Helsehistorier av folk - til folk
Helse

Ville du tatt en medisin som kan gi plutselig død?

«Plutselig død.» «Hjertestans». «Psykose». Medikamenters vedlegg er ikke lystig lesning.

Det står at informasjonen er «til bruker».
– Nei. Den er til legemiddelindustriens advokater.
– En helgardering fra produsenten, sier Julie From. (Bildet over).

Til advokaten, ikke til brukeren

Har du kikket på vedlegget til din reseptbelagte medisin?
Sannsynligvis ikke.
Men om du så gjorde, ville du se at det står «til brukeren».
Om produktet er Truxal eller annen beroligende medisin, ville du se «plutselig død» som én av mange mulige bivirkninger.
– Den opplysningen er ikke til brukeren.
– Vedleggene er til legemiddelprodusentenes og EUs advokater i tilfelle rettsak fra pasientene, sier Julie.
Steinar Madsen fra Statens legemiddelverk har gjentatt det samme.

5-10 prosent av alle akuttinnleggelser ved medisinske avdelinger skyldes feil legemiddelbruk. Iberegnet manglende forståelse av egen medisinbruk.

Vedlegg over 20 sider

Da Julie bestemte seg for å skrive masteroppgave om pakningsvedlegg til reseptbelagte medikamenter, vurderte hun å velge antidepressiva.
– Men det orket jeg ikke.
– Jeg har brukt slike medikamenter selv, vedleggene på over 20 sider er så tettpakket med negativ informasjon at jeg blir deprimert.
Julie valgte en annen gruppe: P-piller.
I Norge bruker over 300.000 kvinner p-piller, ca. 70.000 av dem under 19 år. Den største gruppen er mellom 16 og 19 år.

Helse- og omsorgsdepartementet har fastslått at kostnadene ved feil legemiddelbruk er 5-10 milliarder kroner årlig.

– Jeg forstår ikke vedlegget

– Unnskyld, kan jeg avbryte?
Caluna treffer Julie på kafé, nå står en eldre dame ved bordet vårt.
– Jeg kunne ikke unngå å høre hva dere sa, jeg er så enig.
– Hjemme har jeg skapet fullt av medisiner og resepter. Jeg har prøvd å lese vedleggene, men forstår dem ikke, sier hun.
Ifølge Legemiddelforskriften skal et pakningsvedlegg være «lett leselig, klar og brukervennlig».

Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til Stavanger Aftenblad:
— Jeg hadde en pasient som ikke ville ta legemidler mot depresjon fordi han fryktet bivirkningene som var nevnt i pakningsvedlegget. Pasienten prøvde å begå selvmord.

Språkeksperten Julie forstår ikke språket

Julie er lingvist, men selv med fem år fra universitetet forstår hun lite av språket i vedleggene.
I oppgaven så hun spesielt på p-pillen Loette 28 fra Pfizer, en av Norges mest solgte.
Vedlegget var skrevet med skriftstørrelse fire, vanlig størrelse er tolv. Omgjort til vanlig skriftstørrelse ville vedlegget til Loette vært på 17 sider. Side opp og side ned med ord om farlige bivirkninger og risikoer. 

Julie From forsket på språket i vedleggene til medikamenter.

Julie: Legemiddelindustrien hevdet at ingen jurister deltar i utformingen av vedleggene. Det tror jeg ikke på.

Ulik medisin, likt vedlegg

Én ting er alle ord om død og fordervelse, noe annet er den språklige sjangerblandingen.
– Språket er en forvirrende blanding av juridisk, farmasøytisk, medisinsk… En kan undres: Hva slags dokument er dette?
Dessuten er vedlegget nesten helt likt, selv når medikamentene er svært ulike.
 – De er standardisert, sier Julie.

En dansk undersøkelse fra 2009 viser at hver tredje pasient sluttet å ta medisiner fordi de ble skremt av informasjonen om bivirkninger.

Loette bedre nå

Vedlegget til Loette 28 er blitt bedre etter Julies funn.
Trolig har hun mye av æren.
–Funnene dine har vært en vekker, sa overlege Morten Finckenhagen i Legemiddelverket i 2014 da Julies forskning ble presentert.
Pfizers versjon av 2019 er skrevet slik at unge kan forstå.
– Meg bekjent er det kun Loette som er forbedret, sier Julie.
Er det ikke viktig å opplyse om bivirkninger?
– Ikke når vedleggene blir en generell helgardering som skal sikre produsenten ved eventuelle søksmål.
– Overfor meg hevdet legemiddelindustrien at ingen jurister deltar i utformingen av vedleggene. Det tror jeg ikke på.
Julie tviler også på om «lesbarhetstestene» faktisk lytter til pasientene.

– Noen av jentene fortalte at de tok p-pillen annenhver dag i stedet for daglig for å minke risikoen for bivirkninger. I stedet risikerer de å bli uønsket gravide.

Monica gikk ned 65 kilo. – Viktigere var å kaste pillene.

– Vedlegget gikk i søpla

Gjennom dybdeintervjuer erfarte Julie at unge jenter ikke leser vedlegget. En syttenåring formulerte det slik om vedlegget til p-pillene:
«Jeg prøvde å lese, men skriften var for liten. Det gikk i søpla, jeg søker heller på Google».
– Noen av jentene jeg intervjuet fortalte at de tok p-pillen annenhver dag i stedet for daglig for å minke risikoen for bivirkninger. I stedet risikerer de å bli uønsket gravide.
– Generelt er ikke vedlegget ment for bruker, men for juristene, sier Julie.
– Det innrømmet flere av legene jeg dybdeintervjuet. Ifølge dem er det grunnen til at de står «følg legens anvisning» på reseptbelagte medikamenter etter kjøp. Gjennom Julies studie talte hun 1.999 negative ord om et medikament. Kun et par positive.
– Hva er ditt råd til brukeren?
– Les kun vedlegget under punktet “interaksjoner” dersom du bruker flere medikamenter som kan “kræsje”. Altså være farlig å ta sammen.

Om medisin og vedlegg

  • Vedlegg utformes i samarbeid med European Medical Agency.
  • Julie fant ikke at noen der har språklig bakgrunn.
  • Vedlegget gjennomgår flere nasjonale nivåer, men overordnet er direktiv fra EU.
  • I Norge reguleres medikamenter av «forskrift om legemidler»
  • Språk og struktur i vedleggene er meget likt, selv ved svært ulike medikamenter.
  • 350.000 nordmenn forstår ikke egen helseinformasjon på generelt grunnlag (Gabrielsen 2010).
  • 57.000 nordmenn tar feil medisin eller dose på grunn av dårlig lesbarhet (Ipsos/MMI for Blindeforbundet 2013).
  • Helse- og omsorgsdepartementet har fastslått at kostnadene ved feil legemiddelbruk er 5-10 milliarder kroner årlig.
  • 5-10 prosent av alle akuttinnleggelser ved medisinske avdelinger skyldes feil legemiddelbruk. Iberegnet manglende forståelse av egen medisinbruk.

Les mer fra Caluna

– Kolesterolsenkende medisin fratar hjernen livsviktig næring.
Ja, vi lever lenger. På stadig flere medisiner. Alder er intet mål på helse.
Pia har bipolar lidelse. – Jeg går heller sykdommen i møte enn å medisinere den.
Antidepressiva er en gullgruve. Men virker den?