoden TFT, tankefeltterapi.
Mens de fire barna og huset ved Tyrifjorden ennå sover, sitter hun et kvarter alene i kontemplasjon for oversikt og ro.
– Egenomsorg. Den morgenstunden setter standard for dagen.
Når barna er kjørt til skolen, jobber Gry hjemme omgitt av fjorden, høner, hund og katt.
Og er du en av dem som ser en fager superdame som har tjent seg rik på helsefrykt, kan du ta en kikk til:
– Jeg har til gode å tjene en real årslønn. I fjor tjente jeg 360 000.
-Jeg blir beskyldt for å være alt fra pengegrisk til kunnskapsløs og til fantastisk madonna. Det må jeg tåle. Jeg vet hvem jeg er, den samme Gry.
Hjertefeil
Livet ble kullkastet da tredjemann Isak ble født med hypoplastisk venstre hjertesyndrom.
– Abort eller liv? Vi måtte velge.
De valgte livet. Et liv nær døden.
– Hver eneste dag før Isak ble operert var traumatisk. Når Isak gråt, kunne den midlertidige sammenlappingen i brystet lukke seg og medføre død.
Med Isak på intensiven, forberedt på det verste, kunne hun kjenne seg lammet.
-Men jeg bestemte meg for å ikke la meg styre av frykten, og ble heller pragmatisk.
-Jeg forstod at jeg ikke kunne redde Isak, men hjelpe ham med bedre kost kunne jeg. Og gi ham uendelig kjærlighet.
Gry hadde drømt om å forfatte dype romaner. Nå skrev hun livgivende oppskrifter.
Dag og natt pumpet hun seg for nok morsmelk til Isak. Når det ikke holdt, fikk han økologisk geitemelk. Hun søkte og fant helbredende mat fra hvetegress og spirer. Med sonde fikk Isak kokosfett og næringstette smoothies.
Tre operasjoner har stabilisert Isak.
– Men ingen aner langtidsutsiktene. Det har lært meg at livet er her og nå.
-Isak lever som et resultat av akuttmedisinen, der er legevitenskapen unik og jeg er den dypt takknemlig.
-Men jeg liker ikke symptombehandling, det har ført oss vekk fra åpenhet rundt årsak og hindrer oss i å finne roten til det onde.
-Se på de mange foreldrene når småbarna blir syke: de løper til legen for antibiotika for å få barna tilbake til barnehagen forteste mulig. Foreldrene må jo skjøtte sine jobber for å finansiere to biler, huslån, dyre ferier og hytte…
-Manglende tankegang rundt årsak skyldes behov for effektivitet. Vi er avstengt fra helheten, hektet i en materialistisk spiral.
Rar
I oppveksten på Stadt fant du henne sjelden på fotballbanen, lekeplassen eller i klyngen. Gry kikket fra siden.
-Fant ikke plassen min. Du er rar, sa de. Det var jeg. Hadde en annen
verdensanskuelse.
Biblioteket var fristedet, lukten av bøker det beste.
Og syk var hun: ganske kronisk halsbetennelse første tre år, antibiotika som endte i resistens, en tynn, blek anemisk pingle med husstøvallergi på dobbel dose antihistamin.
Hun skulle bli 28 år før hun begynte å tenke selv om helse.
16 år gammel blir hun vegetarianer. Ernæringskunnskap hadde hun ikke, men engasjement for dyr.
I proteinmangel bor hun på hybel i Nordfjordeid. Drømmer vått om kylling, og stundom sprekker det for idealisten: da står hun gjemt på kjølerommet på hotellet der hun jobber, slafsende, gapende over en hel kald kylling. Slafs fulgt av skam.
-Som et villdyr før nattevakten kom.
Siden fant hun sin politikk: kun spise lykkelige dyr.
-Som svigermors elgstek.
Barndommen hadde passert på sidelinjen, først da hun ble 28 år, havnet hun ”i noe”.
– Ved å skape mitt univers.
Universet heter helhet, fermentering, kraft, næringsjakt og ny og gammel matglede i fusjon. I tilværelsenes synkronisitet.
Slaktens smerte
Men hun venner seg aldri til å slakte.
Til tunet ved Tyrifjorden henter Gry økohøner rett før de skal gasses.
– Det er mitt lille bidrag mot en fæl industri. Ennå legger de gode egg tre-fire år til, men ikke i volum for storskala.
-Jeg elsker høner, og egg er magisk mat – potensialet til liv!
Hun har akkurat slaktet to haner.
-Litt traumatisk.
Kontrollfreak som hun er må hun gjøre det selv, slakt er ikke for kløner og sinker.
Hun puster dypt. Takker dyret fra hjertet, holder det i ærbødighet inntil brystet, et åndelig øyeblikk.
Så må hun kvinne seg opp: først slår hun fuglen bevisstløs, så kapper hun hodet fort med en øks.
-Ubehagelig, men nødvendig. En naturlig del av livsstilen og helheten jeg søker å leve i.
Fakta om fermentering
- En måte å gjøre maten lettere fordøyelig og næring lettere tilgjengelig.
- Fermentering kan øke næringsinnholdet, og gir spennende smaker.
- Fermentering er naturens beste konserveringsmetode.
- Fermentering handler om å ta råvarene i sesong, når de er på sitt aller beste- og konservere dem slik at de kan være god mat helt til neste sesong.
- Beste Gry vet: kombucha. Og melkekefir. Og smør.
- Gry Hammer.
