Hvilke blodprøver og tester bør man ta? Hvilke referanseverdier er egentlig optimale hos legen?
De fleste har en fornemmelse av hvordan helsen er, i alle fall tror vi at vi har det. Men for å få et bedre grunnlag for å vurdere det, er testing et nyttig verktøy. Utfordringen er selvfølgelig hvilke tester skal vi velge og hvor tar vi dem. Og hvor ofte bør vi teste?
Du går kanskje og føler deg relativt frisk, alle testene hos legen er innenfor referanseområdene, og du tror at helsen er god. Så erfarer mange likevel de siste tiårene av livet at vi har vært utsatt for kronisk inflammasjon over lang tid, og derfor har pådratt oss helsetilstander som er ugunstig og ugjennopprettelige.
Klassiske eksempler er alle livsstilssykdommene, overgangsplager hos kvinner og prostataplager hos menn.
Hvordan skal vi unngå dette?
I denne artikkelen skal vi se på hvordan testene hos fastlegen kan benyttes og noen aktuelle tester som tilbys av private laboratorier.
Tester hos fastlegen
Mange, særlig når man blir eldre, går til fastlegen årlig eller annen hvert år for en generell sjekk. Mange får et resultat hvor alt ser normalt ut. Ofte skjer det med personer som absolutt ikke føler seg bra. Og da er spørsmålet om testene legen tilbyr er verdt å ta og om resultatene kan brukes for å holde seg frisk.
Dessverre er det flere problemer med testene som fastlege tar og hvordan de tolkes. Det ene er referanseområdene som benyttes. Man skulle tro at referanseområdet ga et bilde av god helse og at når alt er bra, er man frisk. Men referanseområdet er et bilde på situasjonen i befolkningen. Og etter hvert som helsen blir dårligere, endres referanseområdene.
Fürst Medisinsk Laboratorium, som mange fastleger benytter seg av, definerer referanseverdiene i en artikkel på deres hjemmeside:
Referanseverdier er ment til å vise hvilke verdier en kan forvente i befolkningen. Oftest har en analysert prøver fra en referansepopulasjon av klinisk friske personer.
Referanseområdene er vanligvis satt slik at nedre og øvre grense kutter ut henholdsvis de laveste og høyeste 2,5% av verdiene. Generelt vil det si at referanseområdet ligger mellom 2,5 og 97,5 percentilen.
Spørsmålet er hva som legges i begrepet «klinisk friske» og legg merke til at 5% ventes å ligge utenfor grensene. Her er noen eksempler på tester hvor vi normalt vil være strengere enn referanseverdiene:
Fastende triglyserider TG <2,6 mmol/L
Fastende triglyserider er et mål som sier noe om karbohydratinntaket er under kontroll. Leveren omdanner overskudd av glukose til fett og sender det ut i kroppen for lagring med transportøren VLDL. Høye verdier viser risiko for utviklingen av diabetes 2. Av den grunn ønskes TG verdier under 1,5, men helst under 1,0 mmol/L.
HbA1C (langtidsblodsukker) 28-41 mmol/mol
Langtidsblodsukker er et uttrykk for hvor høyt blodsukkeret er over en periode. Det som måles er hvor mange blodceller som er glykert, fått ombord et glukosemolekyl som ødelegger funksjonen. Dette er en viktig analyse for vurdering av diabetes 2. Man ønsker gjerne at verdien skal ligge i området 30-35 mmol/mol. Legg merke til at for diabetes 2 pasienter har man et behandlingsmål på 53 mmol/mol, et nivå som vedlikeholder diabetes 2. Man kan jo lure på hvorfor?
Fastende C-peptid 270-1290 pmol/L
C-peptid er et mål på insulinproduksjonen og viser hvor høyt insulinnivået er. Et høyt nivå indikerer at insulinet ikke virker som det skal, insulinresistens. Igjen vil et mer ønskelig nivå ligge lavere enn den øvre grensen, gjerne under 6-700 pmol/L, men NB! Ikke for lavt. Det kan indikere dårlig insulinproduksjon og en utvikling av diabetes 1.
Tolkning av blodsukkermålinger
HbA1C og C-peptid er gode tester for å fange opp blodsukkerubalanse og risiko for diabetes 2 lenge før situasjonen er kritisk. Men da må man benytte de strengere grensene som er gitt her.
- HbA1C viser om blodsukkeret er under kontroll.
- C-peptid viser hvor mye insulinsom kreves for å holde blodsukkeret under kontroll
Derfor er HbA1c ikke tilstrekkelig for å vurdere om det er et blodsukkerproblem eller ikke.
Kolesterol og triglyserider
Referanseverdier:
LDL: 30-49 år =1,4 – 4,7; > 50 år = 2,0 – 5,3 mmol/L
HDL: Kvinne = 1,0 – 2,7; Mann = 0,8 – 2,1 mmol/L
De fleste voksne mennesker er nervøse for at kolesterolet skal bli for høyt, godt støttet av fastlegen som veldig raskt anbefaler kolesterolsenkende medikamenter hvis det stiger. Og for noen er nok det en fornuftig løsning. Men nyere forskning har en mer nyansert tolkning av kolesterolverdiene. Risiko for hjertesykdom er ikke bare knyttet til verdiene på LDL («dårlig» kolesterol) og HDL («godt» kolesterol), men hvilken type LDL du har mest av. Man har nemlig funnet at det finnes syv typer LDL, fra en liten tett, som er farlig, til en stor og fluffy, som ikke er knyttet til hjertesykdom.
Det betyr at du kan ha høyt LDL kolesterol uten at det er farlig, hvis du har den store, fluffy varianten. Dessverre er ikke dette noe fastlegene kan måle. Den prøven må du til et privat laboratorium for å ta.
Men heldigvis kan vi benytte de testresultatene vi får hos legen til å få et godt estimat av LDL partikkelstørrelse. Nøkkelen er forholdet mellom fastende triglyserider og HDL. Vi kan sette opp følgende sammenhenger:
- Triglyserider/HDL ≤0,87 = store fluffy
- Triglyserider/HDL ≥ 2,18 = små tette
Som nevnt over, er høye triglyserider en indikasjon på et høyere inntak av karbohydrater enn du tåler. Det vil i de fleste tilfelle bety at du også har et forhøyet insulinnivå, noe som over tid er veldig skadelig. Sluttresultatet kan bli diabetes 2.
Homocystein
Den siste testen fra fastlegen vi skal se på er homocystein. Det er en aminosyre som dannes i kroppen i en prosess som kalles metyleringssyklusen. Dette er noe som skjer i alle celler og har stor betydning for cellenes funksjon. Nivået på homocystein skal ikke være for lavt eller for høyt. Som alt i kroppen er balanse målet. Det vi er mest opptatt av er at homocysteinet ikke blir for høyt. Det er koblet til en øket risiko for blant annet hjertesykdom og Alzheimers.
En grunn til at dette målet er så nyttig, er at metyleringssyklusen er avhengig av metylfolat, B6 og B12 og derfor kan homocysteinnivået si noe om vi har nok av disse B-vitaminene. Og hvis homocystein stiger, vil ofte ekstra tilskudd av et B-kompleks, eller en metyldonor, bidra til å normalisere homocystein.
Referanseområdet for homocystein, 0-49 år, er 5,0 – 15,0 µmol/L, stigende til 20,0 for de over 70 år. Sannsynligvis går referanseområdet for høyt. Vi anbefaler at nivået bør ligge under 9,0, helst rundt 7,0 µmol/L.
Artikkelen fortsetter under annonsen:
Kurs i balansering av fettsyrer
Tolkning av testene
Hvordan kan du utnytte disse testene for å redusere risiko for sykdom, og hvordan kan de gi deg en idé om tiltak du kan gjøre selv. Noe av vitsen med å teste, og tolke testene litt strengere enn legen, er å få hjelp til å forebygge sykdom.
Fordelen med å bruke tester hos fastlegen, er at du kun betaler egenandel. Tester på private laboratorier kan fort koste mange penger. Dessuten vi de fleste ha tiltro til at testresultatene er riktige og kan være et trygt grunnlag for å vurdere sykdomsrisiko. Det er viktig å være klar over at legene har et visst press på seg for å redusere «unødvendig» testing. Derfor kan det hende at du må mase litt, særlig med HbA1C og C-peptid. Kolesterol og triglyserider tas rutinemessig fordi man er veldig opptatt av hjerte og karsykdom.
Det som er interessant for oss, er å vite hvordan vi kan benytte resultatene. Hvis du har planer om å forandre litt på kosthold og livsstil, vil testene gi deg et utgangspunkt som du kan måle forandring mot. Da kan du se om tiltakene din gir resultater. De tre viktigste sykdommene de fleste er opptatt av å unngå, er diabetes 2, hjerte og karsykdommer og kreft. Her er noen retningslinjer for tolkningen av testresultatene og vurderingen av sykdomsrisiko.
Diabetes 2
Dette er på vei til å bli en folkesykdom som kjennetegnes av høyt fastende blodsukker og et forhøyet insulin. Og selv om det ikke er så mange som dør direkte av diabetes 2, er konsekvensen av de underliggende ubalansene økt dødelighet. Nå er det noe uenighet i det medisinske miljøet hva årsaken til diabetes 2 er. Men her vil vi ta utgangspunkt i at et kosthold med et for høyt inntak av karbohydrater, og det resulterende høye blodsukker og insulin, vil over tid øker sannsynligheten for utviklingen av diabetes 2.
Som nevnt over vil et høyt langtidsblodsukker, HbA1C, være en god indikasjon. Men da har det allerede gått for langt. Derfor er C-peptid så viktig. Da vet du hvor mye insulin som kreves for å holde langtidsblodsukkeret på det målte nivået. Da kan du få beskjed om at blodsukkeret er fint, uten å vite om det krever unormalt mye insulin.
Det andre målet som er nyttig for vurderingen av karbohydrattoleranse, er fastende triglyserider. Det er også en verdi som vil respondere raskt hvis du velger å redusere karbohydratinntaket. Noe mange vil ha glede av, uten å behøve å gå så veldig lang ned i mengde. Lavkarbo er ikke nødvendig for alle.
Hjerte og karsykdom
Mye tyder på at blodsukker og insulin spiller en rolle her også. Diabetes 2 pasienter har en kraftig øket risiko for å utvikle og dø av hjertesykdom. Derfor vil alle ha glede av å teste og gjøre vurderingen som er beskrevet under diabetes 2.
Men hva hvis LDL er høy og legen anbefaler statiner for å senke LDL kolesterolet. Før vi går med på det, må vi se på TG og HDL. Som nevnt vil en høy HDL og lave TG indikere at du hovedsakelig har store og fluffy LDL, som ikke regnes som farlig. Men NB! Det er viktig at du diskuterer dette nøye med legen din. Det kan være andre forhold du ikke kjenner til som har betydning for hva du bør velge.
Som en kuriositet må vi ta med et spesielt tilfelle. Det er en tilstand som kalles: Tynne hyperrespondere. Dette er slanke personer som følger et ketogent kosthold og har veldig lave TG men ekstremt høyt LDL kolesterol. I konvensjonell tenkning vil man si at dette er farlig og statinterapi er på sin plass. Uten å gå for mye i detalj, er det mangelen på karbohydrater som fører til høyt LDL. Derfor vil de få en betydelig reduksjon av LDL ved å tilføre karbohydrater. En medisinstudent på Harvard, Nicholas Norwitz PhD, er en hyperresponder som har publisert en artikkel med et eksperiment utført på seg selv. Målet var å teste om tilførsel av sukker, i form av Oreokjeks, senket kolesterolet hans mer enn statinterapi. Det gjorde det, noe som skapte en viss oppmerksomhet. Men det ga en forklaring på problemstillingen selv om det var et forsøk med en person. Se referansen for den aktuelle artikkelen.
Kreft
Grunnen til at vi tar med kreft her, er begrunnet med forskningen til Dr. Thomas Seyfried som viser at kreft kan klassifiseres som en metabolsk sykdom. Kort sagt betyr det at glukose, fra sukker og stivelse, vil kunne fôre kreftceller og gjøre dem i stand til å utvikle seg. Teorien er ikke akseptert av det store kretbehandlingsmiljøet, men mye tyder på at han er inne på noe. Uansett kan det være fornuftig å holde blodsukkeret stabilt for å redusere kreft risiko. Men det er viktig å understreke at det er mange andre faktorer som er viktig og et sukkerfritt kosthold er ingen garanti for å unngå kreft. Men vi harsett en del pasienthistorier hvor et ketogent kosthold har bedret prognosen, også ved konvensjonell behandling.
Private tester
Vi vil ikke gå inn på alle testene som er tilgjengelig fra private laboratorier. Men det er et par som det kan være fornuftig å merke seg:
Magnesium i røde blodceller
Magnesium har et utall funksjoner i kroppen og er antagelig det mineralet som forsvinner først ut av kroppen ved stress. Men kan vi ikke måle det hos legen? Nei, fordi det måles i serum og siden magnesium først og fremst finnes inne i cellene, vil ikke serumverdiene gi oss et nyttig resultat. Derfor test i røde blodceller.
Verdiene bør ligge i den øvre delen av referanseområdet. Magnesium RBC kan du kjøpe her.
Fettsyrebalanse
Du har antagelig hørt at vi bør ta omega 3. Og for de fleste er det et godt råd. Men hvor mye? Det er ikke om å gjøre å ta mest mulig omega 3, I kroppen skal det være en balanse, et visst forhold mellom omega 3 og omega 6. Utfordringen er at kroppen ikke kan lage omega 3 og 6 fettsyrer. De må vi få fra maten. I et vanlig norsk kosthold får vi store mengder omega 6 fra plantefett mens omega 3 i prinsippet bare finnes i fet fisk. (ikke helt nøyaktig) For å skape balanse må vi tilføre omega 3. Og ved å teste kan vi få en idé om mengde, Både omega 3 og 6 er reaktive og vi ønsker egentlig ikke mer enn at de kan inngå i de nødvendig prosesser. Men balansen er helt sentral. Derfor bør du teste dette. Fettsyrebalanse-test kan du kjøpe her.
Om forfatteren
Jens Veiersted
Jens er lærer i ernæring på Tunsberg og er ansvarlig for utdannelsen av kostholdsveiledere ved skolen samt lærer på terapeututdanningene. Han er utdannet ernæringsterapeut fra ION – Institute for Optimum Nutrition i London og har drevet praksis som ernæringsterapeut ved forskjellige klinikker i Oslo siden våren 2000. Han har grunnfag i idrett fra Norges Idrettshøgskole og har drevet med trening og mosjon hele livet. Tidligere i livet har han arbeidet i over 25 år som ingeniør innen bygg og anlegg. Blant annet innen olje og gass.
Interessen for ernæring utviklet seg i forbindelse med utdannelsen på Idrettshøyskolen tilbake til 1980. i 1995 startet ferden inn i ernæringens verden for fullt og i 1996 startet studiene på ION. Etter eksamen i 2000 har han jobbet med ernæringsterapi på fulltid. Han har alltid vært interessert i undervisning og startet så smått allerede i 2002.
