[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Siden jeg for fem år siden fikk diagnosen diabetes type1, har jeg levd på strikt lavkarbo/paleo. Jeg sier nei til rådene fra Diabetesforbundet.
Diabetesforbundet fraråder den maten som er min medisin.
Jeg får aldri for lavt blodsukker.
- Jeg er aldri redd når jeg legger meg om kvelden.
- Jeg vet at kroppen regulerer blodsukkeret selv.
- 245 000 nordmenn har diabetes, som det går an å spise seg frisk/friskere fra.
Ved å kutte ut alle karbohydrater som korn, ris, pasta, belgfrukter og frukt har jeg fått mye bedre helse.
Jeg velger gode, animalske fettkilder som holder meg mett og blodsukkeret stabilt.
Jeg spiser masse god mat. Faktisk bedre enn tidligere: mer variert, mer grønnsaker.
Jeg er mer bevisst på hva jeg nærer kroppen med, og velger ren mat.
Jeg velger mat fra dyr som har levd et godt liv.
Av respekt for dyret, er det rimelig at vi spiser hele. Ikke bare indrefileten.
Allergisk mot karbo
Min kropp takler ikke karbohydrater. Jeg produserer ikke nok insulin til å holde blodsukkeret nede.
Altså må jeg hjelpe kroppen ved å tilføre syntetisk insulin.
På sykehuset etter diagnostisering ble jeg fortalt at jeg kunne ta ekstra insulin når jeg spiste et kakestykke eller pizza.
Om jeg hadde fulgt det rådet, hadde mitt blodsukker svingt faretruende.
Jeg hadde hatt følinger, vært redd og bekymret.
Det er vanskelig å vite hvor mye insulin kroppen til en hver tid trenger.
Mat er ikke alene om å påvirke blodsukkeret.
Det gjør også
- Stress
- Hormoner
- Aktivitet
- Sykdom
- Søvn
Så hvordan kan jeg vite eksakt hvor mye insulin jeg trenger for å kunne spise den kaka?
Jeg tar ikke sjansen.
Jeg vil heller føle meg trygg og frisk.
På sykehuset etter diagnostisering ble jeg fortalt at jeg kunne ta ekstra insulin når jeg fikk lyst på et kakestykke eller pizza.
Diabetesforbundet anbefaler:
- fiber fra grove kornprodukter/fullkornsvarianter av pasta/ris, grønnsaker, belgvekster
- mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter, mer fra fisk, plantekilder og margarin
- langsomme karbohydrater, og lite rent sukker/sukkerarter
Videre anbefaler Diabetesforbundet opptil 3-4 hovedmåltider og 0-3 mellommåltider for å holde blodsukkeret stabilt.
Fett skal man være forsiktig med.
Kilde: Diabetsforbundet.
Heller helse enn potet
En ting er sikkert: jeg hadde IKKE klart å holde mitt blodsukker stabilt om jeg hadde spist anbefalt kost.
Heller ikke om jeg hadde spist seks ganger daglig.
Hvem tjener på at diabetikere spiser mer karbohydrater og stivelse enn hva kroppen kan håndtere?
Ikke diabetikeren.
Om du får påvist type2 diabetes, kan tilstanden ofte reverseres ved rette livsstilstiltak.
En med type1 diabetes vil få mer stabilt blodsukker og dermed mindre behov for insulin.
Kanskje også færre senskader.
Jeg er ikke i tvil om at både poteten og brødet er et godt bytte mot helse og stabilt blodsukker.
Studier hentet fra http://www.kostdoktorn.se som viser god effekt på lavkarbo ved diabetes
- Nielsen JV, et al. Low-carbohydrate diet in type 2 diabetes: stable improvement of bodyweight and glycemic control during 44 months follow-up. Nutr Metab (Lond) 2008 May 22;5:14.
- Daly ME, et al. Short-term effects of severe dietary carbohydrate-restriction advice in Type 2 diabetes–a randomized controlled trial. Diabet Med. 2006 Jan;23(1):15-20.
- Haimoto H, et al. Long-term effects of a diet loosely restricting carbohydrates on HbA1c levels, BMI and tapering of sulfonylureas in type 2 diabetes: a 2-year follow-up study. Diabetes Res Clin Pract. 2008 Feb;79(2):350-6.
- Westman EC, et al. The effect of a low-carbohydrate, ketogenic diet versus a low-glycemic index diet on glycemic control in type 2 diabetes mellitus. Nutr. Metab (Lond.).2008 Dec 19;5:36.
- Davis NJ, et al. Comparative Study of the Effects of a 1-Year Dietary Intervention of a Low-Carbohydrate Diet Versus a Low-Fat Diet on Weight and Glycemic Control in Type 2 Diabetes. Diabetes Care. 2009 Jul;32(7):1147-52.
- Esposito K, et al. Effects of a Mediterranean-Style Diet on the Need for Antihyperglycemic Drug Therapy in Patients With Newly Diagnosed Type 2 Diabetes. Ann Intern Med. 2009 Sep 1;151(5):306-14
- På lavkarbo kan medisiner reduseres ved diabetes 2:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6104272/
– Vi oppfordrer alle til å få kunnskap om mat, og hvordan den påvirker egen kropp og blodsukker, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.
– Diabetesforbundet fraråder ikke lavkarbo ved diabetes type 1, så lenge man reduserer insulinmengden til å passe til karbohydratinntaket.
– Vi skriver alltid at matvarer med mye stivelse og sukker påvirker blodsukkeret, og derfor bør inntaket av slike matvarer tilpasses den enkelte.
– Vi oppfordrer alle til å få kunnskap om mat, og dens påvirkning på kroppen.
– Vi heier på alle som tar gode valg for seg selv og sin diabetes.
– Helsedirektoratet fraråder lavkarbo. Det er veldig synd, for måten Nina spiser på er den eneste riktige.
Sier ernæringsterapeut Gunn-Karin Sakariassen, forfatter av Diabetesboka: ”Spis riktig og bli frisk.”
– Måten Nina spiser på er den eneste riktige:
du går ned i vekt, blodsukkeret ditt holdes stabilt, du risikerer ingen senskader som:
- nevropati i øyner føtter, nyrer
- ereksjonssvikt,
- følge skader som hjerte/kar, astma, mage/tarm m.m.
– Men verden går fremover. Diabetesforbundet og myndighetene beveger seg sakte. Fra å nekte å samarbeide med noen som snakket om lavkarbo, begynner det nå å løsne litt.
Sakariassen om diabetes
- Norge har i dag ca. 216 000 mennesker med type 2 diabetes
- Halvparten av disse vet ikke har de har det
- 800 000 har prediabetes – blodsukker mellom 6 -7mmol/l hver dag. (Diabetisk blir det når blodsukkeret måles over 7mmol/l ved minst to anledninger)
- Ca. 28 000 har diabetes type1
- Det betyr at 1,2 millioner mennesker går rundt med en sykdom som det går an å spise seg frisk/friskere fra.
Har du erfaringer med kost og diabetes?
Skriv til oss på Facebook eller mail:post@caluna.no
Mer å lese:
Nina har LADA, en mer ukjent form for diabetes.
Professor Birger Svihus: ”Et råd om å spise mye bananer, eller helkornprodukter for den saks skyld, vil gjøre den fete fetere og den diabetessyke enda sykere.”
Forskning.no om diabetes og kost:
Forskning.no: Kunstig søtstoff endret tarmbakteriene
(Artikkelen ble først publisert januar 2017)[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
