Migrene. Allergi. ADHD. Hjernebetennelser. Besvimelser. Svimmelhet. Leddgikt. Elendig søvn. Therese (29) og Kim (33) var så vant til alle plagene at de så dem som en del av livet. Men så brakk Therese ryggen, og resten er en fermentert historie.
Tekst: Julia Schreiner Benito. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen
Først nå i ettertid ser vi hvor ekstremt mye bedre vi har fått det, sier Therese Aarsæther og Kim Orderud.
De trodde livet skulle være sånn, preget av helseproblemer. I dag stusser de over hvorenkelt det har vært å dramatisk forbedre livskvaliteten.
– Det er provoserende enkelt, smiler Kim.
– Og nettopp det forklarer kanskje hvorfor mange ikke tar oss seriøst.
Leiligheten deres i Oslo er ikke stor, men det er frysereni hjørnet. Den rommer alt hva et øko-kortreist hjerte kan begjære.
Vi gomler jordbær fra andelsgården i Bærum. Vi gomler pølse av en glad, fri gris fra Gausdal, fetet på poteter og myse. Vi drikker grønn, økologisk te. Og noe…. gult.
– Jun, forklarer de og drar fram en gul væske med en gele liknende klump fra kjøleskapet. Det er scoby – symbiotic colonyof bacteria and yeast – basen til jun, må vite.
– Superenkelt, sier Kim og svinger lunkent vann, grønn te, enzymrik honning. Plopp, så er bakterieklumpen scoby oppi og snart renner det kaldt, vitaminrikt og enzymfullt i strupene.
Vi gomler pølse av en glad, fri gris fra Gausdal, fetet på poteter og myse.
Stadig flere gjør som Therese og Kim: de sier nei til Statens kostråd, matgigantenes industri og konvensjonell matproduksjon. De vil ha økologisk, bærekraftig, og kjøtt fra glade dyr. Ventelisten over nordmenn som vil være med i andelslandbruk har økt dramatisk, og teller nå flere tusen.
En enorm og økende interesse,melder Oikos – ØkologiskNorge. I fjor hadde vi om lag 15 andelslandbruk i Norge, i år er tallet doblet.
Sinnasulten
Da Therese og Kim traff hverandre under kiropraktor-studiet, imponerte han henne med hjemmelaget leverpostei. Kims glød for mat var alltid der, veien gikk fra pannekaker til hønsefrikassé i mors kjøkken.
I studietiden stikker Therese gjerne over til ham for middag, men Kim lærer fort hennes vrangside mens han kokkelerer: humøret hennes er like lavt som blodsukkeret, han må stadig bort til sofaen og fôre henne før maten er servert, ellers risikerer han en sinnasulten kjæreste.
Kim er ikke grei med lavt blodsukker han heller, så førmiddags-stemningen derpå hybelen er uggen.
–Så lenge jeg kan huske, hadde jeg alltid noe i vesken,sier Therese.
– En banan eller noe jeg kunne redde meg med, ellers ble jeg svimmel og kunne besvime.
Fra hun var 10 år, danset Therese klassisk ballett og satset etter hvert stort. Men en kronisk betennelse stoppet alt, 15 år gammel måtte hun gi opp dansen og drømmen. Betennelsen under fotsålen i begge beina stoppet ikke, hun klarte nesten ikke å gå, og var i en periode avhengig av krykker.
Så der hoppet ungjenta rundt med banan i vesken og knust drøm i brystet. Å gå i dusjen før frokost var utenkelig, da risikerte hun å gå rett i badegulvet.
De vanker hos fysioterapeut og kiropraktor, hos legen og i apoteket. Mat er aldri tema.
– Sånn var jeg bare, lød forklaringen når jeg tok det opp med legen.
Hun spiste slik hun ble fortalt: magert, masse brødmat.
Betennelse i skallen og evig antibiotika
Kim var heller ikke frisk. Han husker ikke rekken av ørebe-tennelser han hadde som liten: betennelsene sprer seg til benet bak øret, Kim blir operert tre-fire ganger på hver side fram til han er to år. I samme periode går han nesten kontinuerlig på antibiotika.
– Der og da var det livsnødvendig, men kanskje det forklarer mange av helseplagene mine.
Sju år gammel er nakken hans blitt øm og stiv, åtte år gammel får Kim migrene, flere ganger i uken tvinges han til sengen i mørkt rom. 12 år gammel får han leddgikt, har store muskel- og skjelettsmerter. 14 år gammel kommer diagnosen ADHD, Kim blir tungt medisinert.
– I klasserommet var det mye støy og lite konsentrasjon, ja, sier han.
Unge Therese og Kim vanker hos fysioterapeut og kiropraktor, hos legen og i apoteket. Mat er aldri tema.
21 år gammel er Kim nær døden av hjernebetennelse, siden kommer sykdommen i retur en fire-fem ganger.
– Jeg ble så vant til det at det føltes udramatisk når jeg ringte til sykehuset og sa: jeg tror jeg har fått hjernebetennelse igjen, jeg stikker innom…
De to finner sine taktikker og medisiner, og får beskjed om at problemene kanskje kan gå over med tiden.
Plagene stopper forresten ikke der. Kim sover elendig, og går på sove medisin. Han trener som en proff, i perioder to ganger om dagen, men legger på seg som et dovendyr. Det går i jojo fra han er 17 år.
– For fire år siden gikk jeg på vekten. What? 95 kilo! Nå har jeg ikke veid meg på ett år, men tipper jeg ligger rundt 75.
Parets mangfoldige helseplager fortjener en oppsummering: migrene, svimmelhet, sinnasult, søvnmangel, ADHD, vektøkning, betennelser, leddgikt, leddsmerter. Glemte vi Kims allergier? Og at Therese fikk vondt i magen av å spise kjøtt?
Brekker ryggen
Det er nysnøglatt den mandagen i januar for tre år siden da Therese er på vei til kiropraktor-jobben. Med et smell faller hun på ryggen, i adrenalinrusen tenker hun blåmerke. Men nei. Etter to pasienter greier hun ikke mer. Brudd i sakrum, kors-benet, viser det seg. Hun blir 100 prosent sykemeldt for seks uker, og begynner så gradvis å jobbe igjen.
– Jeg ville jo at bruddet skulle gro så fort som mulig, og vi kom inn på sporet av fermentert mat og mindre stivelse.
Kim kaster seg ikke over Statens kostråd, men bøker om ernæring og internasjonale studier i Cochrane og PubMed: hvordan stimulere en brukket rygg til helbred?
Bruddet hos Therese gror, men ryggen forblir vond og de er nå overbevist om at maten er avgjørende for å få bedre helse.
De finner bonden som selger upasteurisert melk, av den lager de kefir. De dreier kostholdet mer og mer mot fermentert mat. De spiser økologisk, og mer fett, mindre karbohydrater.
Hva skjer når og hvorfor?
Umulig å si, men kanskje er slike spørsmål uviktige ettersom de to snart kjenner energien flyte og plager forsvinne.
Sykt friske
Kim smatter på et jordbær og heller mer jun i glassene, forteller om deres nye liv. Det låter som en åpenbaring.
På to måneder går Kim ned 20 kilo.
– Sånn, poff, sier Kim og knipser med fingrene.
Thereses blodsukker blir stabilt, hun er ikke lenger farlig før frokost.
– Tvert i mot. Plutselig kunne jeg trene på tom mage – det var utenkelig før.
Hun får ikke lenger vondt i magen av å spise kjøtt, er ikke svimmel, og migrenen er borte. I dag studerer hun for en mastergrad i ernæring.
Kims migrene forsvinner, han kaster sovemedisinene. ADHD-medisinen hadde han allerede sluttet med fordi de ga ille bivirkninger.
De to kjenner snart energien flyte og plager forsvinne
De to fråtser i energi og lære-lyst, nå tar det helt av. De melder seg på lammeparteringskurs, de blir andelseiere i en gård, de leser, utforsker, deler og jubler.
– Det er jo livsfarlig å ikke spise karbohydrater jevnt, innvender folk.
– Hjernen kan ikke fungere uten karbo.
– Vel, så er jeg litt hjernedød da, repliserer Kim.
– Om folk virkelig er interessert, forklarer jeg litt om ketoner og sånn, men det er vanskelig fordi mange er spikret i tradisjonelle råd.
– Dette har dere ikke tid til når dere får barn, er også en vanlig innvending mot paret.
– Men dette er jo perfekte familieaktiviteter! Å plukke jordbær på andelsgården, for eksempel.
Kjøleskapet deres er ikke som kjøleskap flest. Her er melke-kefir og vannkefir. Her er andeegg rett fra kilden. Her er bakterielle baser til jun og andre drikker med rare navn. Her er økologisk slakt og glad gris. Det mest gjenkjennelige i dette skapet er stølsfløyte fra Valdres. Og da har vi ikke engang åpnet fryseren, monsteret i hjørnet av stuen, stappet av egenpartert økologisk. Når det røyner på, får de låne noen ekstra fryseskuffer hos foreldrene.
– Joda. Vi har jo gått all in, ler de.
– Mest fordi det er gøy, gjør godt og smaker deilig. Vi mener ikke at en må henge opp dyr i stua for å være sunn. En kan nøye seg med å spise dyr som har hatt det bra og fått godt fôr.
I helgene setter de opp uke-menyen, nå henger den på kjøleskapet til lyst og glede: tunge, tapas, fiskesuppe, biff tartar, grillet lever, langstekt bever.
Veier sine ord til pasientene
Det hender de forsiktig prater om kosthold på jobben. Kims typiske pasient er en voksen dame med migrene. Therese sin sliter gjerne med nakke- rygg- og skuldersmerter. Felles for pasientene er ofte at de ”har prøvd alt”. Therese og Kim veier sine ord. De er forsiktig med konkrete råd, men foreslår trygt mindre sukker og mer hjemmelaget mat. Og snakker om blodsukkersvingninger og gode bakterier. De henviser ofte til en ernæringsfysiolog som de samarbeider med.
Det er tirsdag, snart tid for tapas-middag.
– Jeg har kun spist dette i dag, sier Kim og peker på jordbær og spekepølsen.
– Har du spist?
– Nei, jeg rakk det ikke, sier Therese.
– Jeg spiser kun når jeg er sulten, og det kan gå lange perioder uten at jeg kjenner sult. Den sinnasulten som jeg hadde før er helt borte, det er en stor lettelse, sier hun.
Etter tapas skal Kim til noen kompiser for hønestell. Han smiler litt mystisk.
– Ja, det er et sånt prosjekt vi har…
– Høner, ender og kaniner. Vi mater dem med økologisk grønt, de bor i hagen til kompisen min.
Noen som har en gigafryser å gi bort? Stuen til Therese og Kim kan alltids romme mer…
Andelslandbruk
Er en form for handel der omsetning og dialog foregår direkte mellom gårder og forbrukere. Det unike med ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler risikoen for års variasjoner i avlingene. Som andelshavere i årsproduksjonen kan forbrukerne delta i planlegging av gårdsdriften.
Les mer på oikos.no og andels-landbruk.origo.no
Vil du vite mer, få oppskrifter, eller handle mat som Therese og Kim spiser?
Paret har startet nettbutikk: naturligliv.no
Kim er typen som legger ut følgende meldinger på Facebook:
“KU-ETTERLYSNING!! Trenger å låne ei ku eller to, noen timer på førstkommende mandag! Vet du om noen??”
Kommentar fra lege Berit Nordstrand: Ny kunnskap kobler tarmflora til vekt, samt psykisk og fysisk helse.
– Flere av parets mangfoldige helseplager som migrene, svimmelhet, stadig sultfølelse, betennelser og leddsmerter, vektoppgang, uro og konsentrasjonsproblemer, dårlig nattesøvn og allergiplager kan være assosiert med forstyrret tarmflora.
– Ideen om at vi mennesker er avhengig av en sunn tarmbakterieflora for god helse er ikke ny. Men tarmbakterienes betydning for helsa ser ut til å være langt viktigere enn hva vi tidligere forstod.
– Kroppen består av milliardvis av celler, hvor de hjelpsomme bakteriene i tarmen faktisk utgjør mer enn 90%. Vi lever i symbiose med dette bakteriesamfunn-et, og avhenger fullstendig av det for å ha det godt.
– Ikke bare mistenker vi at bakteriefloraen spiller sentrale roller i plager som tarmkreft, irritabel tarm (IBS), og inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt). Studier kopler også en forstyrret tarmflora til lidelser som fedme, psykiske helseplager og autisme.
Nordstrand mistenker at en tarmflora i ubalanse også for-klarer diffuse helseplager vi ikke godt nok kjenner årsaken til.
– Er ditt bakteriesamfunn i ulage, mener jeg løsningen ligger i å velge råvarer som legger det beste grunnlaget for et myldrende bakterieliv i tarmen.
– Det forskes stadig for å bli sikrere på årsak og virkning. Imens er det stadig flere som blir friske av en rekke helse-plager av ren, mer plante basert mat og fermentert mat og drikke.[/vc_column_text][vc_empty_space][vc_single_image image=”3471″ img_size=”full”][/vc_column][/vc_row]
