Helsehistorier av folk - til folk
Diabetes

Tore Jardar fant diabetes-medisinen i egen åker

Da økobonden Tore Jardar fikk diabetes, vraket han rådene fra ”spesialisten.” Medisinen fant han i egen åker.

Kiloene og do-besøkene økte. Bonden Tore Jardar Wirgenes (39) hadde alltid spist ”sunn” bondekost – men også bensinboller. Mange.
– Magen var dårlig, jeg var slapp – og….
Han drar på det.
– På en måte litt lei av å produsere mat.
Ekstremt matglad. Slik beskriver hans seg selv.
Mat og mat, forresten. Kostholdet hellet stadig mer fra bondekost til boller: når de nystekte fyller bensinstasjonen og nesen, når blodsukkeret er lavt og skiltet skriker: ”ta tre, betal for to!”
Spørsmålet var ikke boller eller ei. Spørsmålet var: med gul krem eller sjokolade?
– Hver mandag var jeg bestemt på å legge om, men hver gang tok søtsuget meg.
Han gikk opp 20 kilo på fem år.
– Død over bensinstasjon-bollene. Klart det var min feil, men jeg ble avhengig. Bollene kom oppå enormt mye brød og annet korn, og søte utskeielser.
Så lå brevet fra legen der.
– Som en pistol mot hue. Et sjokk.

Kaster sukkeret

Idet han leser ordet ”diabetes”, kaster han alt sukker.
Så søker han kunnskap, særlig hosDiabetesforbundet. Han finner mye korn.
– Spis lettprodukter, sier diabetes-sykepleieren til bonden som elsker mat.
– Spis grovbrød og frukt, kutt ut brus, fortsetter hun.
Venner i Kostreform for bedre helse sier noe annet:
– Spis ren mat.
– Kutt ut sukker, pasta, poteter, korn, mais og melk, og ikke vær redd for fett.
Langtids-blodsukkeret er 10, han grenser mot medisin, men insisterer på å prøve.
– Jeg byttet øl med vin, spiste mer fett og grønnsaker, mer variert.

Yrket mitt handler om mat. Om jeg ikke er interessert i alle ledd, vil det drepe gleden. Om jeg mister engasjementet, dør jeg som bonde…

Ny verden i åkeren

– Kostendring var interessant.
For noe skjedde hos bonden: han som hele livet hadde tråkket gården her i Vestfold – som lever av å produsere mat – plutselig oppdager han en annen verden av smaker.
-Dessuten forsvant symptomene med en gang. Magen ble stabil, kiloene gikk.
-I starten savnet jeg sukker, men ikke nå. Jeg spiser fløte og rømme, blir mett, er mer glad i mat, og….
Tore Jardar nøler som om han er redd for å kaste klisjeer utover jordene.
-Hele yrket mitt handler om mat. Om jeg ikke er interessert i alle ledd, vil det drepe gleden. Om jeg mister engasjementet, dør jeg som bonde…

Økobonden fant diabetes-medisinen i egen åker.

Da eksperten Berit Nordstrand kom på besøk, ville hun ha de styggeste grønnsakene.

Gøy på landet

Han jakter egen åker: ruccola, brokkoli, squash, grønnkål… hvilke oppdagelser! Han hadde dyrket det, men ikke spist det.
-Mitt nye lørdagsgodt er bær. Det er godt, det! Med fløte!
Da lege og ernæringsekspert Berit Nordstrand kom på besøk, ville hun ha de styggeste grønnsakene.
-Mest antioksidanter i dem, forklarte hun.
Tore Jardar hadde for lengst lagt om driften til økologisk, og var vant til lyter i det grønne. Men dette visste han ikke:
-De styggeste grønnsakene er de som har kjempet hardest mot fiender. De som får juling, må vise muskler, forklarte Nordstrand.
Sammen med 200 andels-familier er det nå kamp om de skjeveste gulrøttene. Han kaster aldri mat lenger.

Tore Jardar fant diabetes-medisinen i egen åker
Tore Jardar akter å bli like gammel som traktoren.

Livsviktig kunnskap

– Uten kunnskap ville jeg hørt beint på diabetes-”ekspertene”.
Få uker etter at han ikke fulgte de klassiske rådene, føltes det som å gå opp til eksamen.
Han visste at han hadde vært flink, men hvor lå langtidsblodsukkeret?
-Gratulerer, sa diabetes-sykepleieren.
-Du har spist deg frisk.
Langtidsblodsukkeret var 5,3.
-Men jeg er fortsatt skeptisk til fett, la hun til.
Han sukker litt, prøver å forstå hvorfor kostrådene fra det offentlige mye handler om karbohydrater.  Han konkluderer at i offentlige øyne er medisin mer interessant enn mat.
– Sånn er vel systemet. Ernæring i et evolusjons-perspektiv er ikke tema. I deres øyne betyr fett tette blodårer og kolesterol. Men jeg føler meg helt trygg på at jeg nå spiser riktig, noe mitt blodsukker bekrefter.
-Og når kiloene er under kontroll, prøver jeg meg på «egetdyrka» surdeigsbrød.
Neste prosjekt hos familien i Vestfold?
Å få kona Michelle frisk fra betennelses-sykdommen ulcerøs kolitt.
– Hun sliter med sukker-avhengighet.
-Minst en Redbull i bilen på vei til jobben som lærer, røper Tore Jardar.
-Burde avruses med en veileder… neste nå: en matpsykolog, ler han og tusler mot medisinen på jordet.

Nå skal kona Michelle bli frisk også!

Lege og spesialist i indremedisin Erik Hexeberg:
– Selv et barn forstår at det ikke er smart å spise sukker hvis en har sukkersyke. Men det forstår ikke norske helsemyndigheter.

– Utrolig at diabetes-sykepleieren råder Tore Jardar til mye sukker, i form av karbohydrater, og å unngå fett, sier Erik Hexeberg.
Han er en av landets fremste diabetes-spesialister.
-Ved denne formen for diabetes vil høyt inntak av karbohydrater som søtsaker, brød, boller, pizza, pasta, ris, poteter og frukt føre til insulinresistens – at insulinet virker dårlig.
– Nivået av insulin blir høyt, men klarer knapt til å sende blodsukkeret til muskelcellene.
– Høyt insulinnivå er forbundet med vektøkning – insulin stimulerer til fettlagring.
– Etter hvert virker insulinet så dårlig at blodsukkeret stiger – da får vi diabetes, eller sukkersyke, som det het før, forklarer Hexeberg.
– Selv et barn forstår at det ikke er smart å spise sukker ved sukkersyke, men det forstår ikke norske helsemyndigheter.
– Gjør du som Tore Jardar, unngår sukker i alle former og heller spiser fett, vil blodsukkeret kunne normaliseres. Det bidrar også til vektreduksjonen, og gjør at kroppen blir mindre insulinresistent.
– La oss håpe at mange blir inspirert av Tore Jardar og de mange som også har oppdaget det enkle budskapet: Har du sukkersyke (diabetes), skal du unngå sukker (karbohydrat) så godt du kan.

Spesialist Erik Hexeberg kom til motsatt svar av prøvene.