Mange utøver yoga som en form for trening. Målet for mange er å bli slankere, sterkere, mer bevegelig og til slutt kunne stå i avanserte positurer som kan legges ut på Instagram.
Opprinnelig har yoga sine røtter fra den tantriske og hinduistiske sivilisasjonen. Noen mener at den første yogien levde allerede 5000 år før Jesus, andre mener tradisjonen er enda eldre. Helt håndfaste bevis dateres tilbake til år 2600 f.Kr.
Arkeologiske utgravninger fant både inskripsjoner tilsvarende helleristninger, samt statuer av Shiva og Shakti i Harappa Dalen og Mohenjo Daro (Pakistan). Ifølge historien er Shiva grunnleggeren av yoga. Shakti (Parvati), er disippelen som formidlet kunnskapen om menneskets mulighet til frigjøring gjennom tantra; ritualer, mantra og visualiseringsøvelser. Shiva er et symbol på den høyere bevissthet, mens Shakti regnes som mor til universet og representerer kunnskap, vilje og handling. Shakti er selve skaperen. Shiva symboliserer bevissthet, mens Shakti symboliserer energi. Det maskuline. Det feminine. Uadskillelige, i balanse, som ying og yang. Samlet utgjør dette kraften Kundalini Shakti, en potent energi alle mennesker innehar, men som oftest ligger i dvale. Hensikten med yoga var og er fortsatt å forene; kropp og sinn, mennesket og universet, slik at Kundalini Shakti får slippe til.

De fysiske øvelsene, eller asanaene, det som av oss vestlige oppfattes som selve kjernen i yoga, har ikke alltid vært en del av tradisjonen. Såkalt vedisk/arkaisk yoga benyttet ofringer, ritualer, samt stillesittende øvelser for å styrke fokus og konsentrasjon. Senere ble nedskrevne tekster en viktig del av undervisningen mellom guru og student. Det utviklet seg tre viktige yogaveier: Bhakti yoga- den kjærlige veien. Jnana yoga- kunnskapens vei og Karma yoga- veien hvor uselviske handlinger stod i sentrum. I Bhagavad Gita (en av de hellige hinduistiske skriftene, skrevet ca. 200 år f.Kr) forteller Krishna at ved å følge de tre yogastiene så vil prins Anjuna lykkes i å vinne krigen. Yoga er med andre ord opprinnelig en åndelig tantrisk/hinduistisk praksis. I klassisk yoga (200-400 år e.Kr ) var hensikten å frigjøre materien (kroppen) fra sjelen, slik at sjelen igjen kunne gjenforenes med Brahman (universet). Meditasjonen burde utøves i stabile og komfortable posisjoner, noe som sannsynligvis la grunnlaget for de fysiske øvelsene vi utøver som yoga i dag. 500-700 år e.Kr får igjen tantrismen stor plass. I motsetning til klassisk yoga, blir nå kropp og sinn sett på som et. Hvor kroppen tidligere hadde blitt ansett som et hinder, var livskraften i den, nå et mektig verktøy for å oppnå en høyere bevissthet. Man kunne lære å mestre kroppens energier, noe som ville forenkle oppvekkingen av Kundalinikraften. Dette ble grunnlaget for Hatha-yoga. Ha- pingala nadi, solen, symboliserer det sympatiske nervesystemet, mens Tha- ida nadi, månen, står for den parasympatiske delen av nervesystemet. Likevekt er målet. I Hatha-yoga vektlegger man hovedsakelig disse tre praksisene; asanas (ulike fysiske posisjoner som holdes i 5-7 inn og -utpust), pranayama (pusteøvelser og pusteteknikk), og til slutt meditasjon (fokus og tilstedeværelse). De fysiske øvelsene og pustetreningen er med andre ord hovedsakelig oppvarming til meditasjon. Erfaringer, prøving og feiling over flere hundre år, har kommet frem til at det er lettere å meditere etter å ha pustet på bestemte måter og beveget kroppen i hensiktsmessige positurer. Mindre uro i kroppen gir et roligere sinn. Flere yogaretninger har sprunget ut siden den tid, påvirket av ulike kulturer og tradisjoner.

Hva er tantra?
De fleste som er ukjente med tantra vil si sex eller en variasjon av sex. for eksempel: hellig seksualitet, en åndelig tilnærming til sex, sex for bedre forhold og dypere intimitet, kinky sex for å krydre sexlivet ditt, eller noen erotiske, akrobatiske stillinger for å oppnå seksuell nytelse.
Sannheten er at det er ikke dette som er tantra! så.. hva er det egentlig?
Tantra inneholder en del mentale øvelser og ritualer som utføres som del av åndelig eller religiøs praksis. Disse er klart definert i en samling av skriftsteder som dateres tilbake til 300 og 400 e.Kr. Disse tekstene tilhører en av flere esoteriske tradisjoner forankret i hinduistisk og buddhistisk filosofi.
Andre definerer Tantra som «nett» eller «nettverk», en referanse til den universelle sannheten om at alt i vår virkelighet er sammenvevd, sammenkoblet og gjensidig avhengig av alt og alle andre.
Kort sagt – og som en VELDIG forenklet definisjon – kan vi definere Tantra i henhold til to primære og grunnleggende prinsipper:
Tantra er vitenskapen og studiet av energi
Tantra er en omfattende åndelig vei for utviklingen av menneskets sjel og bevissthet (kilde)
Siddhartha Gautama, mer kjent som Buddha, var en indisk prins som betraktes som grunnleggeren av buddhismen. Buddha levde ca. 500 f.Kr og buddhismen er en avlegger fra hinduismen, men uten guder. (Hinduismen har på den annen side millioner av guder). Ulike meditasjonsteknikker står helt sentralt den dag i dag, men lenge før Buddhas tid var meditasjon en viktig del av hinduismen. Det er det fortsatt. Reiser du til India eller Nepal, er det ikke uvanlig å se såkalte «holy men» også kalt sadhus, innsmurt i aske, stå i statiske yoga positurer i timesvis, som feks. asanaen treet med den hensikt å blant annet stilne tankene. Hinduismen er den eldste av de store verdensreligionene, og buddhismen springer ut fra denne trosretningen. Både Hinduismen, Buddhismen, Islam og Kristendommen bruker meditasjon og/eller bønn i sin lære, som et hjelpemiddel for å øke bevisstheten. Med tiden har meditasjon fått mindre og mindre plass i den moderne kulturen, også i Østen,sannsynligvis med en økende psykisk uhelse som et resultat.

Jeg fant selv veien til yoga og senere meditasjon gjennom en dyp personlig krise. I 2011 var jeg utbrent, deprimert og full av angst. Helsen hadde nådd et bunnpunkt. Antidepressiva fungerte ikke som planlagt, kognitiv terapi og samtale med psykolog var gode støttespillere, men likevel manglet en vesentlig del av puslespillet. Etter mye famling innenfor de skolemedisinske rammene, valgte jeg å tre utenfor. Jeg gikk dypt inn i både østlig og vestlig filosofi, sammenlignet og prøvde å forstå. Nervesystemet, immunsystemet, hormonene, tarmen og hjernen, hvordan alt hang sammen med alt. I 2012 utdannet jeg meg til PUST-Yoga instruktør, basert på prinsippene fra Hatha retningen. Der åpnet jeg døren inn til meditasjonens univers.

Jeg vil påstå at det meste av menneskelig lidelse er et resultat av våre tanker og følelser. På den annen side er det ingen tvil om at hjernens evne til å analysere, bedømme og kommunisere har vært avgjørende for menneskets fantastiske utvikling. Men, denne intelligensen kan være et tveegget sverd. Bekymringer, negativt selvsnakk, tankekjør, angst og katastrofetanker kan bli en daglig indre dialog, med mindre vi aktivt og bevisst går inn for å arbeide med sinnets struktur. For hvordan hadde den vestlige verden sett ut i dag, hvis Freuds teorier hadde utgått til fordel for buddhistisk psykologi? Hadde det vært mindre sjelelig smerte? Mer åndelighet og mindre fokus på profitt? Yoga har blitt adoptert med åpne armer av den vestlige kultur. Og kanskje er det med god grunn. En metode for å lindre den kollektive udefinerbare smerten. En praksis som går forbi det høyt aktede intellektet, som utfordrer egoet og utvider horisonten. Yoga er en vei, en livsstil. For meg personlig har det vært en gullgruve, som fortsetter å gi. Men, her er det praksis som gjelder. Daglig meditasjon, yoga flere ganger i uken.
Så, hvordan kommer du i gang?
Nå som du vet litt mer om yoga, prøv å finne en retning og en instruktør som appellerer til deg. Om du vil gå rett til meditasjonsdelen, finnes det gode videoer, podcaster eller meditasjonsgrupper du kan delta i. Det finnes tusenvis av ulike meditasjonsteknikker, men essensen i de fleste øvelsene, går ut på å bringe sinnet varsomt tilbake til fokuspunktet, hver eneste gang tankene vandrer avgårde. Dette kan høres latterlig enkelt ut, men for et sinn som normalt sett beveger seg raskt og uhemmet fra det ene til det andre temaet, er det en stor overgang. Derfor bør du begynne i det små, med korte, hyppige intervaller, 5-7 minutter om gangen. Praksisen bør utøves hver dag, å starte og avslutte dagen med meditasjon er en god rutine. Etterhvert kan du øke lengden på økten, per i dag mediterer jeg 30 minutter sammenhengende, noe jeg har gjort daglig de seks siste årene. Meditasjon har for meg vært som en vidundermedisin, både tanker og nervesystem er i bedre balanse, og livskvaliteten har økt mange hakk. Jeg kan faktisk ikke forestille meg et liv uten å meditere, og selv om jeg kanskje aldri oppnår opplysning som Buddha selv, gleder jeg meg over de små dryppene med stillhet, og alle de mentale fordelene praksisen gir.
Video med fysiske yogaøvelser:

Om forfatteren
Anette Lunde Kristensen (f.1983) er PUST-Yoga instruktør, Zen-buddhist og driver selskapet Euforia Invest. Hun underviser ukentlig både privat og kommunalt. Utdannet sykepleier og har gjennom sin tidligere jobb som flyvertinne reist rundt i store deler av verden. Ble alvorlig «uforklarlig» syk i 2011 og har i etterkant fordypet seg i temaene immunsystem, fordøyelse og nervesystem, som har resultert i store helsegevinster.Skriver populærvitenskapelige artikler på nettsiden www.kronisksyk.no og er forfatter av boken «Hvordan bli syk- 12 steg til dårlig helse» som kommer i 2024/2025.
Kilder:
- Alt om yoga (2023) Shreyananda Natha
- Meditasjon- veien til deg selv (2022) Audun Myskja
- A search in secret India- The classic work on seeking a guru (2013) Paul Brunton