Helsehistorier av folk - til folk
I media

Maten, makten og mette journalister

Journalister, hvorfor svikter dere når maten serveres? Hvorfor graver dere ikke i makten rundt middagsbordet? Er dere mette?

Av Julia Schreiner Benito

Kommentar: Maten og makten.

Om få dager har Aftenposten konferanse om maten vår.
Caluna og mange fagfolk mener at Nasjonalt råd for ernæring, NRE, har et unyansert syn på mettet fett, salt og karbohydrater. Ingen kritikere er invitert.
Men det er Tines konserndirektør, og en talsperson derifra. Konferansen er sponset av Tine.
Jeg setter en syvretters på at konferansens refreng blir som før:
”Drikk melk, spis korn, fett er farlig.”
Én ting er at enigheten rundt spisebordet er en gjesp. Verre: Hva om den bidrar til uhelse?

Makten og mette journalister

Hva er sunn mat? Hvem har makt i mat-Norge? Hvilke interesser ligger bak kostrådene?
Caluna er stadig på saken. Det er også Morgenbladet, som siste uker har avslørt forsker- og fiskejuks med forbilledlig journalistikk.
Men hvem andre? Hvor ofte får NRE kritiske spørsmål?
Rådet har definisjonsmakt og talemakt. Hvorfor utfordrer ikke journalistene den? Er de mette?

Jodmangel og Helsedirektoratets ansvar

Forleden skrev Dagbladet om helsefaren ved jodmangel.
Ikke ett kritisk spørsmål til leder av NRE, Liv Elin Torheim. Med få søk ville journalisten funnet grunn til å spørre:
– Hvorfor har ikke Norge gjort som WHO anbefalte for tiår siden: Tilsatt nok jod i bordsalt, slik Danmark og mange land har gjort?
– Hvorfor har NRE i stedet ropt: Drikk melk!
– Hvilken rolle har Tine i det ropet?
Journalisten kunne gravd, og skrevet om at ”nordmenn får struma, stoffskiftesykdom og økt kreftrisiko når myndighetene ikke tilfører maten nok jod.”
Neste artikkel kunne vært ”makt og dobbeltroller i ernæringseliten.”
Det kunne blitt journalistikk i stedet for referat.
NRE gir til dels utdaterte kostråd, og viser liten forståelse for evolusjon.
NRE plukker helst fra forskningen som støtter egne råd.
Hvorfor snakker vi ikke om det?

Avlive “myter”

Blant foredragsholderne på Aftenpostens scene er Astrid Bjerkås fra Veterinærinstituttet.
En syvretters på at hun vil gjenta sine ord om matmyter.
Ord som Nettavisen ukritisk gjenga da Bjerkås nylig lanserte boken ”Bra mat.”
Blant ”mytene” er ifølge Bjerkås:
”At honning er sunnere enn sukker, at kokosfett er sunnere enn annet mettet fett, at noen typer salt er bedre enn andre typer salt, at økologisk mat er sunnere enn annen mat…”

Dagsrevyen er nyttig mikrofonstativ

Jeg setter en syvretters på at professor Erik Arnesen vil si som professor Christian Drevon gjorde til Dagsrevyen. Om det ”farlige fettet.”
Så fint å være statens ekspert – bare å prate i vei…
Reporteren tar også jobben å oppsummere fint for Drevon på Dagsrevyen 3. desember 2017:
”Nei til presskannekaffe, kokekaffe, espresso og kaffemaskiner. Det gir økt kolesterol på grunn av fettstoffer.”
Reporteren stryker professoren medhårs:
– ”Så mange kaffemaskiner bør egentlig bort?”
– ”Ja”, svarer Drevon.

Kunnskap er ett søk unna

Med få søk ville journalisten sett at fagfolk er høyst uenige om kolesterolets betydning for helsen.
Han ville sett at kolesterol er byggesteiner. At det meste kolesterolet dannes i leveren. Altså har kosthold minimal innvirkning på mengden kolesterol i blodet. Om han hadde kikket i Niels Chr. Geelmuydens bok Pillebefinnende, ville han sett at

  • Statiner (kolesterolsenkende) er blant det mest innbringende hos legemiddelindustrien.
  • Et internasjonalt anslag sier at 80 prosent av dem som bruker statiner har kolesterol innenfor normalverdiene.
  • Opptil en av fem brukere av statiner pådrar seg muskelsmerter.
  • Påstandene om fett og farlig høyt kolesterol bunner i dårlig kontrollerte forsøk, og observasjonsstudier som ikke evnet å skille mellom årsak og effekt.
  • USAs helsemyndigheter ikke lenger advarer mot mat med høyt kolesterolnivå.

Livsstilssykdommer velter helsebudsjettet

Sannheten forsvinner ikke selv om du lukker øynene. Det finnes sannheter.

  • Som at kroppen fungerer best på jevnt blodsukker.
  • Som at korn øker blodsukkeret.
  • Som at fett ikke øker blodsukkeret.
  • Som at stadig mer forskning viser at karbohydrater truer folkehelsen mer enn fett.
  • Som at mange blir syke av kumelk og gluten.
  • Som at livsstilssykdommer velter helsebudsjettet. I fjor utgjorde det over ti prosent av BNP.

Det finnes en sannhet om rammen for våre kostråd: De er også vevd i politikk, industri og prestisje.
Hvorfor snakker vi ikke om det? Er journalistene så mette?

Denne artikkelen er også publisert i Dagens Medisin. 

Mer fra Caluna

Kristin (39) manglet jod. Nå har hun struma.

Hvor målte ingen Kristins jodnivå ved struma? – Krevende å måle, svarer Helsedirektoratet.

Åtte av ti gravide og ammende har jodmangel.

Lær om stoffskifte fra Dr. Siris stoffskifteskole