Helsehistorier av folk - til folk
Debatt

– UiO har 35 pressekontakter. Ingen av dem vil svare Caluna om habilitet og forskning.

Er det greit at Mills sponser Helsedirektoratets forskning om fett? Caluna har prøvd å få en av Universitetet i Oslos 35 pressekontakter i tale. Men nei.

Habilitet, kommentar:

Så mye enklere det var å skrive for ukepressen!
Men jeg skrev mye rart. Som ”Hvordan bevare krøllene lenger?”
Den gang kommenterte fagfolk vennlig og villig.
Du så kanskje at tre eksperter på etikk uttalte seg kritisk om at professoren som er medforfatter av Helsedirektoratets rapport om fett også er betalt av Mills?
“Erstatt mettet med umettet fett”, lød konklusjonen i rapporten.
“Retterstøl er inhabil i etisk forstand”, konkluderte professor Petter Gottschalk ved BI.

Rådgir befolkningen om fett, er betalt av Mills

Professor Kjetil Retterstøl ved UiO omtales som landets fremste innen fett.
Men informasjonen om at han også er betalt av Mills, er vanskelig å finne.
Mills baserer sine produkter i umettet fett, og har all interesse av at Helsedirektoratet konkluderer som de gjør.
Generalsekretær Guro Slettemark fra Transparency International Norge uttalte til Caluna:
“– Første bud er at det må være full åpenhet om vitenskapelig ansattes interesser, enten det dreier seg om eierinteresser (aksjer), direkte eller indirekte økonomisk støtte, eller arbeidsforhold.
–Det er overraskende dersom UiO ikke har et etisk regelverk som ivaretar disse hensyn.”

35 pressekontakter hos UiO

Så jeg kontaktet presseavdelingen hos Universitetet i Oslo.
Den har 35 ansatte med tittelen “pressekontakt”. En av dem har etikk som spesialområde.
Jeg ba om en kommentar til Calunas kritiske artikkel.
Jeg purret etter.
Da jeg purret igjen fjerde dag, fikk jeg dette på e-post:
“UiO har et eget regelverk for sidegjøremål og eierinteresser som regulerer dette.”
Da jeg ba om utdyping, fikk jeg svaret “UiO har ingen kommentarer utover dette.”

Caluna søker å avsløre

Kanskje høres det pompøst, men sant er det:
Som journalist ønsker jeg å dytte verden litt.
Så den kan bli et bedre sted.
Gjennom mine år i ukepressen skrev jeg lite som evnet å dytte.
Fint var det, men det er finere utfordre enn å referere.

Makt

Caluna skrur opp de små stemmers volum. Og ned de store.
Vi utfordrer makten:
Hvordan påvirker industri og politikk vår helsehverdag?
Hvem har makt, hvordan brukes den?
Hvilke andre interesser enn folkehelsen ligger bak rådene fra myndighetene, og behandlingen fra fastlegen?
Caluna er ikke VG og NRK. Men vi er nærmest alene om å formidle kritisk og systematisk om dette.
Det burde akademiske fagmiljøer verdsette.

Om krøller fikk jeg svar

Da jeg skrev om krøller, var jeg stundom småflau, men fagpersonene viste iver og innsats.
Nå derimot…
I beste fall får jeg svar. Svaret er helst nei.
Oftere får jeg ikke svar. Til tross for at vi lever i kommunikatørenes tid.
Jo flere fagfolk som ikke vil snakke om kostråd, makt, roller og industri, dess sikrere blir jeg på spørsmålenes verdi.
Men det samfunnet vi ønsker oss avhenger av svar.
Av dialog og diskurs.
Maktens taushet er et demokratisk problem.
Nedenfor er eksempler på temaer Caluna har prøvd å få svar på, men blitt møtt med nei eller ignoranse.
Merk at ved alle henvendelser understreker journalisten at intervjuobjektet får se/endre/godkjenne egne sitater før publisering.
Merk også at Caluna går høflig og åpent fram.

Bekkemellem vil ikke møte til debatt om piller

Etter Niels Christian Geelmuydens bok ”Pillebefinnende”, inviterte Caluna til debatt mellom forfatteren og Legemiddelindustriens leder Karita Bekkemellem.
Kommunikasjonsavdelingen hennes svarte hyggelig at ”det får hun nok til, men litt hektisk nå.”
Så var hun sykmeldt, men ”vi får det til over jul.”
Så ville hun ikke, men ”et av våre styremedlemmer kan stille.”
Det ville han likevel ikke, og heller ingen andre.

Bård Hoksrud på lavkarbo

Som kjent går tidligere landbruks- og matministeren ned i vekt.
Han gjør det ikke på offentlige ernæringsråd, men på lavkarbo.
Et paradoks, mener Caluna.
Derfor ba jeg om intervju. I september i fjor.
Til sammen har jeg purret på telefon og i e-post nærmere ti ganger.
Jeg venter fortsatt.

Kost og kreft

Caluna skrev kritisk om at Radiumhospitalet er for lite åpen for sammenhenger mellom kost og kreft.
Før publisering 19. november ba vi om kommentar.
Jeg venter fortsatt.

Kunnskap om autisme

Folkehelseinstituttet: ”Ingen behandling kan kurere autismespekterforstyrrelser.”
Men i en rekke artikler har Caluna beskrevet at mange barn blir bedre, og noen helt symptomfrie, etter behandling med funksjonell medisin.
Jeg ba om intervju med Folkehelseinstituttets ekspert på autisme om dette. Nei.

Implementering av ny kunnskap

Folkehelseinstituttets informasjon om autisme på deres nettside er fra 2006, revidert 2015.
Caluna mener det er ett eksempel på at implementering av ny kunnskap tar for lang tid.
Jeg ønsket et intervju med overskriften ”Slik skjer implementering av ny kunnskap.”
Den hyggelige seniorrådgiveren hos Helsedirektoratet var enig i at temaet er viktig. Dessuten er det blant hennes fagfelt, sa hun.
– Så bra! Har du noe tid mandag for intervju?
– Ja, halv ti passer fint. Kom til mitt kontor, du.
Så en telefon fra kommunikasjonsavdelingen:
”Det er altså IKKE slik at du har en intervjuavtale på mandag. Det er heller ikke du som avgjør hvem som skal gi intervjuet, det gjør vi.”
Jeg måtte sende en e-post til kommunikasjonsavdelingen.
Jeg ventet. Jeg maste.
Så en telefon fra dem:
”Nei, du får ikke noe intervju.”

MUPS

Står for ”medisinsk uforklarte plager og symptomer,” og er en av de vanligste kontaktårsakene i allmennpraksis.
MUPS utgjør en vesentlig andel av sykefraværet i Norge, ifølge Allmennmedisinsk forskningsenhet.
Jeg kontaktet dem for intervju om MUPS.
Et utall uker, e-poster og telefoner senere måtte jeg gi opp.
Ingen begrunnelse.

Stoffskifte

Typisk har fastlegen for lite kunnskap om temaet.
Det skrev Caluna om, og sendte artikkelen til Legeforeningen for kommentar.
Intet svar. Jeg purret. ”Du må spørre Norsk forening for allmennmedisin”.
Jeg venter fortsatt.

Kreftbehandling og stoffskiftesykdom

Kreftpasienter får ikke alltid informasjon om at stoffskifteproblemer er vanlig bivirkning etter kreftbehandling.
Ellen Slydal ble rammet av dette, og sa til Caluna ”hadde jeg bare fått informasjon, så hadde jeg sluppet mye søken og sykdom.”
Hun fritok Ullevål universitetssykehus for taushetsplikten, i september ba Caluna om svar på hvorfor Slydal ikke fikk slik informasjon.
Jeg venter fortsatt.

Kommunikatørenes tid

Jeg vil ikke tilbake til krøllene. Jeg vil ha svar.
Det burde ikke mangle på stemmer. Ifølge Medier 24 økte antallet kommunikasjonsmedarbeidere i de største norske kommunene fra 144 årsverk til 199 årsverk fra 2014 til 2017.
Det er ikke bare kommunene som har est sine kommunikasjonsavdelinger.

De nasjonale forskningsetiske komiteene, generelle forskningsetiske retningslinjer:
“Habilitet dreier seg om å unngå sammenblandinger av roller og relasjoner som kan gi rimelig mistanke om interessekonflikter. Åpenhet om relevante roller og relasjoner som forskeren inngår i,skal avklares overfor kolleger, forskningsdeltakere, finansieringskilder og andre relevante aktører.”