Helsehistorier av folk - til folk
Diabetes

Diabetes: – Hvorfor slik motstand mot kostendring?

Vigdis har diabetes 1. Da hun endret kosten, kunne hun kaste rullestolen. Når hun inviterer til kunnskap om livsstilsendring, blir noen sinte.
– Vil de ikke spise seg friskere, spør hun.

Diabetes og livsstil:
Når leder av Kostreform Hedmark/Oppland Vigdis Benno Hjelmås (57) deler kunnskap og informasjon om diabetes på Facebook, blir det ampert:
–Du verden, så mye motstand og kjeft!
–Noen meldinger er så stygge at jeg må slette dem.

Kan en spise seg frisk eller friskere fra diabetes 1 og 2?
Ja, erfarer Vigdis og flere med henne. Hun ser mange som ivrer etter å lære om livsstilsendring for bedre helse, men hun ser også noe annet: motstand og sinne.
– Du verden, så mye!
– Noen meldinger er så stygge at jeg må slette dem.
– Er du fornøyd og har det bra, er det ingen grunn til endring.
– Men om du drømmer om et friskere liv, er det bare du som kan gjøre noe med det.
Slik Vigdis gjorde.

Vigdis har spist seg til et nytt liv med diabetes 1.

Legene sa hun neppe ville leve til hun ble 40 år, at hun ikke kunne få barn.

Ut av rullestolen

Vigdis har hatt diabetes 1 i 50 år.
Legene sa hun neppe ville leve til hun ble 40 år, at hun ikke kunne få barn.
I tre år ventet hun med føttene høyt på at sårene skulle gro.
Slik at hun kunne amputere.
Lange perioder satt hun i rullestol. Hun hadde dårlig syn og fibromyalgi.
–Alle jeg kjenner fra gammelt av med diabetes 1 er døde.

Det ble ingen amputasjon.

La om til lavkarbo

I 2003 lærte Vigdis om lavkarbo av Fedon Lindberg. Fra da av har hun levd ketogent/paleo/LCHF.
Vigdis har barn og barnebarn.
Det ble ingen amputasjon. Hun er ute av rullestolen, og lever godt med gipsstøvel. Hun har kastet medisinen for blodtrykk og kolesterol. Fibromyalgi borte. Insulinbehovet halvert.
– Du er et mirakel, sier legen.
– Men jeg har gjort jobben, sier Vigdis.
– Jeg forstår ikke at ikke flere med diabetes vil ha det bedre.

Insulin er et livsviktig hormon, men det har bivirkninger.

Senskader

Samtidig forstår hun frustrasjonen:
–Fordi helsepersonell sier at du kan leve normalt og spise det du ønsker, bare du setter ekstra insulin!
Insulin er et livsviktig hormon, men det har bivirkninger.
–Når jeg sier at insulin er et fettlagringshormon, og at det bidrar til betennelser, så kommer piggene.
– Jeg får høre at jeg gjør folk syke.
– Mange sier at de heller vil leve livet og få senskader. Jeg vet at det ikke er noe liv.

–Dette er som rottegift for oss diabetikere, sa jeg.

På kurs med smågodt

Vigdis mener at offentlige helseansatte er kneblet og styrt.
– Da jeg var på kurs i å håndtere insulinpumpe, gikk det smågodt rundt for å vise hvor mye insulin vi trenger til gitt mengde sukker.
–Dette er som rottegift for oss diabetikere, sa jeg.
–Etter kurset fikk jeg støtte fra kursholderne i det. Men den støtten kan de ikke vise utad, forklarte de.
Vigdis håper å spre det glade budskap 14. februar:
–Mange kan spise seg friske eller friskere av diabetes!

Norges diabetesforbund er forelagt artikkelen, men ønsker ikke å kommentere den.

Vigdis Benno Hjelmås fikk et nytt liv med diabetes da hun la om kosten.