Helsehistorier av folk - til folk
Diabetes

Lavkarbofamilen: Da Espen (13) fikk diabetes, gikk hele familien over til lavkarbo.

Espen hadde alle symptomer på diabetes.
– Virus, sa legen, og sendte ham hjem tre ganger.
– Det var ingen grunn til at ikke diabetes 1 skulle blitt oppdaget tidligere, sier mamma Guro Gaarder (46).

Espen var ti år da symptomene kom.
Familien på fem hadde flyttet fra Oslo til Houston.
Espens dager var ellers fulle av fotball og fart, nå var han bare slapp. Og trist.
Tre ganger ble han sent hjem fra legen med ”det er nok bare virus”.
– Jeg var veldig sliten, forteller Espen på telefon fra USA.
– Også hadde jeg skumle drømmer, og litt sånn paranoia, var redd for å dø.
– En kveld da jeg ikke klarte å sove, sa jeg til barnevakten: Jeg tror jeg har diabetes. Hos helsesøster på skolen hadde jeg lest sånne… posters, hva heter det, igjen?
– Plakater, ja! Med symptomer på diabetes. Jeg husket dem.
– Det var ingen grunn til at ikke diabetes 1 skulle oppdages tidligere, sier mamma Guro Gaarder.

Diagnosen slo dem: en potensielt dødelig sykdom.

Avgjørende å oppdage tidlig

Én ting er at Espen led under symptomene. Noe annet at sykdommens forløp blant annet betinges av når den oppdages.
– Dess tidligere, jo bedre mulighet for å bevare egenproduksjon av insulin, forklarer Guro. Hun er utdannet helsecoach og treningsinstruktør.
– Jeg tror at Espen fortsatt har litt egenproduksjon.
Diagnosen slo dem: en potensielt dødelig sykdom.
– Sjokk og krise for hele familien. Jeg var sint, men mer lei meg. Slet med en ekkel følelse av at jeg hadde gjort noe galt: var der signaler jeg burde fanget opp? Hvorfor akkurat Espen?
Nå har lavkarbo blitt et familieprosjekt. Barna Eva, Espen og Nora klager ikke på maten…

Mamma Guro og Espen.
Espen lager Colorados beste omelett!

– Sjokk og krise for hele familien. Jeg var sint, men mer lei meg. Slet med en ekkel følelse av at jeg hadde gjort noe galt: var der signaler jeg burde fanget opp? Hvorfor akkurat Espen?

 

Guro forstod at diabetes mye handler om at kroppen ikke forbrenner karbohydrater hensiktsmessig.
– Da fremstår den merkelig, læren om mengden karbohydrater du ”må” spise. Samt fokuset på medisiner.

 

– På lavkarbo har Espen fått mer frihet, trygghet og mindre behov for medisiner.

– Systemet bidrar til å sykeliggjøre diabetikere ved å fokusere for ensidig på medisinering.

Hoppende blodsukker og insulin

Flyttingen til USA endret mye for Espen: ny skole, nye venner, nytt språk, kost, klima…
– Kanskje ble diabetes 1 utløst av den brå overgangen, sier Guro.
– Selv om sykdommen trolig har ligget latent i genene hans.
Det skulle kreve mange samtaler med sykepleier, mye skolefravær, søvnmangel, hoppende blodsukker og insulindoser før Guro innså at det finnes en bedre vei til stabilt blodsukker.
Hun leste seg opp, og forstod at diabetes mye handler om at kroppen ikke forbrenner karbohydrater hensiktsmessig.
– Da fremstår den merkelig, læren om mengden karbohydrater du ”må” spise. Samt fokuset på medisiner.
Systemet bidrar til å sykeliggjøre diabetikere ved å fokusere for ensidig på medisinering, mener hun.
– I USA snakker vi mye om ”big pharma”. Det er ikke i medisinindustriens interesse at vi blir friskere.
– Forsikringssystemet her gjør dessuten legene til reseptskrivere… Tiden på legekontoret er knapp.

Familien lavkarbo

Hele familien på lavkarbo.
– På lavkarbo har Espen fått mer frihet, trygghet og mindre behov for medisiner.
Det er kjølig morgen når Caluna snakker med Guro på telefonen.
Familien har flyttet til Colorado. Guro vandrer mellom fjell og forsteder.
De tre barna er 16, 13 (Espen) og 8 år.
I Norge blir diabetikere typisk rådet til ”å spise som før, og ta medisin”.
– Her i USA er det større åpenhet for å velge selv, og mer forståelse for lavkarbo som livsstil.
Men verken i USA eller Norge blir diabetes betraktet som en mat-sykdom, mener Guro.
– Som om de ser bort ifra at mat spiller inn.

Nye kostråd i USA

Amerikanske kostråd for diabetikere ble nylig endret.
Staten definerer ikke lenger anbefalt mengte karbohydrater, protein og fett.
Et pluss, mener Guro.
– Fordi det ansvarliggjør den enkelte.
Kantinen ved Espens skole er full av hvitt brød, fruktjuice, hurtigmat…
– Men ingen ser rart på meg når jeg har med salat, forteller Espen.
Guro skryter av sønnens evne til å ta ansvar.
Espen setter en basisdose på morgenen, som holder ett døgn.
– Til måltidene setter han også en dose for de karbohydratene han spiser.
– Dersom kosten hele dagen er lavkarbo og han er fysisk aktiv, trenger han kun dosen om morgenen, forteller Guro.

– Vi sover bedre, er nesten aldri syke lenger.

Måler på armen

Puberteten påvirker diabetes 1. Espen har glykosemåler på armen, han kan alltid følge med på blodsukkeret.
Guro baker lavkarbobrød…
– Jeg er sjefen for lavkarbolivet. Det er ingen kamp lenger, som det var i starten da brødene mine ble grønne, ler hun.
Det nye kostholdet ble en vekker for hele familien.
– Vi sover bedre, er nesten aldri syke lenger.
– Det viktigste jeg har lært er at du ikke må lene deg på andre, men stole på deg selv. Finne fram til din beste helse ved å bruke egne ressurser.
– På bursdagsfest kan jeg føle meg litt utenfor når alle spiser pizza, forteller Espen.
– Men det er ok.
– Jeg er like sprek som før, fotball er like gøy!

Les mer om Guro og diabetes her.

Diabetes og dødelighet

Mer fra Caluna