Derfor skal du nyte solen!

Professor emeritus Johan Moan

Dess mer professor Johan Moan (73) studerer solen, jo mer helse finner han. Som pensjonist kan han snakke høyere om det.

Solen og helsen: – Sol deg før klokken 12:00, oppfordrer professoren.

– Visste du at huden lager sin egen solkrem?
Professor emeritus Moan beskriver ”The sunlight robbery” – solskinnets tyveri – et fenomen over hele verden.
Særlig i Storbritannia viser studier at forekomsten av kreft, hjerte-karsykdom, diabetes og MS ville vært lavere med mer D-vitamin.
Spørsmålet er altså om myndighetenes sterke advarsler om solskader ga D-vitaminmangel og uhelse.
– Før jeg ble pensjonist, var jeg mye mer forsiktig i mine uttalelser.

Rådet om å ikke bli solbrent gjelder fortsatt!

Et kvarter uten solkrem

Moan understreker at rådet om å ikke bli solbrent fortsatt gjelder. Men at de fleste av solens gode effekter forutsetter soling uten solkrem. Så hvor mye sol uten beskyttelse tåler en typisk nordmann?
– Mellom et kvarter og en halvtime. Etter det bør du beskytte huden, sier Moan.

Solens lykke

En nordmann i solveggen er gjerne en lykkelig en. Lykken er bevist.
– Det er fryktelig artig, smiler Moan.
– Når solen skinner på deg, produserer du hormonet betaendorfin. Det får deg til å slappe av, og det demper smerte.
– Når en kvinne føder gjør det veldig vondt. Det vet jeg, for jeg har vært med tre ganger. Da produserer hun masse betaendorfin.
– Så vi blir virkelig lykkelige i solen?
– Ja, og det forklarer begrepet tanoreksi. Altså overdreven soling.

Du lever lenger med D-vitamin!

Sol forlenger livet

– En fersk, svensk undersøkelse utført av P.G. Lindquist ved Karolinska Instituttet har undersøkt 30 000 kvinner gjennom 20 år. Resultatet viser at de som soler seg mest, lever lengst.
– Lindquist hevder at å unngå sol er like farlig som å røyke!
– Ved å undersøke kromosomlengden på et høyt antall kvinner USA, fant en at tilskudd av D-vitamin ga fem år lenger levetid enn hos kvinner uten tilskudd.

Senker blodtrykket

Solen gir flere gode effekter enn D-vitamin.
– Gassene CO og NO lages naturlig i kroppen, disse har to essensielle oppgaver: å senke blodtrykket, og øke farten i nervesignalene.
– Gassene lages når sola skinner på huden vår. Om du setter en lampe på en fyr og måler blodtrykket, ser du det godt. Effekten kommer raskt, men varer bare noen timer.

Vi her i nord lager mindre egen solkrem enn dem i sør.

Hudens egen solkrem

– Også har du stoffet filaggrin: et bindevevsprotein som bidrar til å styrke huden. Filaggrin påvirker i tillegg immunapparatet.
– Av filaggrin lager huden stoffet urokansyre – hudens egen solkrem!
– Jo mer filaggrin i overhuden, dess mer naturlig solkrem har vi. Ettersom vi her i nord lager mindre egen solkrem enn dem i sør, tar vi nordboere opp D-vitaminer mer effektivt. Under menneskenes vandring nordover ble hudfargen lys, og konsentrasjonen av filaggrin avtok. Altså en evolusjonsmessig forandring som understreker viktigheten av nok D-vitamin.

Behandling av MS og leddgikt

Godt stoff om solen stopper ikke der.
– Solen kan reparere skader i arvestoffet, stoppe celledeling, og slik hindre kreftceller i å formere seg. I tillegg kan det drepe nydannede kreftceller, sier Moan.
Dessuten dannes hormonet ACTH ved solskinn.
– Det brukes i behandling av multippel sklerose (MS) og leddgikt.
Les mer om oppdagelser av kortison.

– Kreftforeningen har ikke tatt til seg kunnskapen om cellenes døgnrytme.

Sol deg heller før 12:00

UVA-stråler gir ikke D-vitamin, og du blir bare litt brun av disse.
– Nyere forskning viser at UVA er knyttet til hudkreft. Stikk i strid med tidligere kunnskap, forteller Moan.
– Til nå har en trodd at kun UVB gir kreftrisiko. Kreftforeningen anbefaler derfor soling på ettermiddagen når solen gir UVA, men ikke UVB.
– Jeg sier noe annet: før klokken 12:00 gir solen maks nytte og minst skade fordi solen da gir mest UVB. Om du venter til 16:00 med å sole deg, får du ikke D-vitamin, men risikoen for hudkreft får du. Kreftforeningen har ikke tatt til seg kunnskapen om cellenes døgnrytme, mener Moan.
– Hudens reparasjonsevne varierer gjennom døgnet. Menneskers reparasjonsevne er dårligst mellom 12:00 og midnatt – altså enda et argument for å sole seg før klokken 12:00.
(Artikkelen ble første gang publisert april 2017.)

Solfakta

  • Tjue minutters midtsommersol midt på dagen uten solkrem i badedrakt gir like mye D-vitamin som 1/3 flaske tran.
  • Hvit hud trenger en sjettedel så mye sol for nok D-vitamin som svart hud.
  • Mangel på vitamin D er koblet til mange helseproblemer og sykdommer, blant annet depresjon og demens.
  • Ingen har hittil blitt D-vitaminforgiftet av sol.
  • En finsk studie av 2 601 menn viser at mangel også kan kobles til kronisk hodepine.
  • Av funnene i forsøket hadde 68 prosent vitamin D-mangel. De som i tillegg rapportere at de hadde kronisk hodepine, hadde de laveste nivåene av alle.
  • De med lavest D-vitaminnivå hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle kronisk hodepine som dem med høyere nivåer.
  • Studien viste større forekomst av hodepiner i vintermånedene.
  • I mørketiden danner vi nordboere ikke vitamin D fra sollyset, mange trenger tilskudd.
  • Ved varig hodepine bør en altså sjekke D-vitaminstatusen.

Kreftforeningen skriver dette om soling på sin nettside:
«Din beste solbeskyttelse er å være mindre i den sterke sola midt på dagen. Risiko for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent. Mye UV-stråler gir dessuten rynker og pigmentflekker. Sjekk gjerne UV-indeks, og beskytt deg hvis den er 3 eller høyere.»

Del artikkelen!