Helsehistorier av folk - til folk
Debatt

Psykologen: – Mat og helse er blitt moral. Derfor blir vi sinte.

Leste du om Vigdis? Da hun inviterte diabetikere til å lære om kost for bedre helse, ble det bråk.
–Fordi mat og helse er blitt moral, sier psykologen.

  • Kan du spise deg frisk eller friskere fra diabetes?
  • Temaet engasjerer og provoserer.
  • Noen blir sinte.
  • Hvorfor?

Moral og mat:
På vegne av Kostreform for bedre helse, inviterer Vigids Benno Hjelmås til kunnskapskveld i Lillehammer 14. februar. 
Denne uken skrev Caluna om sinne det vakte hos enkelte da hun delte arrangementet i ulike diabetesfora.
–Du verden, så mye motstand og kjeft! Noen meldinger var så stygge at jeg måtte slette dem, forteller Vigdis.
–Om du er fornøyd og har det bra, er det ingen grunn til endring.
–Men om du drømmer om et friskere liv, er det bare du som kan gjøre noe med det.
Slik Vigdis gjorde.
Hun har diabetes 1 og ventet på amputasjon. Etter kostendring går hun nå i fjellet…

Vigdis Benno Hjelmås fikk et nytt liv med diabetes 1.

Helse er vårt  moralske kompass.

Kropp er blitt vårt tempel

Hvorfor reagerer vi?
–Fordi det rokker ved vår moral, sa psykolog John Vegard Leinslie (bildet over) til Caluna i fjor.
Da spurte vi: hvorfor smerter det når noen påpeker kostendring, sykdom, livsstil og eget ansvar?
–Tidligere var moral knyttet til vårt gudsbilde, sier psykologen.
–I dag er det knyttet til vårt kroppsbilde. Kropp er vårt tempel. Helse er vårt  moralske kompass.
–Å hevde at autoimmune sykdommer er knyttet til livsstil, oppleves som en beskyldning om dårlig moral.
–Det trigger en spiral av sinne og angst: ”Jeg er da ikke et umoralsk menneske?”
–Om du rokker ved menneskers moral, rokker du ved deres følelse av kontroll.

–I alle kanaler får vi beskjed om hva vi skal og ikke skal spise.

Utroskap er ok, bløtkake ikke

–I dag kan du gjøre mye uten å oppleve moralsk fordømmelse, utroskap er ett eksempel.
På mange måter er vi friere nå, men spiser du potetgull eller bløtkake til lunsj, hever folk øyebrynene, sier psykolog Leinslie.
–Dagens moralske kapital er å si ja til trening og nei til sukker. Du er din egen moralske aktør.
–I alle kanaler får vi beskjed om hva vi skal og ikke skal spise.
–Slik lager vi oss en verdslig variant av religiøse regler for hva som er tillatt og hva som er forbudt.
-Kontroll er vår nye moral, det er umoralsk å slippe kontrollen.
–De helt grunnleggende psykologiske lengslene etter tilhørighet og moralsk rettferdiggjøring leter altså etter bekreftelse i individualismens tidsalder.

–Mat- og helseregler gir oss altså anledning til å plassere oss selv moralsk blant de «ansvarsfulle og gode».

Tro og vantro

–Religiøse levereglene gjorde det lett å skille rettroende fra de vantro.
–Dagens matregler gjør det lettere å skille mellom dem som tar ansvar for egen helse – «de friske» – og dem som ikke gjør det – «de syke».
–Mat- og helseregler gir oss altså anledning til å plassere oss selv moralsk blant de «ansvarsfulle og gode».
Leinslie ser det som et postmoderne fenomen at vi blir indignert ved påstander om at sykdom skyldes livsstil.
–Vi er vant til å tenke på autoimmune sykdommer som noe eksternt. Men tar du en runde til, ser du at det er selve livet som dreper.
–Alt er livsstil. Livet vil til syvende og sist ta oss.
–Helse, liv og død – klart det engasjerer!