[vc_row][vc_column][vc_column_text]
– Statlig ernæringspolitikk styres av Universitetet i Oslo. Statlige eksperter fungerer som prester i en kirke av troende. Og Aftenposten henger seg på, sier Dag V. Poleszynski. Han har fått merke makten.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Poleszynski er redaktør av Helsemagasinet. Han er blant annet ernæringsfysiolog fra Universitetet i Oslo.
I to år var han professor ved Høgskolen i Harstad. Skolen nedla professoratet på grunn av saksbehandlingsfeil. Kommisjonen fant at Poleszynski ikke var professorkompetent, selv om et mindretall mente at han var det. (Wikipedia)
Bakgrunn:
I anledning Aftenpostens matkonferanse 23. mai, skrev Poleszynski en kritisk kommentar i avisen: Konferansen ”støtter myndighetenes ernæringsråd uten motforestillinger. Hundrevis av fagfolk har et annet syn; ingen av dem er invitert”.
Aftenpostens konferanse er sponset av Tine.
Caluna spør Poleszynski: Hvordan beskriver du bildet?
– Norsk enæringspolitikk skal i prinsippet formes av Stortinget, i praksis de partiene som har flertall og er i regjeringsposisjon.
Nasjonalt råd for ernæring (NRE) utformer ernæringspolitikken i samråd med direktoratets leder.
Samtlige medlemmer er valgt fordi de er enige i statlige ernæringsråd slik de har vært formulert siden Karl Evang var helseminister for omkring 75 år siden.
Medlemmene velges fra statsinstitusjoner eller organisasjoner som er enige i statlige ernæringsråd, hvilket vil si at de er lært opp til å følge den statlige ernæringspolitikken gjennom blant annet studier i ernæring ved Universitetet i Oslo (UiO).
I virkeligheten styres den statlige politikken av UiO, og ingen med divergerende oppfatninger oppnevnes til NRE.
I prinsippet fungerer statlige ernæringseksperter som prester i en kirke av troende.
Ingen “kjettere” slipper inn i “kirken”. Skulle man gi uttrykk for uenighet, mister man sin posisjon innenfor og blir “opposisjonell”.
Hvordan forklarer du at Aftenposten lager en konferanse uten å invitere kritikere av NRE?
– Ernæringspolitikken styres i Norge av en allianse mellom byråkrati, næringsliv og forskning. Den er organisert fra topp til bunn, og tillater ikke uenighet.
Aftenposten representerer kapitaleiere som har interesse av politikken som utformes av UiO og NRE, blant annet gjennom VGs Vektklubb – Norges største slankeklubb, der professor i ernæring ved UiO gjennom mange år, Christian Drevon, har vært leder.
Hva ville Aftenposten risikert dersom de også inviterte stemmer som din?
– Aftenposten ville neppe risikert annet enn å framstå slik Schibsted-konsernet hevder at avisen skal fungere – som en uavhengig formidler av nyheter og kunnskaper.
Imidlertid er Schibsted en del av norsk privat kapital, som har funnet det strategisk gunstig å alliere seg med staten i ernæringspolitikken:
Mills, Tine, Nortura, supermarkedskjedene osv. – som samtlige følger statens ernæringspolitikk.
Konformiteten i norsk ernæringspolitikk er slående – bare små aktører tør å utfordre “lettparadigmet”. Som fremmes via nøkkelhullmerking og stadig nye “lettprodukter”.
En av årsakene er at industrien har mye å tjene på å fjerne fett fra maten, siden fett harskner – jo mindre fett, desto lengre hyllevarighet.
Dessuten er råvarene billige – se hyllemeterne med frokostblandinger i alle dagligvarebutikker.
Faglig uenighet er en selvfølge i et demokrati, i de fleste fagmiljøer vises dette åpent. Hvorfor er ernæringsmiljøet et unntak?
– Dette området er langt mer politisert enn mange andre. Kapital, forskning og byråkrati har felles interesser, og statlige eksperter får prestisje og anerkjennelse ved å delta i debatten.
Stort sett alle medier følger lydig med. I Norge er konformitetspresset stort, og få tør eller ønsker å stå utenfor, miste posisjoner eller å markere seg på en måte som gjør at de ikke får jobb.
Nåværende avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Henriette Øien, var budbringer for ledelsen og gjorde grunnarbeidet med å få meg fjernet.
Hvordan har du fått merke makten fra miljøet i din karriere?
– Jeg ble utnevnt til professor II i ernæringsmedisin ved Høgskolen i Harstad (HiH) 2001-2005, men ble “oppdaget” av Helsedirektoratet, som klarte å få fjernet stillingen.
HiH torde ikke å opponere mot initiativet for å få meg fjernet fra stillingen. En avdelingsdirektør i Helsedirektoratet var budbringer for ledelsen og gjorde grunnarbeidet med å få meg fjernet.
Jeg ble intervjuet av en del medier i egenskap av professor og kunne offentlig vise uenighet med professorene Norum og Drevon. Dette likte de ikke fordi jeg var en trussel mot deres troverdighet.
Legene har monopol på behandling, og i den står farmasøytiske preparater øverst på lista.
Calunas erfaring tilsier at det er kontroversielt for leger og terapeuter å snakke om livsstil for bedre helse. De risikerer rykte og lisens. Hvorfor?
– Det er risikabelt fordi konvensjonelle leger og deres tankegang dominerer offentlig debatt. Siden myndighetene styrer helsevesenet, inkludert Fastlegeordningen, og i samråd med Legeforeningen har utarbeidet “standardprosedyrer” for hvordan leger skal utøve sin praksis, kan de true med å ta fra leger lisensen dersom de ikke følger prosedyrene.
Dette tilsvarer det som skjer innen ernæring, som for øvrig er underlagt legenes kontroll, selv om de ikke er utdannet i faget.
Ernæringsfysiologene har fått en klart definert plass, som blant annet gjør at de er negative til medisinsk bruk av næringskonsentrater. (Kosttilskudd, red.anm.)
Legene har monopol på behandling, og i den står farmasøytiske preparater øverst på lista. Som alle vet, er mange leger kjøpt og betalt av legemiddelindustrien. Aftenposten hadde et utmerket oppslag om dette temaet i forbindelse med våt glaukom… (Grønn stær, red.anm.)
Det høye inntaket av karbohydrater er en hovedårsak til mer enn 100 sykdommer, og mangelen på fett forsterker dette.
Du mener at NRE har et unyansert syn, hvilke konsekvenser mener du det gir befolkningen?
– Konsekvensen av NREs feilaktige og unyanserte syn på mettet fett og kolesterol er at folk spiser mer karbohydrat og protein enn ønskelig.
Det høye inntaket av karbohydrater er en hovedårsak til mer enn 100 sykdommer, og mangelen på fett forsterker dette.
Bak ønsket om mindre saltinntak ligger blant annet matindustriens mulighet for å spare penger ved mindre bruk av salt.
Temaet er omfattende, men det foreligger ingen forskning som tyder på at befolkningen vil få bedre helse om gjennomsnittsinntaket ble halvert, slik myndighetene ønsker.
Dette temaet skal vi utdype i Helsemagasinet i høst.
Leder av programkomiteen i Aftenposten svarer
Veslemøy Østrem, eventansvarlig i Aftenposten, og leder av programkomiteen for ernæringskonferansen Maten vår:
– Våre konferanser er redaksjonelle, og ingen andre enn Aftenpostens redaksjon avgjør hvem som skal på scenen og hva som skal være temaer til debatt.
Vi tilstreber oss å ha en balansert debatt for å belyse både ernæringsdebatten, -politikken og -faget.
Vi har som mål å skape en arena for kunnskapsutveksling og debatt, og vi representerer ingen enkeltaktører.
Vi opplever at ernæring er et område der det råder både mye usikkerhet og mye skråsikkerhet, derfor har vi invitert noen av de mest sentrale forskningsmiljøene til å delta, næringsaktører og politikere vil bli stilt til ansvar, og vi vil presentere ny forskning innen ernæring.
Til påstanden om at Aftenposten ikke formidler uavhengig:
– Vi har også invitert en rekke andre mer alternative stemmer, noen har takket nei til å delta, andre har ikke hatt anledning.
Vi ser frem til en nyansert og faktaorientert debatt.
Når det gjelder rollen som Tine har på konferansen, er det som hovedsponsor.
Det innebærer ingen redaksjonell påvirkning av innholdet, vår redaksjonskomite for konferansen er utelukkende redaksjonell.
Tine får, som alle hovedsponsorer på våre konferanser, noe scenetid.
Vi tilstreber at det skal være tydelig for publikum hva som er sponsorinnhold, det merkes på scenen og i programmet.
Caluna har over tid ventet på svar fra avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet, uten resultat.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”11444″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_single_image image=”7804″ img_size=”medium” add_caption=”yes”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
Mer fra Caluna
Caluna ba om intervju med Helsedirektoratet om implementering av ny kunnskap. Det gikk ikke bra.
Spesialist i indremedisin Erik Hexeberg uenig med Helsedirektoratet:
– Ikke erstatt mettet med flerumettet fett!
Caluna spør Helsedepartementet: – Hvorfor får ikke legen mer ernæringskunnskap?
Doktor Kjellevand: Det store bedraget om kolesterol.
Calunas kronikk i Dagens Medisin: Maten, makten og mette journalister.
[/vc_column_text][vc_single_image image=”8816″ img_size=”large” onclick=”custom_link” link=”https://caluna.no/siste/stott-oss/”][/vc_column][/vc_row]
