Ulike deltakere under webinaret "dialog i praksis".
Siste

Hvordan kan lege og pasient samarbeide best for kloke valg?

Ingen lege har noen gang spurt meg hvem jeg er og hvordan jeg lever! Har etterlyst det i min behandling, men det er helt fraværende.
Følger av webinaret.

Slik lød sukket fra en av de mange som fulgte webinaret i regi av Dialog i praksis 18. juni. Blant spørsmålene webinaret søkte svar på var: Hva kan jeg gjøre selv, og hva bør jeg overlate til helsevesenet? Har vi den informasjonen vi trenger for å ta bevisste og kloke valg?
– Om lag 300 meldte seg på, og vi er veldig fornøyde, sier programlederne Liv Ronglan og Geir Harald Hagberg fra Dialog i praksis. Du kan se webinaret i sin helhet her.

Noe av det viktigste er det Fedon sa om at pasienten vet mye om seg selv og må høres mer. Følger av webinaret.

I sitt innlegg brukte lege Fedon Lindberg kreft som eksempel på kronisk sykdom der helsevesenet kommer til kort:
 «Mange tror at kreft er skjebnebestemt, en konsekvens av uflaks, gener og arv. I de fleste tilfeller kunne det ikke være mer feil. En tror at kreft kommer som lyn fra klar himmel, men himmelen var ikke klar, en så bare ikke skyene komme. Kreft har gått forbi hjertesykdom som viktigste årsak til for tidlig død. Miljøfaktorer – måten vi lever og spiser – avgjør om kreft kan oppstå.
Det finnes rikelig med vitenskapelig forskning på kost og livsstil, men dessverre blir ikke den kunnskapen markedsført og formidlet godt nok.
Livsførsel kan hemme eller fremme kreft. Manglende forebygging koster oss dyrt, sånn sett kan det være riktig å kalle det et sykevesen, ikke helsevesen. Et effektivt vesen ved akutt sykdom, men det kurerer ikke kronisk sykdom.»

Jeg tror det er en lang vei frem fordi legemiddelindustrien kan føle seg truet av alternative metoder. Bravo for denne dialogen!
Følger av webinaret.

Kreftoverlever og filmskaper Terje Toftenes kombinerte tiltak innen livsstil med stråling da han fikk en sjelden type lymfekreft som legene sa var uhelbredelig:
«Ingen ved Radiumhospitalet trodde på tiltakene jeg gjorde. Når resultatene var gode, sa legene at det er naturlig at sykdommen går litt opp og ned. Etter strålebehandling skjedde «mirakelet»: Kreft som hadde sittet i hele lymfesystemet var borte, hovne knuter på størrelse med egg… alt forsvant. Fire år senere er jeg frisk. Legene forklarte det slik: Uflaks at jeg hadde fått kreft, flaks at jeg hadde blitt kvitt den. En kombinasjon av flaks og strålebehandling, sa de. Nei, en kombinasjon av strålebehandling og egne tiltak, sa jeg. Flaksen var at jeg fant en som hadde kunnskap om selve årsaken til kreft. Særlig naturleger kan mye om dette, men de slipper ikke til.»

Så bra at dere bruker dialogen som verktøy. Den er kraftig, jeg har håp om at det dere har satt i gang vil rulle videre. Følger av webinaret.

Audun Myskja – overlege, fagveileder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg sa blant annet:
«Det blir sagt at det det finnes forskning i vitenskap, men ikke i alternativ medisin. Men til databasen Natural Medicine kommer det hvert eneste døgn studier fra gode publikasjoner. De er gradert etter evidens, og gjennomgått av uavhengige fagfolk. For eksempel viser salvieolje høyeste evidens som virkning mot demens. Hvorfor er ikke salvie i bruk? Fordi forskningen er publisert innenfor naturmedisin, da kan du glemme å ta det inn systematisk.»

Fortsett med dialogene – dette må få fram!  Følger av webinaret.

Agnete E. Kristoffersen – seniorforsker ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin:
«Mange bruker alternativ medisin, særlig ved kronisk sykdom. Ved kreft oppgir en tredjedel at de i løpet av et år bruker det. 17 prosent av kreftpasienter har brukt kosttilskudd i løpet av et år. De som mest bruker alternative terapeuter og metoder, bruker også mer av offentlige helsetjenester. Ved kreft oppgis at de bruker alternative metoder for å bedre behandlingen og styrke immunforsvaret. De oppgir også mestring, og å bli møtt som et helt menneske som grunn. Ved alvorlig sykdom ønsker mange å føle at de har prøvd alt.
65 prosent av norske sykehus bruker en form for alternativ behandling. Vanligst er kunstutrykk, dietter, massasje og akupunktur. Men dessverre snakker altfor få leger om alternativ behandling med pasienten.»

Mer om kreft fra Caluna

Når lege Øyvind Torp er på Kreftforeningens kurs om kosthold, går han derifra i tunge tanker.
Da Gry Hammer fikk brystkreft, takket hun nei til brystbevarende behandling.
Fedon Lindberg: Alt vi ikke får vite om god kreftbehandling.
De sa at kreften var uhelbredelig. Da kunne jo Torstein like godt takke nei til belastende behandling.
Selvforsvar mot kreft: Legens ti tiltak.
Ytring fra Calunas redaktør: Jeg heier mindre på Kreftforeningen nå.


Mann vandrer i sand langs kyst. Miljøet rundt er pinjeskog, fjell, himmel og hav.
Vandringer langs urørt kyst. Vi viser deg Kretas beste.

Med Caluna til Kreta 10. oktober! Les mer, meld deg på.