[vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Vi krever at lavkarbo inngår i behandlingen av overvekt og diabetes 2. Derfor samler vi nå historiene fra dem som har fått bedre helse med lavkarbo. Vi skal dokumentere!
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]– Denne tiden vil gå inn i historiebøkene som fedmeårhundret, sier Gunn- Karin Sakariassen, nestleder i Kostreform for bedre helse.
– Og myndighetene presenterer fedmeoperasjon som den beste løsningen.
– Det er en skandale.
Foreningen vil vise at lavkarbo verken er en sær subkultur eller tilfeldige anekdoter.
– Vi vet at erfaringene med bedre helse på lavkarbo er mange. Nå samler vi dem til et opprop, sier Per Bjønnes Kristiansen, leder i Kostreform for bedre helse.
Håpet er å velte en trillebår av underskrifter og nyere forskning på kontoret til helsepolitikerne på Stortinget.
– Med slik dokumentasjon vil vi kreve at lavkarbo blir en del av behandlingen ved overvekt, diabetes 2 og prediabetes, sier Per.
– Slik det er i Sverige.
Kampanjen vil pågå gjennom et år, håpet er 3000 underskrifter.
Du kan signere her.
Lavkarbo fortsatt kontroversielt
I foreningen erfarer de at det fortsatt er kontroversielt for fagfolk å snakke om lavkarbo. Derfor kan oppropet signeres anonymt.
– Mange fagfolk ved universiteter og høyskoler får kritikk etter at de har holdt foredrag med Kostreform for bedre helse, forteller Gunn Karin.
– Det sier mye.
Ideen til oppropet kom med grubling: Hva er Kostreform for bedre helse? Jo, en forening som skal påvirke politikken slik at folk får bedre liv og samfunnet sparer milliarder.
– Da slo det meg: påvirkning skjer ved å bygge en opinion, og synliggjøre den, sier Per.
Undersøkelser viser at om lag 43 prosent av befolkningen har prøvd lavkarbokost.
– Når disse erfaringene fremstår som stemmer ved valg, så betyr det noe.
– Det vet politikerne, sier Per.
En av åtte vil ha diabetes i 2045
For første gang i fjor utgjorde helsebudsjettet mer enn ti prosent av BNP.
Nylig kom studien som viser at innen år 2045 vil en av åtte ha diabetes 2. Studien ble presentert på den europeiske kongressen for ekstrem overvekt (ECO).
Men der Diabetesforbundets generalsekretær Bjørnar Allgot ber om mer penger til diabetesplanen, mener Kostreform at her er milliarder å spare. Foreningen ber ikke om mer penger, men:
- Nyanserte kostråd som også tar hensyn til dem med overvekt og diabetes.
- Implementering av nyere forskning på lavkarbo.
- Lavkarbo som rutine i behandling av livsstilssykdommer og overvekt.
- Ernæringskunnskap i medisinstudiet.
Hvor mye kan samfunnet spare?
Ikke bare ber Gunn-Karin og Per om din signatur. De ber også om at økonomer melder seg for en fordypning i matematikken: Om lavkarbo inngår som en del av behandlingen ved overvekt og livsstilssykdommer, hvor mye kan samfunnet da spare?
Rykker det i kalkulatoren din? Bare å melde seg til Kostreform!
Uansett: signer oppropet her!
Les mer om lavkarbo
- Fibromyalgi: Smertene ga seg med riktig kost.
- Diabetes 1 og døden nær: – Fedon Lindberg reddet livet mitt.
- – Farvel, astma. Ernæringsfysiologen lærte sine studenter at fett er farlig. Det gjør hun ikke lenger.
- Tone er ekspert på sukkeravhengighet. Nå må hun behandle seg selv.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
