Helsehistorier av folk - til folk
Helse

– Advarer mot ”trend-dietter”

Helsedirektoratet anslår at astma- og lungesykdom koster samfunnet 10 milliarder kroner årlig. Og tallet øker. Leste du om ernæringsfysiolog Mone Eli Sæland som spiste seg frisk fra astma? Nå svarer ekspertene.

Julia Schreiner Benito

Av Julia Schreiner Benito

Artikkelen om ernæringsfysiologen har per nå nådd over 100 000 mennesker på Facebook. Temaet kost og astma engasjerer!
Utdrag fra artikkelen:

”Det stakk i brystet. Du hørte Mone Eli lenge før du så henne: pipelyder som fra et gammelt orgel.
Hver fjortende dag bar hun hjem to fulle bæreposer med medisiner fra  apoteket. Noen for å kvele astmaen, resten for å kvele bivirkningene fra medisinene. Pulver av laktose, kortison og amfetamin-liknende stoffer føltes som en saus i lungene.
Bihulene var dønn tette i 15 år, hodepinen var konstant. Livet var smerter, uro og metabolske forstyrrelser.”
Sæland fikk en frisk hverdag da hun la om til ketogen kost. Hun kastet medisinene.

Spesialisten: -Vi leger ser ikke spesifikke relasjoner mellom ikke-allergisk lungesykdom og kost.

-Men pasientene er veldig opptatt av det, sier spesialist på lungesykdom ved Volvat medisinske, Saeed Vahedi.

– Vi har ikke mange svar når pasientene spør hva de skal spise for sin lungesykdom.

– Helsepolitisk kan vi av og til stå vi i klem mellom politikk og samfunnets krav forøvrig. Men vi skal være lydhøre, og åpne for nye ideer.

For normalvektige ser dr. Vahedi ingen sammenheng mellom kost og ikke-allergisk lungesykdom.

– Jeg har ingen erfaring med normalvektige pasienter som har blitt frisk av sin ikke-allergisk astma ved å legge om kostholdet. Jeg gir kun kostråd til overvektige pasienter.

Men temaet er interessant, jeg ønsker mer kunnskap velkommen. Om forskning støtter en slik sammenheng, kan vi implementere ernæring som en del av den totale behandlingen for astmapasienter.

Spesialisten kjenner seg ikke igjen i bildet som Mone Eli Sæland tegner av at ”den ene halvparten var medisin for astma, den andre var mot bivirkninger av astmamedisinen.”
-Da de fleste astma-pasienter tåler dagens astmabehandlingen veldig bra.

Dr. Vahedi viser til ulike typer av astmatikere: allergisk astma, og astma knyttet til  overvekt. Forekomsten av sistnevnte øker i USA, blandet gruppen dårlig kontrollerbar –astma.
-Det kan derfor være grunn til å mistenke at redusert BMI kan ha positiv effekt i gruppen med sykelig overvekt og dårlig-kontrollerbar astma, sier Dr. Vahedi.»

Saeed Vahedi

[mkd_separator type=”full-width” color=”#dd9933″ thickness=”5″]

Les også:

[mkd_post_layout_three number_of_posts=”1″ category_id=”0″ author_id=”0″ thumb_image_size=”custom_size” display_category=”no” display_comments=”no” display_pagination=”no” post_in=”4573″ thumb_image_width=”250″ thumb_image_height=”250″][mkd_separator type=”full-width” color=”#dd9933″ thickness=”5″]

Astma- og allergiforbundet: – Å tro at alle kan spise seg frisk fra en kronisk lungesykdom, er i beste fall uheldig.

– Vi er skeptiske til trenden vi nå ser, at alt skal skyldes at vi spiser feil, sier Bo Gleditsch, assisterende generalsekretær i Astma- og allergiforbundet.
– Det er fint at Sæland er blitt frisk, men vi advarer sterkt mot å tro at det representer det store flertall. Vi er bekymret for inntrykket av at en kan blir frisk av astma ved å kutte ut melk og gluten. Ingen offisiell forskning viser direkte sammenheng.
-Det norske samfunn er blitt usedvanlig opptatt av kosthold, på både godt og vondt. Kanskje etter hvert mer vondt. Å følge trend-dietter uten å konsultere lege kan føre til mangel på viktige næringsstoffer. Aldri sett barn på spesielle dietter uten samråd med lege. Og da mener vi en ordentlig lege.

– Pasientorganisasjoner som vår, samt legestanden og helsevesenet kan kanskje virke tungrodde, men det er dessverre en bieffekt av at man baserer seg på ekte studier og reell forskning, ikke enkle oppsummeringer, subjektiv empiri, eller én persons oppfatning av virkeligheten.
-Skepsis og ønsket om å innhente informasjon selv er bra, men da er man nødt til å ha fokus på god kildekritikk. Internett er ikke automatisk klokere enn legestanden.
– Sunt kosthold er en av mange faktorer for å takle sykdom, men vi har aldri brukt kost som direkte råd for lungesykdom, fordi vi ikke kjenner til offisiell forskning som støtter det, sier Gleditsch.

Bo Gleditsch

Fagsykepleieren: -Vi har ingen erfaring med pasienter som blir bedre av astma ved å kutte ut melk og gluten. Med mindre de har allergier som påvirker luftveiene.

–       Men generell livsstilsendring kan virke gunstig, sier Elin Martinsen, fagsykepleier for Geilomo Barnesykehus og leder av NSF Astma-allergi.

–       Det finnes ikke nok forskning som tilsier at konkrete dietter hjelper til at vi kan tilråde slike.

–       Pasientene er stadig mer opptatt av kost, og det er spennende å se at livsstil kan påvirke helsen, sier Martinsen.

–       Våre råd er treenigheten av medisiner, kosthold og fysisk aktivitet. Vi gir kostråd i tråd med helsemyndighetene.

–       Hvordan forklarer du Sælands forvandling?

–       Det er flott å høre slike historier om enkeltmennesker. Dessuten finnes enkelt-studier som antyder at eksempelvis middelhavs-kost kan virke positivt på astma, men det er fortsatt for lite forskning til at vi kan basere våre råd på bestemte dietter. Men det er sammenheng mellom store sukkerinntak og uheldig innvirkning på betennelsesreaksjoner i kroppen.
– Vi vet at kortison har sine bivirkninger, men om man slutter å ta astmamedisiner, ser vi at det gir risiko for vedvarende helseplager og tidlig død, sier Martinsen.

Elin Martinsen