Hvordan melk og gluten kan påvirke oppførselen din

Melk og gluten kan påvirke helsen din!

Allergi er en av de hyppigst plager i dagens moderne velferdssamfunn. Allergi er en immunologisk reaksjon på et stoff en får i seg via mat, innåndingsluft eller på annen måte. En allergisk reaksjon kan oppstå umiddelbart eller noen minutter etter at man har vært i kontakt med et allergifremkallende stoff. Dette kalles straks reaksjon. En kan også få en reaksjon 6-8 timer etter at en har vært utsatt for stoffet. Dette kalles senreaksjon. De vanligste allergi fremkallende stoffene er: Pollen, Dyr, Midd, Muggsopp, Støv, Mat (melk, egg, fisk, nøtter, skalldyr og belgfrukter)

Reaksjonene kan være alt fra milde, som går over etter kort tid – til alvorlige, og noen ganger livstruende. En kan nyse, klø i øyne, bli tett i nese og hals. Kløe i munn og svelg og svelling i slimhinnene kalles oralt allergi syndrom og er typisk ved kryssreaksjoner på matvarer, slik ofte pollenallergikere opplever.

Typiske symptomer fra mage- og tarmkanalen er oppblåst mage, smerter, diaré og kvalme. Hudsymptomer som elveblest, eksemforverring og kløe er også vanlige, særlig hos små barn. Allergisk sjokk (anafylaksi) er sjeldent, men meget alvorlig og krever rask behandling. Det kjennetegnes ved hevelse i svelget, pusteproblemer, ofte oppkast, og kan utvikle seg videre med blodtrykksfall og bevisstløshet.

I tillegg snakker vi om intoleranser som ikke nødvendigvis gir umiddelbare utslag slik allergiske reaksjoner gjør. Det kan være vanskelig å få sjekket om du har en allergi eller en intoleranse mot matsorter. Ofte må man rett og slett kutte ut mistenkelige matsorter og se hvordan kroppen håndterer dette. Men det kan være komplekst. Det vi vet er at mange opplever blant annet gluten og melkeprodukter som problematiske.

Her er en kort innføring i hvorfor nettopp disse to matsortene kan skape forstyrrelser:

Peptider er kjeder bestående av to eller flere aminosyrer bundet sammen gjennom peptidbindinger. Gluten og melkeproteinet inneholder ofte aminosyrer, som prolin, som gjør dem vanskelig å bryte fullstendig ned.
Hvis vi skulle ha en eller annen defekt i kroppen som gjør nedbrytningen vanskelig, kan vi sitte igjen med ekesorfinene (les mer om disse senere i artikkelen). Dette er ikke store molekyler som vi kan se med øynene våre og de vil kunne snike seg fra tarmen og ut i blodbanen. Dette opptaket er øket hos personer som har ulike problemer med tarmene sine og kan ha en økt tarmpermeabilitet. Eksorfinene fra blodbanen opptas gjennom blod-hjerne-barrieren, og kan føre til en rekke ulike lidelser og skader på hjernen. Hvis dette foregår for lenge, kan det gi en irreversibel hjerneatrofi.

Lidelser knyttet til eksorfiner fra gluten og melk er blant annet

  • Depresjon
  • ADHD
  • Autisme
  • Schizofreni
  • Asperger
  • Angst
  • Oksidativt stress

Hos Lab1 i Sandvika tilbyr vi testen Uripep som undersøker tilstedeværelsen av 12 ulike peptider, hhv. 5 fra gluten og 7 fra melk, i kroppen din. Du trenger ikke komme til oss, vi sender ut nødvendig prøvetakingsutstyr etter bestilling. Klikk på bildet/linken under så finner du mer informasjon og mulighet til å bestille denne testen! Ønsker du å lese mer om peptider finner du det under bildet.

Bestille UriPep - Peptider i Urin

Hva er peptider?

Peptider er kjeder bestående av to eller flere aminosyrer bundet sammen gjennom peptidbindinger. Lengre kjeder kalles polypeptider og disse molekylene utgjør hovedandelen av alle proteiner. Selve skillet mellom peptidkjeder og proteiner er noe uklart, og det er ikke noe enighet om hvor skillet bør gå. F.eks. er det ikke enighet om molekylet insulin er et lite protein eller et peptid.

Etter inntak av mat vil kroppen starte med å bryte måltidet ned allerede i munnen. Proteinene fra maten vil først brytes ned i magesekken og tynntarmen til peptider og enkeltaminosyrer. Enkeltaminosyrene kan nå tas opp av tarmene og benyttes som byggesteiner i kroppen. Peptidene derimot må absorberes av tarmcellene og brytes ned til enkeltaminosyrer på innsiden av disse. Deretter kan de frigjøres ut i blodet og benyttes av kroppen etter behov.
Peptider kan ha en rekke både positive og negative virkninger i kroppen, men de virker som oftest som

  • Nevrotransmittere
  • Hormoner
  • Frigjøringsfaktorer
  • Vekstregulatorer
  • Immunregulatorer
  • Enzymhemmere
  • Bakteriostatika

Hvorfor er vi opptatt av peptider?

Noen peptider har evnene til å binde seg til opioid-reseptorer i kroppen, og disse reseptorene spiller en viktig rolle i smertelindring og bedøvelse. Morfin, blant annet, benytter seg av slike reseptorer for å gi en smertelindrende effekt. Kroppen vår produserer selv også noen opioide peptider i form av endorfiner, enkefaliner og dynorfiner.

Gjennom en rekke nasjonal og internasjonal forskning har det blitt vist at det finnes opioide peptider i gluten og melk. Gluten består av aggregater av gliadin og glutenin, mens fra melk snakker vi om melkeproteinet kasein. Peptider med opiumsvirkning fra kasein, gliadin og glutenin kalles for eksorfiner.

Hos Dinhelse.org jobber vi med å påvise eksorfinene glumorfin 4A – C og beta-kasomorfin 1-3 – 8.

Hvordan finner vi frem til peptidene?

Peptidene er potente signalstoffer og de må brytes ned kjapt for at deres virkning skal slutte. Ellers vil det affiserte området oppleve en overstimulering. Derfor har kroppen peptidaser (enzymer), mer spesifikt overflatepeptidaser, som skal ta seg av nedbrytningen av peptidene. Hos noen vil selve peptidasene være defekte eller hemmet av ulike årsaker og der vil peptidene kunne «angripe» kroppen fritt. Det har blitt vist at f.eks. antistoffene som kroppen danner mot gluten, og særlig gliadin, har en hemmende effekt på overflate-peptidasene. Symptomene som kjennetegner de ulike sentralnervøse sykdommer kan induseres i forsøk gjort på dyr(1-11).

Siden peptidene brytes ned kjapt av overflate-peptidasene, er vi nødt til å ha peptidasehemmere til stede så fort som mulig etter en prøvetaking(12,13), ellers vil vi ikke kunne påvise peptidene i prøven. Vi jobber med å måle peptider i urinen(12,13) og har derfor utviklet egne prøverør som skal brukes ved innsamling av urinprøver.

Peptidene påviser vi med HPLC (høytrykk væskekromatografi) seperasjon og deretter MS/MS (massespektrometri).

Bestille UriPep - Peptider i Urin

Referanser

  1. Hole K, Bergslien AA, Jørgensen H. et al  A  peptide containing fraction from schizophrenia which stimulates opiate receptors and inhibits dopamine uptake. Neuroscience.1979, 4, 1139-47
  2. Sun, Z, Cade ,J.R..A peptide found in schizophrenia and autism causes behavioural changes in rats. Autism 1999, 3, 85-95
  3. Panksepp, J., Normansell, L., Sivily, S.,et al.  Casomorphins reduce separation distress in chickens. Peptides.1978, 5, 829-31.
  4. Bernal,M.E., and Miller,W.H.Electrodermal and cardiac responses of schizophrenic children to sensory stimuli.Psychophysiol.1971,7,155-65
  5. Ritvo E.R., Ornitz,E.M., Scheibel, A.B. et al. Decreased post-rotatory nystagmus in early infantile autism. Neurology 1969,19,653-58
  6. Zagon,I.S andMcLaughlin,P.J. Endogenous opioid systems regulate cell proliferation in the developing rat brain. Brain Res,1987, 412, ,68-72
  7. Hauser,K.F., McLaughlin, P.J. and Zagon,I.S.Endogenous opioid systems and the regulation of dendritic growh and spine formation. J Comp. Neurobiol. 1989, 281,13-22
  8. Ågren,H.,Terenius,L.,and Wahlstrøm,A. Depressive Phenomenology and levels of cerebrospinal fluid endorphins . Annal.N.Y Acad. Scienc.1988, 398, 388-98.
  9. Sun, Z., Cade, R.J., Fregly, M.J. et al. Beta-casomorphine induces Fos-like immunoreactivity in discrete brain regions relevant to schizophrenia and autism. Autism 1999,3, 67-83.
  10. Trivedi,M.S.,Shah,J.S., Al-Mughairy,S., et al . Food derived opioid peptides inhibit cysteine uptake with redox and epigenetic consequences J, Nutrit.Biochem2014,25,1011-17
  11. Fiederowicz,E., Kaczmarski,M.,Cieslinska,A.,et al. β-casomorphin-7  alters µ-opioid receptor and dipepidyl peptidase IV genes expression in children with atopic dermaiits. Peptides 2014,62,144-9
  12. Tveiten,D, Finvold,A., Andersson,M., Schrøder,I.C., Elgstøen,K.B.P., Rønning, P.O. and Reichelt,K.L(2015).Exorphin peptides in urine with HPLC.MS/MS detection.IJISET2(11)57-75(Int.J of Inovative science,engineering and technology)
  13. Tveiten D., Finvold,A., Andersson,M. and Reichelt ,K.L (2014)Peptides and exorphins in the autism spectrum. Open J Psychiat, 4:275-28

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *