Sommeren gir mer varme og svette, og ekstra behov for gode hydreringskilder. Noe vann hydrerer bedre enn annet. Det er forskjell på vann fra en fjellbekk og det som renner i gamle rette vannrør, mener mange vannforskere.
Den engelske poeten og filosofen David Herbert Lawrence (1885– 1930) uttalet allerede for hundre år siden at-
– Vann er H2O, to deler hydrogen, en del oksygen, men det er også en tredje faktor som gjør det til vann, og ingen vet hva det er.
Vi har våre egne forskere som har skjønt at det ikke er lett å forstå seg på vann. Christian Totland ved Norges Geotekniske Institutt skriver i norges eldeste naturvitenskaplige magasin, Naturen:
– Det er spesielt en fundamental egenskap ved vann som forskerne ikke klarer å bli enige om, nemlig vannets struktur. Denne egenskapen er antakelig helt essensiell for alt liv på jorden, og ligger bak mye av vannets kompleksitet.
– «Hva er strukturen til vann» ble inkludert når redaktøren i tidsskriftet Science i 2005 ville definere vår tids viktigste uløste vitenskaplige gåter.
Struktur i det formløse
Det er lett å betrakte vann som det mest formløse og ustrukturerte som tenkes kan. Det faller ned fra skyene og skvetter og spruter i alle retninger når det treffer bakken. Hvis vi har fylt begeret for generøst med det, blir det søl.
Samtidig er det først og fremst form og struktur som kommer til syne når en fotograf fanger et sylskarpt bilde av en dråpe som faller i bakken, eller en dråpe som spretter opp av vannet. For ikke å snakke om den perfekte bølgestrukturen som åpenbarer seg på et stille tjern når man slipper en stein i vannet.
En mosaikk av tusen muligheter
Det er ikke mindre enn 30 trillioner vannmolekyler i en liter vann. Hver molekyl består av to hydrogen- og ettoksygenatom, og skrivest kjemisk H2O.
Man kan forestille seg hvert vann-molekylet som et seiersymbol med to fingre: Det store oksygenatomet er plassert i tyngdepunktet der fingrene møtes og har negativ ladning, mens de to hydrogenatomene på tuppen av hver finger har positiv ladning.
Vannmolekylene kan rotere og orientere seg i alle retninger og binde seg til og frastøte andre vannmolekyler. Molekylet kan sammenliknes med en snurrebass, en legokloss eller den minste enheten i en mosaikk bestående av et uendelig antallbrikker.
Spørsmålet er om det finnes organiserende krefter i naturen som liker å snurre snurrebasser, bygge «lego» eller skape vakker mosaikk av vannmolekylene. Mye tyder på det.
Entrepenøren Masaru Emoto (1943–2014) fant blant annet ut at vann som ble eksponert for vakker klassisk musikk ga vakre krysstallinske mønstre når det ble fryst ned, mens negative ord og vibrasjoner ikke krystalliserte seg i tilsvarende fine mønstre. Dette viste han med sine fotografier i boken The hidden secrets of water.
Vann påvirkes av kraftfelt og danner flere faser
Mange er fortsatt ikke kjent med at magnetfelt strukturerer vann. Effekten kan måles på kjente fysiske parametere somoverflatespenning, viskositet (seighet), tetthet, lysbrytning og i den molekylære energien i vannmolekylenes bevegelse.
Økt grad av orden i vannet måles som økninger i antall bindinger mellom vannmolekylene (hydrogenbindinger). Forskningen er grundig oppsummert på 472 sider og med omlag 1000 vitenskapelge referaner i boka Water: molecularstructure and properties av forskergruppen til kineseren Xiao Feng Pang.
Bioingeniør og professor Gerald Pollack, som er redaktør for det vitenskapelige tidsskriftet Water, har forsket på vannved Universitetet i Washington i over 15 år.
Han presentere forskningen lett forståelig for menigmann, blant annet ved å gjøre universitetets vannforskning lett tilgjengelig i bøkene Cells, gels and the enginges of life (2001) og The fourth phase of water (2013).
Strukturert vann fremmer god sirkulasjon
I et kjent eksperiment i Pollacks vannlaboratorium legges et mikrorør i en beholder med stillestående vann. Røret består av et hydrofilt, geléaktig materiale, likt biologisk kollagen. Vannet starter å strømme gjennom røret av seg selv. Strømmen er kontinuerlig og selvopprettholdende.
Det strukturerte vannet genererer en kraft som driver vannet gjennom røret. Det er naturlig å anta at strukturert vann kan spille samme rolle i kroppen.
Mange kapillærer er så trange at bare ett bøyd blodlegeme kan komme gjennom om gangen. Hjertet alene har ikke det som skal til for å generere kraft nok til å drive røde blodlegemer en avstand som er større enn jordas omkrets – tilsvarende lengden av alle kapillærene tilsammen. Sirkulasjonen får hjelp av strukturert vann.
Pollacks studier viser at vannet struktureres når det kommer i kontakt med kollagen og andre hydrofile stoffer. Vannforskerne mener derfor at mye av vannet i kroppen er strukturert, det vil si at det danner en egen fase som er optimal for struktur og funksjon på cellenivå.
99 av 100 molekyler i kroppen er er vann. Hvis vannet ikke var strukturert ville vi trolig sett mer ut som en sekk med vann, enn en organisme med perfekt struktur og funksjon – to egenskaper som er uadskillige.
Aldring er tap av heksagonalt vann
Polacks forskning viser at det meste av vannet i kroppen er strukturert i et heksagonalt mønster – vannmolekylene danner sekskanter.
Japaneren Mu Shik Jhon (1932-2004), som har over 40 års forskning på vannets strukturelle betydning for kroppens livsprosesser, skriver at:
– Aldring er et tap av heksagonalt vann fra organer, vev og celler, og en total reduksjon av kroppens vannnivå. Å fylle opp det heksagonale vannet i kroppen kan øke vitalitet, senke aldringsprosessen og hindre sykdom.
Vi fødes med 75% vann i kroppen, men begynner raskt å tørke ut. Jo lengre vi lever, jo tørrere blir vi. Et år etter vi er født er vi 65% vann, men deretter går heldigvis uttørkingen langsommere.
Voksne er 55 – 60% vann, mens eldre mennesker gjerne tørker ut til 50% vann – altså halvt vann og halvt faste stoffer. Som nyfødt er vi altså 3 fjerdedeler vann og som oldinger 2 fjerdedeler – en stor forskjell.
Viktor Schauberger forsto seg på vann
Få har skjønt vann bedre enn østerrikeren Viktor Schauberger (1885–1958), som er kjent for sine mange patenter for å utnytte energien og dynamikken i bevegelig vann.
Han konstruerte tømmrerenner med optimal bærekraft, laget apparater som renset innsjøer for alger ved minimal bruk av energi og frigjorde energien i vann til motordrift.
Faren til Viktor Schauberger var skogvokter, og sønnen brukte mye tid på å studere vannets bevegelser i bekker og elver. Han merket seg at vannets energi var størst når det var fullmåne. Vannet kunne da løfte eggformede steiner.
Schauberger mente at vann hadde evnen til å rense og revitalisere seg selv, dersom det beveget seg fritt i strømmer og virvler slik det gjør i bekker og elver.
Han snakket om friskt og sykt vann på samme måten som vi snakker om friske og syke mennesker. Vannet er friskt når det strømmer naturlig, og vi holder oss friske når vi drikker det. Vannet mister sin vitalitet når det kun går i rette kanalerog rør, slik det gjør i moderne vannforsyning, mente han.
Nær deg på strukturert vann
Vi kan lære av Pollack og Schauberger hvordan vannet opprettholder optimal struktur og energi i naturen og i vår biologi, og vi kan lære av Masaro Emoto at harmoniske tanker, ord og vibrasjoner gjør at vannmolekylene organiserer seg i vakre mønstre.
Planter vokser og trives best når de vannes med strukturert vann. Det er ingen grunn til å tro at cellene til mennesker og dyr er et unntak.
Magnetbehandling er en metode for å strukturere vannet. Det har vært brukt i ”foredling” av drikkevann i flere tiår, gjernesammen med andre metoder for å etterligne vannets roternede bevegelser i naturen, og karbonfilter som renser vannet for urenheter.
Hvis du kan velge mellom å drikke rent vann fra en dynamisk sprudlende fjellbekk, eller vann som renner i gamle vannrør som hverken skaper rotasjon eller bobler i vannet – hva ville du valgt? Hva sier din biologiske intuisjon?
Lag ditt eget strukturerte vann med Crystal Water!
