[vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_column_text]
Tiden er inne for revolusjon: la oss ta maten og helsa tilbake fra en medisin- og matindustri som kynisk gjør oss like avhengig av deres produkter som en heroinavhengig er av sitt daglige skudd.
[/vc_column_text][vc_empty_space][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»4825″][vc_column_text]Tekst: Astrid Kähler
astrid@kahler.no[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]Å spise eller ikke spise. Det er ikke spørsmålet. Med mindre du er en breatharian som lever på luft og lys, eller bor under forhold hvor mat er mangelvare.
Hva vi spiser er imidlertid viktig for oss alle. Fordelen, og ulempen, i vår del av verden er at vi nærmest drukner i både mat og gode råd. Overvekt og livsstilsykdommer florerer, sertifiserte og selverklærte eksperter lanserer dietter som ikke bare garanterer bedre helse, men også tilnærmet evig liv og lykke på den perfekte kropps catwalk.
Selv om vi ikke skal gå inn på det her, er vi nødt til å spørre: Hva motiverer forskning på vårt daglige brød, og hvem betaler? Hvor oppdatert og uhildet er egentlig kostholdseksperter og medisinere som mener å ha monopol på sannheten, der de spreller i et innfløkt nett av proteinkjeder, næringsmiddelindustri og medisinalfirmaer?[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]
Utarming av bakteriefloraen
Vi står i et paradigmeskifte (jf. for eksempel ny forskning på tarmflora samt epigenetikk) i måten vi tenker helse, forebygging og behandling. Vi har til nå bare hatt en vag idé om den iboende ernæringsmessige verdi av det vi spiser, hvordan kroppen prosesserer maten, og hvordan mat påvirker fysikk og psyke.
Forskning på opptil 7500 år gamle tenner kan imidlertid gi oss nyttige vink. Fra de glade jakt- og sankedager til i dag, forteller forkalket tannplakk en gruelig historie. Endringer i matvaner og matproduksjon har over tid utarmet munnhulens bakterieflora, som i dag er en blek skygge av tidligere munnhulers rike mikrobiske økosystem.
Dette triste bakteriefaktum forklarer i henhold til nyere forskning mange moderne sykdomstilstander i tenner og munnhule. Det speiler dessuten situasjonen i mage- tarmsystemet, og kaster lys på problemer knyttet til dette og andre kroppslige ubalanser. Fra allergier til alvorlige, systemiske lidelser.
Så hvor og hvordan gikk det galt?
På anklagebenken
Forskningen peker på to hovedmistenkte i kriminalsaken Mordet på bakteriene, nemlig atferdsmessige og teknologiske skifter i menneskets historie. Jordbruksrevolusjonen, som startet i Midtøsten for rundt 6000 år siden, brakte med seg store endringer. Utstrakt inntak av planteføde, særlig korn, ris og mais, medførte en betydelig endring i forholdet mellom karbohydrater, protein og fett. For første gang i menneskets historie inntok karbohydrater hovedrollen på kostholds-scenen.
Langt opp i middelalderen eksisterte en slags våpenstillstand i munnhulen, før en regelrett mikrobisk krigføring brøt ut i kjølvannet av den industrielle revolusjon. Den utraderte store deler av den gunstige bakteriepopulasjonen. Introduksjonen av raffinert sukker var i seg selv en endorfinbombe som etterlot våre smaksløker i ekstatisk eufori og kropps-systemene i sjokk. De negative konsekvensene er mer vidtrekkende enn noen kunne ha forutsett.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_empty_space][vc_column_text][adrotate group=»1″][/vc_column_text][vc_empty_space][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_empty_space][vc_column_text]
Den modern mats mange dilemmaer
Foredling, i kostholdsammenheng et paradoks, og prosessering av mat endret ernæringsmessig innhold og verdi i den gode smak og fremskrittets navn. Et skoleeksempel er salt, som i naturlig form er rikt på mineraler og sporstoffer. I sin mest brukte bordsaltversjon er det imidlertid både kjemisk bleket og tappet for ernæringsmessig verdi: kun to mineraler gjenstår, natrium og klor, i motsetning til 89 i visse typer ubehandlet steinsalt.
Mel er et annet eminent eksempel på foredlingens dilemma. Korn har blitt fremodlet med tanke på produksjonseffektivitet og bakeegenskaper. Det fremstår ofte med svært redusert næringsinnhold, og et glutennivå milevidt over «ur-kornets». Ikke bare har det resultert i økende forekomst av cøliaki og andre mer diffuse glutenrelaterte problemer, men forskning peker også på gluten som negativ faktor for flere systemiske lidelser.
Lettprodukt-invasjonen
Fett, særlig mettet fett, ble i 80-årene utpekt som roten til nesten alle våre vondter, inklusive fedme. Resultatet ble et skred av lettprodukter, hvor fettets smak ble kompensert av sukker og kunstige smakstilsetninger. Til tross for at det nok vil gå både vinter og vår før Helsedirektoratet tar det innover seg, viser all ny forskning at fett, også mettet, er essensielt for mange kroppslige prosesser, ikke minst for hjernens funksjon.
Ved å produsere raffinert, prosessert, gen- og på annen måte manipulert mat, har vi slått spiker i kisten til et sunt og bærekraftig kosthold. Forurensning, ukritisk bruk av sprøytemidler, kunstgjødsel og antibiotika gjør ikke just situasjonen bedre.
[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/2″][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_empty_space][vc_column_text css=».vc_custom_1480444114454{padding-top: 20px !important;padding-right: 20px !important;padding-bottom: 20px !important;padding-left: 20px !important;background-color: #eeee22 !important;}»]Les også:
Helene spiste seg frisk av ME
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_empty_space][vc_column_text]
Kjendiser tar grep
Det er på himmelhøy tid at vi tar nakkegrep i en verden hvor andelen overvektige (feil- og underernærte) nå «utkonkurrerer» antall barn som går sultne til sengs.
Heldigvis er engasjementet stort. Tv-kokken Jamie Oliver, støttet av Paul McCartney og andre celebre mataktivister, samlet i fjor inn millioner av underskrifter som skal overbevise G20-landenes leder om nødvendigheten av bærekraftig kostholdsveiledning til alle barn.
Videre ønsker en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner å utvikle bærekraftig, etisk og rettferdig matproduksjon og distribusjon. Blant disse er FN-organisasjonene WHO, UNESCO, ILO og FAO. Det samme er Food Tank, Millenium Institute, samt Stordal Foundations EAT-initiativ, som var vertskap for Stockholm Food Forum hvor vår egen statsminister var representert sammen med verdensledende forskere og interessegrupper innenfor kosthold, helse og bærekraft.
Løsningen ligger hverken i “lav-fett”, “høy-protein», “langsom» eller «fast (and furious) food», men i bevisstgjøring og fri forskning, samt bærekraftig produksjon og fordeling. Det er nå opp til oss forbrukere å være aktive pådrivere gjennom informerte, bevisste mat- og andre valg.
Det er tid for revolusjon.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
