Helsehistorier av folk - til folk
Menneskehistorier

Nei, det var ikke søtsug. Det var avhengighet.

Sukker, skam, synkende selvfølelse. Bente Josefsen spant lenge før hun forstod:
Dette er avhengighet, ikke søtsug. Jeg trenger hjelp.

Er jeg svak?
Hvorfor fikser jeg ikke dette?
Hvorfor dynker jeg kveldene i smågodt, kaker og potetgull etter at mann og barn har lagt seg?

(Artikkelen ble først publisert mars 2019. )
Som friskvernskonsulent trodde Bente at hun visste nok om sukkerets og raske karbohydraters påvirkning på kroppen.
Flere utdannelser senere forstod hun det: Avhengighetens vesen.
– At du har kunnskap om ernæring, betyr ikke at du forstår avhengighet. Det er to ulike fag. Akkurat som at søtsug og sukkeravhengighet ikke det samme. Vi som er avhengige trenger et eget program.
Hun takker ja til min gode kaffe, men nei til min mørke sjokolade.
– Den har bare 13 prosent sukker?
Hun smiler:
– Nei. Litt sukker er nok til å trigge denne hjernen.

Råd mot søtsug lenger ned i artikkelen.
Er du avhengig? Ta testen lenger ned.

Fast i søtsug

Bente og ektemannen stupte til ny hverdag da de i løpet av åtte måneder adopterte to små i 2011. 
– Mange våkenetter, jeg var ganske kjørt.
Fortrengt var nå Bentes kunnskap om ernæring, samt hennes gode matvaner.
Livet uten sukker var ikke enkelt lenger. Plutselig satt hun der i sukkerspinn.
– Slik kjentes det i hvert fall. I ettertid ser jeg at tilbakefallet kom snikende.

Alkoholikere i behandling får typisk ikke kunnskap om at de har forhøyet risiko for å gå over til andre «tilfredsstillere», som sukker.

… men viljestyrke hjalp ikke

Hun slukte alt: smågodt, storgodt, potetgull, pastiller, tyggegummi, søtet på sukker eller sukrin – spilte ingen rolle så lenge hjernens belønningssenter fikk sitt.
– Dette vet jeg at jeg ikke tåler, sier hun til seg selv og mobiliserer viljestyrke.
Men nå hjelper ikke viljestyrke.
– Så kom jeg over et amerikansk program som ledet meg et stykke, men jeg falt tilbake igjen.
Hun spant søtsug, dårlig søvn og samvittighet, skam og elendighet.
Inntil Bente leste den svenske terapeuten Bitten Jonssons bok «Sukkerbomben».
– Siste brikke falt på plass.
Året er 2016, Bente får behandling hos Bitten, og utdanner seg til avhengighetsterapeut.
Deretter starter hun firmaet «Frisk uten sukker», og tilbyr behandling.

At du har kunnskap om ernæring, betyr ikke at du forstår avhengighet. Det er to ulike fag.

Avhengigheten alltid der

Sukkeravhengighet er ikke godkjent som diagnose i Norge, og mange harselerer med begrepet. Bente ser det hun ser.
– Som han som spiste seg fra gård og grunn, var totalt sengeliggende, og som etter noen dager på kurset mitt kom seg ut av sengen. I dag er han «frisk», men sukkeravhengighet er som alkoholisme: Du kan være tørrlagt, men avhengigheten vil alltid være der.
– Å ikke gi etter er evig vedlikeholdsarbeid.
– Du trenger ikke å være overvektig for å være sukkeravhengig, kun en tredel er det. Mange sukkeravhengige er undervektige som kompenserer ved oppkast, overtrening, periodespising…

Bente var fanget i sukker og raske karbohydrater

Grensen mellom søtsug og avhengighet

Hvor går grensen?
I faget deles dette i tre kategorier etter hvordan du konsumerer sukker og alt som brytes ned til sukker i kroppen, som korn, poteter, ris osv:

  • Sosialt bruk. Du kan klare deg med en rute sjokolade, du kan si nei takk til dessert fordi du er mett.
  • Skadelig bruk. Forveksles ofte med avhengighet. I perioder spiser du mer enn du har godt av. Du har søtsug, gjerne på grunn av næringsmangler (feil kost), eller karborik kost. Disse kan komme i mål ved å gå over til lavkarbo.
  • Sykdom. Avhengighet knyttet til hjernens belønningssenter. Tap av kontroll, du gjemmer, smyger, lyver, underrapporterer, du må øke inntaket for å få effekt fordi reseptorene i hjernen blir «sløve». Gjelder særlig produksjonen av «lykkehormonet» dopamin.
  • Du kan ha avvent deg fra sukker for ti år siden, men én sjokoladebit kan trigge avhengigheten.  Sukker, alkohol, spilling… mange går fra den ene avhengigheten til den andre.
  • Alkoholikere i behandling får ikke kunnskap om at de har forhøyet risiko for å gå over til andre «tilfredsstillere», som sukker.

Test deg selv med seks spørsmål

Dess flere du svarer ja på, jo mer sannsynlig er det at du er avhengig.
Har du i løpet av det siste året spist sukker eller raske karbohydrater:

  1. Mer enn du hadde tenkt, og fortsatt etter at du bestemte deg for å slutte?
  2. Forsømt daglige gjøremål fordi du har spist for mye?
  3. Tenkt at du vil eller behøver å endre ditt mønster?
  4. Har noen klaget på, påpekt ditt inntak? Om du smugspiser: Ville de reagert?
  5. Vært slukt, besatt av tanken på neste inntak?
  6. Anvendt sukker for å lindre følelsesmessig ubehag som trøtthet, slitenhet, nedstemthet, tristhet, smerte, irritasjon eller annet ubehag?


Ja på to til tre spørsmål: Du kan ha nytte av videre kartlegging.
Ja på fire til seks spørsmål: Sannsynligheten for avhengighet er stor.

Den avhengige hjernen har sitt eget språk

Tankefeller

Den avhengige hjernen har sitt eget språk: «Jeg kan kjøpt to nå, for det er tilbud, jeg skal ha sjokoladene lenge…» Så går de ned på vei hjem fra butikken….
«Jeg skal slutte på mandag, da kan jeg like gjerne spise opp alt nå.»
– Av erfaring og logikk burde en ikke kunne lure seg selv slik, men gjør det likevel.

Unne meg, kose seg…

En alkoholiker får støtte og forståelse for å takke nei til vin. Rundt kakebordet går det i: «Du kan da unne deg litt?» «Hvor lenge skal du holde på med dette, da?» «Du må da kose deg?»
– Slikt snakker vi til oss selv også, sier Bente.
– Vi bør snu det språket til «Jeg unner meg god helse, et godt liv.»

Beiting

Hjernen roper etter mat, vi har lært betydningen av «mellommåltider for at ikke blodsukkeret skal falle», og småspiser hver annen time.
– Slik utvikler vi et behov som genetisk ikke er der. Arten mennesket ville ikke overlevd dersom vi var avhengige av hyppige måltider. Småspising påvirker blodsukker og insulin, fordøyelsen får ikke ro, vi hindrer cellefornyelse og -reparasjon. Kroppen trenger matpauser.

Vanlige følger av sukkeravhengighet

  • Diabetes 2
  • Kroniske betennelser
  • Dårlig søvn
  • Depresjon og angst
  • Sliten, men rastløs, finner ikke ro
  • Dårlig impulskontroll
  • «Tåkehode», dårlig hukommelse og konsentrasjon

Med Caluna til det vakreste av Kreta

Til Kreta med oss 23. mai!

  • De vakreste vandringer med Calunas redaktør Julia, forfatter av “35 fotturer på Kreta”.
  • Kunnskap om kost for bedre vekt og helse.
  • Yoga i soloppgang.
  • Ren, ureist mat.
  • Fellesskap, nye venner…
  • I en bilfri, liten perle.
  • Alt etter ditt nivå, dine ønsker.
  • Les mer, meld deg på.

Råd mot sukkersug

  • Fjern sukker, kunstig søtning og mel, ris, poteter.
  • Hold deg til karbohydrater fra grønnsaker, helst de som vokser over bakken.
  • Legg til kokosfett, avokado, gode oljer, smør…
  • MCT- olje (helsekost og store dagligvarer) kan dempe søtsug, og er en super fettkilde.
  • Aminosyren L-glutamin (helsekost) blandet i kaldt vann kan dempe søtsug.

Referanser

Mer om sukkeravhengighet fra Caluna