Voksende bevegelse for å droppe psykiatriske diagnoser

Belastninger mennesket har erfart må anerkjennes som primære årsaker til psykiske problemer. Helsetjenesten må forstå individets behov, ikke kartlegge og behandle symptomer.

Av psykologspesialist Birgit Valla (bildet over). Birgit er også initiativtaker til forumet «Mad in Norway» MIN, som samarbeider redaksjonelt med Caluna. Artikkelen ble først publisert hos MIN.

Psykiatriske diagnoser er stadig under debatt etter at den femte utgaven av The American Psychiatric Association´s Diagnostic and Statictical Manual (DSM-5) kom i 2013. En slags psykiatriens bibel.
To organisasjoner har hatt en sentral rolle i å utfordre denne:
The British Psychological Society og
The Society for Humanistic Psychology
Disse har dannet Task Force for Diagnostic Alternatives (TFDA).

Februar 2020 publiserte TFDA et åpent brev om reform og revisjon av det diagnostiske systemet. To av lederne, Sarah Kamens og Peter Kinderman, har snakket med Mad in America om dette, du kan høre intervjuet med dem her. Brevets konklusjon er som Mad in Norways visjon:

Framtida ligger i sosiale og relasjonelle tilnærminger som fremmer menneskerettigheter, humanisme, fellesskap og åpen dialog.
Årsakene til at mennesker strever er sammensatte, og må sees i sammenheng med livet som helhet. Alle former for belastninger enkeltmennesker har erfart, må erkjennes og anerkjennes som primære årsaker til psykiske problemer. Helsetjenesten må derfor endre sin tilnærming, og være mer opptatt av å forstå det enkelte mennesket og dets behov, enn å kartlegge og behandle symptomer.

Humanisme, ikke medisinering

Mange andre forskere og fagpersoner fremhever også at en humanistisk tilnærming har bedre støtte i forskning enn den biomedisinske modellen. Sistnevnte villeder profesjonelle til å tro at svaret på psykiske problemer er å finne i bestemte deler av hjernen, og at mer forskning på dette området vil ta feltet fremover.

Fraråder psykiatriske diagnoser

I Belgia utga Superior Health Council i 2019 et dokument som tar opp de grunnleggende problemene med DSM-5. Rådet fraråder å organisere tjenestene rundt de psykiatriske diagnosene. De anbefaler en mer deskriptiv fremgangsmåte når fagpersoner skal hjelpe personer med psykisk helse problemer. Les hele saken på Mad in America.

Alternativ til psykiatriske diagnoser

Også i Norge er det en voksende bevegelse for å etablere et alternativ til de psykiatriske diagnosene. Spesielt ungdom tar til orde for dette. Forandringsfabrikken har snakket med 104 ungdommer fra 14 til 21 år. Og samlet svarene i boka Psykisk helsevern – fra oss som kjenner det.
Rådene er klare: mindre oppmerksomhet på symptomer og diagnoser. Behandlerne må forstå hva det er som faktisk gjør vondt, og ikke bare fjerne symptomene.

Stangehjelpa har beveget behandlingen bort fra den diagnosebaserte modellen. Det har gitt mye motstand fra etablert fagelite og byråkratiets pålegg om god praksis. Til tross for svært gode resultater.

I en Bruker spør Bruker-evaluering utført ved Stangehjelpa, ble ungdom som hadde mottatt hjelp fra Stangehjelpas Team Barn og Unge, intervjuet.
Også her er rådene klare: «Stangehjelpa Team Barn og Unge bør fortsette praksis med lite fokus på psykiatriske diagnoser i samtalen. Og heller fokusere på hva ungdommene selv definerer som utfordrende.»

Stangehjelpa fikk motstand

Stangehjelpa i Stange kommune har gått i front for å utvikle en tjeneste på bakgrunn av befolkningens tilbakemeldinger om hva som er viktig for dem, og hva som gir effekt. Dette har beveget dem bort fra den diagnosebaserte modellen. Det har gitt mye motstand fra etablert fagelite og byråkratiets pålegg om god praksis. Til tross for svært gode resultater.

Oslohjelpa kommer

Oslohjelpa er under utforming. For at den skal bli noe mer enn en omorganisering der man gjør «mer av det samme», må vi lytte til ungdommene og faktisk gjøre det de anbefaler.
I en ny bok: «Inn i katastrofelandskapet – Erfaringer fra Basal eksponeringsterapi», slår forfatterne fast: «Den medisinske disiplinen psykiatri har utspilt sin rolle som fundament for den faglige virksomheten i psykisk helsevern.»

Humanistisk paradigme

Boken ser kritisk på den diagnosebaserte tilnærmingen som råder, og gir en alternativ løsning: BET er utviklet for å hjelpe mennesker med omfattende og invalidiserende psykiske helseutfordringer. Boken er et svært viktig bidrag for å vise at også mennesker med de mest alvorlige psykiske problemene kan få bedre hjelp ut ifra et humanistisk paradigme.

Mad in Norway håper at Norge kan bli et foregangsland i å gi nyttig hjelp i det psykiske helsefeltet. Med humanistisk tilnærming, og ved å gå bort fra den diagnosebaserte modellen. Til det trenger vi politisk vilje, mot og handlekraft. Vi er åpne for alle som ønsker å samarbeide om det målet.

Om Birgit Valla

  • Birgit er initiativtaker til Mad in Norway. Hun er utdannet psykolog, og er spesialist i klinisk psykologi.
  • Til september 2019 ledet hun Stangehjelpa i Stange kommune.
  • Har skrevet artikler, kronikker og avisinnlegg.
  • Forfatter av boken Videre – Hvordan psykiske helsetjenester kan bli bedre.

Annonse:
Calunas ernæringsterapeuter har utviklet kostplanene våre. For varig endring. Enkle å følge. Deilige oppskrifter.

To damer ved siden av hverandre, smiler til kamera, begge langt hår, den ene lyst, den andre mørkt.

Nina Husø (v) og Helén Fuhr er Calunas ernæringsterapeuter.


Les mer fra Caluna

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *