[vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_column_text]Den dagen Tore Jardars far ble begravet, ropte forsiden av avisen Nationen: ”Bønder dør av lymfekreft.”
Tekst og foto: Julia Schreiner Benito[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_single_image image=”4198″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]- Det gikk inn på meg.
– Kutt ut sprøytemidlene når du overtar gården, pleide far å si.
Runar Johannessen døde i 2009, 72 år gammel. Han led av lymfekreft, men det var ikke direkte dødsårsak.
Sønnen ønsket en ny retning for gården i Vestfold. Men hvordan overleve? Grossistene verdsetter jo ikke sprøytefri mat, Nortura og Bama skylder på forbruker. Løypa i produksjonen heter volum, du kan ikke drive økologisk, lærte Tore Jardar på landbruks-skolen.
-De glemmer at folk skal spise maten.
– Heldigvis har Bama og grossistene blitt bedre etter at økoballen begynte å rulle.
Nå flakser det i frittgående høner. Gården er omringet av Lågen, Tore Jardar (38) er omringet av arbeid.
-Vi er på 18 timer i døgnet, vår stakkars danske praktikant har vel ikke hatt fri siden påske.
Men som hønene kjenner Tore Jardar frihet, for Virgenes gård drives i økologisk mangfold.
-Slik fordeler vi risikoen, og er mindre sårbare. I fjor gikk maisen føyken på grunn av dårlig vær, men gresset grodde som pokker.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_video link=”https://youtu.be/DCGY2hDfYzg”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]
Værsjekkeren
Han sjekker været igjen. Alt avhenger av det. Men avhengigheten til grossistene er mindre. Gården har nemlig alliert seg med 200 familier.
Det var den vinterdagen med kona Michelle Wirgenes (33) at de to diskuterte framtiden i åkeren. De måtte så ny mark, eller legge ned.
– Hva med andelsgård, undret de.
Og la kuriøst ut 80 andeler på Facebook. Tre dager senere sjekket de interessen: over 200 familier ville være med på jordet.
– Folk savner å koble mat til produksjon.
De 200 familiene betyr forutsigbarhet. Michelle og Tore Jardar kunne ta farvel med grossistene.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_single_image image=”4239″ img_size=”large”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]
Konejakt
-Skaff deg et ordentlig yrke, pleide Tore Jardars far å si.
Senior gremmet seg over sprøytingen spesielt.
– Hold dere inne, unger, jeg skal sprøyte, sa han.
Og lot en liten del av åkeren være sprøytefri: mat til familien.
Tore Jardar ble ”ordentlig” elektriker. Sjefen hans syntes at “Jakten på kjærligheten”-programleder Katrine Moholt var umåtelig skjønn, og overtalte Tore Jardar til å melde sin interesse. Det gjorde 500 andre bønder også det året….
Men TV2 falt for Virgenes gård, og Tore Jardar falt for Michelle.
Fra kårboligen høres nå glede fra datteren Nathalie (1) som bestemor Torild passer. Storesøster Miriam (4) er i barnehagen. Michelle er på jobb som lærer på videregående.
På gården i dag er Tore Jardar, den danske praktikanten, 600 gris, kuer, sauer, høner, og 40 sorter grønnsaker.
– Jeg savner far. Han var en ressurs, og med på alle mine påfunn da jeg begynte å legge om. Selv om han stusset, jeg var litt overivrig.
Enkelte naboer så Tore Jardar som mer enn overivrig.
– I starten mente de at vår måte var spesiell, men det har nå begynt å modne for alle. Plutselig får jeg andels-medlemmer fra bygda. Noe skjer, sier han og tar en kald slurk av den kortreiste saften fra glade øko-epler.
Siste husdyr til Virgenes er bier.
-Enhver gård burde starte med bier. Uten dem mister vi 70 prosent av matproduksjonen. Alle varsellamper blinker nå, men lite skjer i Norge, mener Tore Jardar.
I dag begynner gården å likne den fra 50-tallet som faren overtok. Altså før begrepet ”volum” tok gården.
– Min drivkraft er helhet. Jeg kunne kuttet ut to rader selleri-rot, den krever enormt arbeid, men folk verdsetter mangfoldet.
-Jeg er vel litt smårebell, og det har kostet oss mye. Også økonomisk. Det har ryki både skau og en familiehytte.
-Kona tjener penger, jeg bruker dem, ler han.
– Det er vinn eller forsvinn i landbruket nå. Rundt oss er gårdene forpaktet bort. Om du er liten, må du tenke annerledes.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_single_image image=”4233″ img_size=”large”][vc_column_text]Familien på øko-gården: Michelle (33), Miriam (4), Tore Jardar (38) og Nathalie (1).[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]
Glade griser
– Pass deg for strømmen, advarer han idet vi bøyer oss under gjerdet ved grisene. Lekne små som ruller i sølevann. Lyden av en råne som bedekker.
-Det er tiden nå.
Det var Jakten som fikk Tore Jardar på øko-sporet. Etter innspillingen av serien planla de fest, og Tore Jardar ville ha helstekt gris. Hos Grøstad gård fant han den beste grisen han noen gang hadde smakt. Hvilken fest det ble!
Han var ikke uvillig da bonden på Grøstad sa: du vil ikke ha kontrakt med oss, da? 500 gris, begynne i morgen?
– Det var litt halleluja. Jeg ringte dagen etter, fatter var også ivrig. Pang, sa det, så var vi i gang.
-For å drive øko, må du ha dyr. Vi hadde pushet Bama, men ingen grossist ville ha vårt usprøytede korn og våre poteter. Vi pleide å levere et par hundre tonn poteter årlig, men da vi gikk over til økologisk, fikk vi kun levere 12.
– Finnes ikke marked, sa grossisten.
-12 tonn er ingen vits. I Norge er en bulk-orientert. Volum gjelder, mangfold gjelder ikke.
Kontrakt med Grøstad betød et salgsapparat. Senior var for å legge om sakte, men sakte passer ikke Tore Jardar. Nå fikk nye metoder gro over 200 mål.
– Kona er fra Hvaler, det var neppe denne arbeidsmengden hun så for seg, humrer Tore Jardar.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_single_image image=”4235″ img_size=”large”][vc_column_text]Disse grisene er ikke typisk norske. De er brune – mindre solbrente, får 7-8 unger, har 14 spener – ikke 20 som de typisk norske har etter avl. Dessuten er de vanskelig å bedekke…[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_empty_space][vc_column_text][adrotate group=”1″][/vc_column_text][vc_empty_space][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]
Gifteringen gikk i grisen
Hun så neppe for seg at gifteringen skulle slukes i grisen heller. De var nygifte, året lød 2005 da deres første purke Shakira – ei kjempebra purke – skulle føde. En unge ville ikke ut. Tore Jardar var nybegynner, på med lange hansker og glidekrem, inn og hente.
– Hvor ble gifteringen min av, undret han den kvelden. Men siden kona er ” litt sær på sånt”, holdt han tett.
Da veterinæren kom dagen etter, bad Tore Jardar ham å kikke litt i purka ettersom han likevel skulle den veien. Men ingen giftering. Det var søndag. Tore Jardar bestemte seg: i morgen kjøper jeg bare en ny ring og sier ingenting til kona.
– Men den kvelden fant Michelle noe som blinket i snøen. Jeg kapitulerte, hun tok det pent.[/vc_column_text][vc_empty_space][vc_column_text]
Nyttårsaften med spett
Ti år er gått fra de satset dager og penger på å bli den økologiske broen mellom jord og bord.
– Alt vi gjør er meningsfullt, det driver oss.
-Men jeg har dratt det altfor langt noen ganger. Hvilken kone får du ut nyttårsaften for å sette opp staur?
De var nybegynnere med gris, og hadde undervurdert betydningen av solide gjerder. Plutselig spant 60 griser hos naboen. Telen lå hard i jorden, folk forberedte raketter og kalkun, men for Michelle og Tore Jardar var det å ta spettet fatt.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_single_image image=”4236″ img_size=”large”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]
Gift som dreper
Det suser i vind og vannspreder. Hanen galer. Grisene graver. Lågen sildrer mellom grønt. Tanken er brutal: at det som produseres i norske, frie rammer er sprøytet for å drepe.
Tore Jardars lærer i naturbruk mente at Roundup var så ufarlig at han kunne drikke det. Han endret mening først da sprøyte-beholderen han bar på ryggen var lekk og han fikk kjøttsår.
-Fatter brukte aldri maske. Han syntes det var forferdelig å sprøyte, men så ikke noe valg. Ingen salgskanaler tok unna for merverdien det har å drive økologisk. Når du slutter å sprøyte, må du jobbe mye mer. Du må være tilstede akkurat når det skjer på åkeren. Jeg husker en 17. mai vi tok oss fri på ettermiddagen. Akkurat da regnet det, og kornåkeren spiret. Vi skulle ha harvet for å få unna ugress, men når regnet kommer går det ikke.
-Kornet endte som dyrefor, sier Tore Jardar og sjekker værmeldingen for n`te gang.
Virgenes gård er blitt kollektiv. Julaften ingen hindring. Da kikker Michelle og Tore Jardar mot åkeren og ser familier på knærne for kål.
– Den står til desember.
– Alt er nytt for oss, vi går på noen smeller, men tror på det vi gjør. Gi oss fire-fem år til, så er vi der vi vil være.
Tore Jardar er forsiktig optimist på landbrukets vegne. Noe skjer, ser han, og det er typisk kunnskap fra kontinentet som får det til å skje.
-Drømmen er at andre bønder kommer hit og lærer for å kopiere oss. Jeg ble ledd av, det har snudd. For nå leverer vi.
Men:
-I landbruksmiljøet snakker en fortsatt ikke om kreft.
Uker etter at Kostnytt besøkte gården, fikk Tore Jardar diagnosen diabetes 2. Følg med, snart kan du lese hvordan han spiste seg frisk!
[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_single_image image=”4237″ img_size=”large”][vc_column_text]- Den beste traktoren jeg har, den er femti år gammel. Og har over 50 gir.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]
Bønder og kreft
Lymfekreft er overrepresentert i landbruket, sammen med hud- og leppekreft. ”Lymfekreft hos bønder er satt i forbindelse med bruk av plantevernmidler”, ifølge Petter Kristensen, forskningssjef ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt [12].
Kilde: http://www.kore.no/virkning-av-kjemiske-sproytemidler-pa-dem-som-arbeider-med-slike-midler/
Les mer om økologisk landbruk: http://www.oikos.no/newsread/[/vc_column_text][vc_empty_space][vc_column_text]
Slik driver Virgenes gård
– Mer grønnsaker, gården har 40 sorter.
– Prinsippet er helhet.
– Kuttet ut alle moderne hybrid-kornsorter. Tilbake til rug og spelt og andre gamle kornsorter.
– Gården har 200 mål delt i tolv åkre. Det gir vektskifte i avansert syklus.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=”1/2″][vc_empty_space][vc_single_image image=”4238″ img_size=”large”][vc_column_text]- Snart får vi honningurt over 20 mål. Biene vil elske det! Blomstene lager dype røtter, og dermed nitrogen – naturens kunstgjødsel.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_empty_space][vc_video link=”https://youtu.be/BctgpmXarsg”][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_empty_space][vc_column_text][adrotate group=”1″][/vc_column_text][vc_empty_space][/vc_column][/vc_row]
