Med cellemiljøet mener vi alle forholdene som har betydning for cellenes funksjon. Det dekker alt som foregår inne i og utenfor cellen, fra funksjoner som opprettholder livet i organismen til den fysiske oppbygningen av alle de forskjellige cellene vi finner i kroppen.
En organisme er bygget opp av mange forskjellige celler med egenskaper tilpasset de funksjonene cellen skal utføre. Hver av cellene er i seg selv et lite univers med små enheter, organeller, som sørger for at cellen kan utføre sine oppgaver. Det er interessant å tenke på at vi finner funksjoner i denne lille cellen som tilsvarer funksjoner vi finner i kroppen vår. Alle organellene i cellen må løse sine oppgaver hvis kroppen vår skal virke som vi ønsker. Dette setter krav til tilførsel av energi, oksygen og næringsstoffer, samt fjerning av CO2 og avfallsstoffer.
Alle de forskjellige celletypene er nøye tilpasset de spesifikke oppgavene de skal utføre og variasjonene er store i en kompleks struktur som kroppen vår. Det er lett å forstå at en celle som skal danne benstrukturen vår, må være annerledes enn en nervecelle som står for overføring av signaler. At en muskelcelle og en immuncelle er forskjellig, er også lett å forstå.
Det unike er at utgangspunktet for alle de forskjellige cellene, er en stamcelle, eller hvis vi går tilbake til starten, en befruktet eggcelle. Denne uspesifiserte cellen kan i prinsippet ende opp hvor som helst i kroppen og bli en del av et organ eller inngå i en prosess. Det store spørsmålet er hva som gjør at noen celler blir nerveceller, andre blir benceller, muskelceller, leverceller eller hudceller når alle har det samme DNA. Det som bestemmer, er et signal cellen får. Og da kommer det store spørsmålet, hvor kommer signalet fra?
Det er lett å tenke at det signalet må komme fra hjernen. Det er jo den som styrer kroppen vår. Men når det gjelder å dekke kroppens behov, er det kanskje mer sannsynlig at signalet kommer fra kroppens organer. «Jeg trenger fornyelse eller reparasjon». Et signal kan også komme fra våre sanser. Hud, smaks- og luktesans, syn og hørsel vil alle kunne gi signaler til nervesystemet om endringer av miljøet som krever endring av vårt indre miljø.
For at kroppen skal fungere best mulig under forskjellige forhold, må cellen kunne tilpasse seg det som skjer i miljøet ditt. Det kan være stress av forskjellig slag, fysisk eller psykisk, som krever en respons fra kroppen for å opprettholde balansen, eller homeostase. Det er her næringsstoffene kommer inn. De fleste funksjoner i kroppen er avhengig av enzymer. Det finnes mange tusen av dem. De fleste er avhengig av hjelpestoffer, kofaktorer, som er nødvendig for at enzymet virker og at cellen kan utføre sine oppgaver.
For å illustrere en helt reell situasjon, kan vi se på hva som skjer når du går ut fra en varm stue til en kald vinterdag. I stuen er kroppen innstilt på 22 grader. Møtet med kulden setter nye krav til temperaturreguleringen, stoffskiftet må justeres opp for å holde kroppstemperaturen. Hvordan skjer det? Følere på huden registrerer at det blir kaldt. Signaler til hypofysen stimulerer utskillelse av TSH; hormonet som skal stimulere skjoldkjertelen til å produsere stoffskiftehormonet T4. For at det skal skje, må genet for TSH i cellekjernen aktiveres. Genene våre fungerer som en støpeform for proteiner. I dette tilfellet vil genet åpne seg, og TSH blir dannet. Uten signalet vil genet være lukket og cellemiljøet uforandret. Men dette skjer ikke hvis ikke aminosyrer, vitaminer og mineraler er til stede. Stoffskiftehormonene er avhengig av aminosyrer, jern, jod, sink, selen, B-vitaminer, retinol, C og E-vitamin.
Regulering av genene styres av mange forskjellige signaler, som vitaminer, mineraler, nervesignaler eller sensoriske signaler. Det er viktig å merke seg at ett gen kan gi mange proteiner, ikke ett som man ofte får inntrykk av. Faktisk hevder biologen Bruce Lipton at ett gen kan være opphavet til nær 3 000 forskjellige proteiner, som alle gir litt forskjellig resultat. Som en generell og forenklet regel, kan vi si at signalene som styrer genet hovedsakelig er acetylering som åpner genet og metylering som lukker genet. Men forskjellige signaler åpner forskjellige deler av genet, det er årsaken til variasjonen i resultatet fra ett og samme gen.
Men hva har våre tanker å si? Kan det vi tenker påvirke hva en stamcelle ender opp som? Det er absolutt mye som tyder på det. Tenk på de med «uhelbredelig» sykdom som blir friske, om regenerering av kroppen som ikke skulle være mulig.
Med dette som bakgrunn er det kanskje lett å se at cellemiljøet er avgjørende for cellenes funksjon. Næringsstoffene i cellen er viktig for hvordan genene blir uttrykt. De er råmaterialer for enzymer og utgjør mange av kofaktorene som enzymene er avhengig av. Når det produseres proteiner, er aminosyrer inne i cellen nødvendige råmaterialer og vitaminer og mineraler hjelpestoffer.
Artikkelen fortsetter under annonsen:
Cellemembranen - Er det cellens hjerne?
Da har vi sett på litt av det som skjer inne i cellen. Men hvordan kommuniserer cellen med resten av kroppen og hva bestemmer hvilke stoffer som slipper inn og hvilke som holdes utenfor? Her kommer cellemembranen inn i bildet. Cellemembranen er bygget opp av to lag av fosfolipider, en fosfatgruppe ut mot det vannløselige miljøet utenfor og innenfor cellen og fettsyrer som står mot hverandre i sentrum av membranen. Fettsyrene sørger for at membranen er vanntett. Men helt tett kan den ikke være. Cellen er avhengig av tilførsel av næringsstoffer til alle aktuelle prosesser. Og så må avfallsstoffer slippe ut for å unngå at cellen kveler seg selv. Kvaliteten på membranen er avgjørende for cellens funksjon, det står rett og slett om liv eller død for cellen.
I en dynamisk organisme, som et menneske, settes det store krav til cellemembranens kvalitet. Den må både være elastisk og føyelig samtidig som den må være sterk nok til å tåle belastningene den blir utsatt for ved bevegelser. Dette sikres ved en balanse mellom de langkjedede umettede fettsyrene som gir mykhet, og mettet fett og kolesterol som stiver opp. Dette forholdet justeres kontinuerlig for å oppfylle cellens funksjon.
Men sammensetningen av membranen er avhengig av hvilke fettsyrer vi finner i maten du spiser. Hvis du forandrer kostholdet, vil fettsyrene du nå spiser bygges inn i membranen. Men samtidig må funksjonen opprettholdes og derfor må sammensetningen justeres. Et interessant forhold vi ofte ser, er at når andelen mettet fett i kostholdet øker, vil kolesterolet i blodet øke i en periode. Årsaken er at mettet fett bygges inn i membranen, og for å beholde riktig stivhet, må kolesterol fjernes. Etter hvert vil den nye situasjonen ha stabilisert seg og kolesterolet normaliseres. Det er ikke farlig.
Membranen skiller stoffer som skal være inne i cellen og de som skal være på utsiden. Et interessant forhold er at membranen er avhengig av en elektrisk spenning mellom innsiden og utsiden for å fungere. Denne spenningen er ganske svak, ca 70 mV, og opprettholdes ved at mineraler med en ladning fordeles på hver sin side av membranen. Disse mineralene, kalsium (Ca), kalium (K), magnesium (Mg), fosfor (P) og klor (Cl) kalles elektrolytter. En stor del av cellens energiforbruk går med til å sørge for denne spenningen. Da er det kanskje ikke så overraskende at ett av tegnene på at energinivået er synkende, er at spenningen over cellemembranen synker. Ved kronisk utmattelse er denne betydelig redusert.
I cellemembranen er det et stort antall kanaler som sørger for at nødvendige stoffer kan transporteres inn og ut av cellen. Noen stoffer slipper inn når konsentrasjonen i blodet øker, men andre krever en aktiv prosess. Mange av disse kanalene åpner seg på gitte signaler og slipper inn et stoff som er spesifikt for kanalen. Som et eksempel kan vi ta insulin og glukose. Når blodsukkeret stiger skilles insulin ut i blodet. Insulin fester seg på en mottager som gir cellen beskjed om å sende glukosekanaler ut i cellemembranen. Disse kanalene slipper glukose inn i cellen hvor den kan benyttes som energi for prosessene i cellen. Når blodsukkeret er normalisert, vil mange av transportkanalene fjernes fra membranen.
Omega-3 og omega-6
Mange av utfordringene vi har med helsen i dag er knyttet til en ubalanse mellom omega-3 og -6 fettsyrene. Det kommer av at kostholdet vårt inneholder mye plantefett som er dominert av omega-6. For god kvalitet på cellemembranen, og dermed god helse, må vi ha en balanse mellom omega-3 og omega-6 i kroppen. Dessverre er det ikke så mye omega-3 i maten. I tillegg er det enda en utfordring, de viktigste omega 3 fettsyrene finner vi bare i fet fisk og skalldyr.
Omega-3 og -6 er to familier med fettsyrer. Det betyr at omega-3 eller omega-6 ikke er en spesiell fettsyre. Begge to omfatter mange forskjellige fettsyrer med hver sine funksjoner. Det er to fettsyrer som kalles essensielle, omega-6 fettsyren linolsyre og omega-3 fettsyren alfa-linolensyre. Essensiell betyr at et nødvendig stoff for kroppens funksjon ikke kan lages, men må tilføres fra kostholdet.
Med de to essensielle fettsyrene kan de andre fettsyrene i familiene produseres etter behov, men det er noen utfordringer med dette. Evnen til å konvertere fettsyrene er begrenset. I tillegg konkurrerer omega-3 og -6 om de samme enzymene og med den store overvekten av omega-6 i et vanlig kosthold, kan omega 3-konverteringen hemmes. Vi tenker da spesielt på «fiskeoljene» EPA og DHA som har en rekke viktige funksjoner i kroppen.
Grunnen til at omega-3 og -6 er så viktige, er i tillegg til funksjonen i cellemembranene, de hormonlignende stoffene de kan danne. De hører til en stor gruppe stoffer som kalles eikosanoider, over 100 forskjellige stoffer som påvirker cellenes funksjon. Dette er antagelig ett av de mest kompliserte områdene i cellemiljøet og vi skal ikke gå langt inn i teorien. For de fleste er det nok å vite at en overvekt av omega-6 kan føre til betennelse og smerte, og at en overvekt av omega-3 kan gi problemer med koagulering av blodet ved en skade. Derfor er balansen mellom omega-3 og -6 så viktig. Å teste dette forholdet med en enkel blodprøve, er en god hjelp for å finne hvilket behov for omega-3 du har.
Energiomsetningen
Vi kan ikke snakke om cellemiljøet uten å si litt om hvordan energi i maten kan bli energi for cellene. De fleste prosesser i kroppen krever energi i form av kroppens energimolekyl, ATP eller adenosin trifosfat. Hver celle produserer ATP i en organelle kalt mitokondrie, også betegnet som cellens kraftverk. Gjennom en rekke trinn omgjøres glukose og fett til ATP ved hjelp av oksygen.
Noen interessante data om mitokondriene: De er bitte små, 1×3 mikron, og finnes i et utrolig antall i kroppen, ca. 10 millioner milliarder. Det meste av energien produseres i respirasjonskjeden eller elektrontransportkjeden som det finnes ca. 10 000 av i hver mitokondrie. Hver mitokondrie produserer ATP over en million ganger per sekund. Du kan bare glemme å forstå dette.
Vi har allerede nevnt at de fleste prosesser i kroppen trenger næringsstoffer. Det gjelder selvfølgelig mitokondriene også. B-vitaminer går igjen i alle trinn i energiomsetningen. I tillegg er magnesium nødvendig for å aktivere ATP. Andre stoffer er sink, kobber, mangan, jern og CO- Q10. Det skal altså ikke så mye til før produksjonen av ATP ikke går så effektivt som den bør.
En effekt av energiomsetningen er produksjonen av frie oksygenradikaler. Det er reaktive stoffer som må kontrolleres for at mitokondriefunksjonen ikke skal bli ødelagt. Til det benyttes antioksidanter. Du har sannsynligvis hørt om antioksidanter i frukt og grønnsaker som kan beskytte oss mot oksidativt stress. Det er viktig, men enda viktigere er kroppens egne antioksidantenzymer som produseres i cellene etter behov. Disse antioksidantene er avhengig av vitaminer og mineraler som vi får fra maten.
Hva har dette å si for oss i hverdagen?
En utfordring folk har i dag, er å skaffe seg næringsrik mat. Vi er på vei mot en situasjon hvor mesteparten av det vi finner i dagligvareforretningene er ultraprosessert mat der mye av næringen er borte. Da øker sjansen for at vi vil få mindre mangler av enkelte næringsstoffer som kroppen er avhengig av. Kanskje ikke på et nivå som gir konkrete mangelsymptomer, men som fører til at en del funksjoner nedjusteres for å sikre at vi overlever. Konsekvensene ser vi kanskje først etter mange år.
Løsningen er å velge hovedsakelig ferske råvarer og å lage maten fra bunnen av. Kjøtt, fisk, fugl, egg og enkelte melkeprodukter, hvis du tåler det, er alle matvarer med lite prosessering. Pass på å unngå for store mengder av matvarer som kan forstyrre blodsukkeret. Sukker, selvfølgelig, men også matvarer med høyt innhold av raffinert stivelse som de fleste kornprodukter. Det betyr ikke at korn må unngås, det er mengden som er viktig.
Og så må du ikke være redd for fett. Mange av næringsstoffene er fettløselige og tas ikke opp uten et godt innslag av fett i måltidet. Vi har allerede nevnt utfordringene med mye av det vegetabilske fettet og alt omega-6-fettet det inneholder. Olivenolje, kokosfett og kaldpresset raps er OK, men smør er nok den kilden som anbefales først. Du behøver ikke være redd for animalsk fett. Det er ikke farlig.
Til slutt noen ord om livsstil. Cellene dine er ikke glad i stress. Da forstyrres balansen i kroppen og i stedet for å reparere og bygge opp, prioriteres overlevelse. Det er en nødsituasjon og kan skape helseproblemer over tid. Finn noe du liker og som får deg til å koble helt av.
Vi må heller ikke glemme mosjon. Det stimulerer sirkulasjonen og hjelper cellene til å få det de trenger og kvitte seg med avfall. I tillegg kan det bidra til å vedlikeholde muskelmassen, noe som blir viktigere med årene. Og så er det nyttig som mental avspenning hvis du finner noe du liker.
Om forfatteren
Jens Veiersted
Jens er lærer i ernæring på Tunsberg og er ansvarlig for utdannelsen av kostholdsveiledere ved skolen samt lærer på terapeututdanningene. Han er utdannet ernæringsterapeut fra ION – Institute for Optimum Nutrition i London og har drevet praksis som ernæringsterapeut ved forskjellige klinikker i Oslo siden våren 2000. Han har grunnfag i idrett fra Norges Idrettshøgskole og har drevet med trening og mosjon hele livet. Tidligere i livet har han arbeidet i over 25 år som ingeniør innen bygg og anlegg. Blant annet innen olje og gass.
Interessen for ernæring utviklet seg i forbindelse med utdannelsen på Idrettshøyskolen tilbake til 1980. i 1995 startet ferden inn i ernæringens verden for fullt og i 1996 startet studiene på ION. Etter eksamen i 2000 har han jobbet med ernæringsterapi på fulltid. Han har alltid vært interessert i undervisning og startet så smått allerede i 2002.
