Livsstil for helse - visst kan du!
Kosthold

Når mat blir vold

Jeg sammenligner det med voldtekt: når du tvinger ned mat uten at kroppen er klar.
Filosof, terapeut, forfatter og foredragsholder Viggo Johansen (42) er sikker på at stress-spising gjør oss syke.

Julia Schreiner Benito

Tekst: Julia Schreiner Benito
Foto: jonmariusnilsson.no og Julia Benito

Langs strandpromenaden slentrer han mellom italienske mopeder og mylder. Solen er på, iskremen er kald. Viggo kapitulerer.
– Ikke typisk mindfull eating, nei.
Til det blir isen fortært for fort, for uoppmerksomt, altså er ikke kroppen klar for fordøyelse. Ikke at den ønsker seg is uansett… Men hodet gjør.
Hele Viggos virke handler om å forene kropp og sinn.
Rundt oss i den italienske kystbyen Diano Marina snubler turistene mellom strandliv og spagetti.
– Vi spiser uten tilstedeværelse. Det gjør oss syke. Men jeg er sikker på at vi med tiden vil forstå at kropp og sinn er uadskillelige.
Jeg fatter ikke at den kunnskapen har gått oss hus forbi.

Ung krise

Det begynte med eksistensiell krise. 18 år. Eide alt. Men ingenting.
– Livet var uten mening, og jeg fant ikke tilfredsstillende svar fra samfunnet.
Viggo hadde alltid vært opptatt av ”dypere spørsmål”. Men også livets letthet: der det var fest, der fant du Viggo. Sistemann som gikk. Antireligiøs.
Da han loffet i India og Nepal med kompiser hadde han gitt opp å finne mening. Han reiste for gøy.
Så snublet han borti Dalai Lama. Her bor jeg, tenkte Viggo.
– For første gang i livet følte jeg meg hjemme. Ikke geografisk, men mentalt. Her bor menneskesinnet og dets dypere natur. Jeg tror jeg visste det der og da: at jeg ville bli munk.
Som munk levde han i fire år. Med diare. Men med mening.
– I klosteret er mat kun overlevelse. Det går i ris, linser og grønnsaker, du skal frigjøre sinnet, ikke kroppen.
– Munkelivet er det hardeste og beste jeg har vært med på. En gang satt jeg alene i en steinhytte i tre måneder og fokuserte på min egen pust. Jeg fant styrke, jeg lærte å ikke være redd for tankene mine.
Når Viggo har kurs i mindfulness, er det kjernen: vær tilstede. I øyeblikket, i deg selv, i måltidet.

Mat i faremodus

Han rører tilstedeværelse i sin cappuccino.
– Dette er en kopp kaffe, denne væske blander jeg med mitt legeme. Det påvirker sinnet mitt etter hvilken hastighet og med hvilke vibrasjoner jeg drikker.
-Mange er i litt i beredskap når de spiser. Ikke kjempestressa, men litt på. Om det blir normaltilstanden, er kroppen nesten i faremodus hele tiden. Hva skjer? Blodet går fra fordøyelses-systemet til store muskelgrupper. Kroppen er beredt på flukt, ikke fordøyelse.
Jeg vet det er et sterkt bilde, men jeg sammenligner det med voldtekt: du tvinger noe ned med makt når systemet ikke er åpent. Kroppen holder på med andre ting, så kommer det plutselig mat. Ikke har du frigitt nok spytt, ikke er enzymene som reagerer med magesyren aktive. Hvordan skal kroppen ta til seg næring da? Er det rart vi får tarmproblemer, mangelsykdommer og smerter?
At ikke dette er selvfølgelig kunnskap, er meg et mysterium.
Som terapeut hører Viggo om menneskers uhelse.
– I krise prøver vi typisk å gjøre ytre endringer, bare se på helsevesenet. Men alt du tenker påvirker din fysiologi. I dag vet vi det, den erkjennelsen har ikke med tro eller antagelser å gjøre. Her gjør helserådgivere en slett jobb.
Om ditt indre er ute av balanse, reagerer kroppen med allergier og autoimmune sykdommer. Fordi systemet ditt ikke er sterkt nok. Kanskje viktigere enn hva du har på din tallerken, er hvordan du har det. Vi finner ikke løsninger ved å opprettholde skillet mellom kropp og sinn. Ved å søke ytre årsaksforklaringer i stedet for å kikke i oss selv.
Om vi innser at sinnet påvirker kroppen, er det mange som blir redde for at de har psykiske problemer. Denne tankegangen må vi komme bort fra.
Men det krever noe av deg å se på helheten i livet. Kanskje må du foreta ubehagelige valg.

Veide 63 kilo etter bakterier

-Et sterkt fordøyelsessystem kan fordøye gråstein, smiler Viggo.
Hans eget var ikke sterkt nok for asiatiske bakterier. Diaréen kom ved Bosporos. Og ble. Tilværelsen som frilansmunk på gatemat gjorde sitt.
Som ung hadde han levd på sagmugg, Viggo tenkte ikke dypere over at all næring nå rant igjennom. Fire år gikk, til slutt veide han 63 kilo.
– Jeg dreit i det.
– Tok meg mange år å gjenopprette god tarmhelse.
Med sin kinesiske samboer Vivian, oppvokst i London, går det mye i te.
– Ideell lunsj er linse- eller misosuppe. Da jubler kroppen min. Mett og lett. Vi spiser masse grønnsaker, woket eller dampet. Og sushi.
– Jeg overser ikke lenger det jeg egentlig alltid har visst: at mat skal gjøre kroppen glad. Ikke bare følelsene.
– Kjøtt og pottit vil ikke min kropp ha, jeg blir slakt resten av dagen.
Hvitt brød gjør meg også helt kjørt. Spelt og rug går bra. Det kunne ikke falle meg inn å drikke melk.
Viggo tror på en revolusjon innen helse og helhet.
– Vi vil erfare at vi kan forholde oss til sinnet direkte gjennom ro, stillhet og tilstedeværelse. Uten å endre kjemi gjennom rus, trening, medisin eller mat. Her bidrar den urgamle visdomstradisjonen mindfulness.
Han smiler.

-Jeg er ekstremt håpefull: om ti år er kunnskap om den fine forbindelsen mellom kropp og sinn pensum. Det vil ligge til grunn for en revolusjon.

Råd fra Viggo

  • Sett av tid til måltid. Sitt ned. Det som skjer, er et måltid. Ikke annet.
  • Sanse, smake, tygge. Være i kroppen.
  • La kroppen fortelle deg når nok er nok, og om maten er næringsrik.

-Slik blir det nesten umulig å spise feil eller overdrevent. Du vil bli og forbli slank.
– Med mindre du oppdager gode vaner gjennom egen erfaring, går det ikke å endre kurs. Det forklarer hvorfor slankekurer ikke fungerer: vi er ikke bevisste nok. Vane og avhengighet tar over.

Viggo Johansen

[mkd_separator type=”full-width” color=”#dd9933″ border_style=”solid” thickness=”10″]