[vc_row][vc_column][vc_column_text]
Kreftleger hevder at kreft oppstår ved mutasjoner som omdanner friske celler til kreftceller. Årsaken er genetisk, og rammer tilfeldig, sier de. Slik kan de ignorere forebyggende tiltak.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_single_image image=»11165″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][vc_column_text]Thor Foseid har i 20 år fordypet seg i forskning på ernæring, og har selv forsket.
Gjennom Facebookgruppen Spør Thor selger han kostplaner.
Studier viser at over 50 prosent av alle krefttilfeller kan knyttes til kosthold.
Tenk om vi brukte like mye ressurser på preventive tiltak som vi gjør på kreftbehandling og -medisiner.
Verden over finnes det nå mange leger som i tillegg til medisin også har studert ernæring.
Meg bekjent ser alle klar sammenheng mellom kosthold og kreft.
Storparten av forskningen på kreft står medisinindustrien for. Her ligger muligheten for enorm fortjeneste. Livreddende medisin prises eventyrlig. Det er ikke galt.
Men det stjeler oppmerksomhet fra forebyggende tiltak.
Studier viser at mer enn 50 prosent av alle krefttilfeller kan knyttes til kosthold.
Om vi legger til økt stress, mindre søvn, økt alkoholinntak og fortsatt mange røykere, så har vi kartlagt forklaringen på de fleste kreftdiagnoser.
Resten tilskrives genetiske disposisjoner, og til en viss grad tilfeldigheter.
Hvilken mat bør vi droppe for å redusere kreftrisiko? Se listen lenger ned i artikkelen.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/2″][vc_single_image image=»10866″ img_size=»medium» add_caption=»yes»][/vc_column][vc_column width=»1/2″][vc_column_text]
Forskere mener at vi i snitt har 50 prosent høyere insulinnivå i blodet i dag sammenlignet med 30 år siden.
Hvordan kan bukspyttkjertelen tvinges til å øke sine oppgaver, som insulinproduksjon, med 50 prosent utover hva den genetisk er tilpasset, uten at det får konsekvenser?
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Vil du lære mer fra Thor om kost og helse? Bli med ham og Caluna til Kreta 18.-25. mai!
Kunnskap, fellesskap, vakre vandringer, ureist mat, yoga ved soloppgang… alt etter ditt nivå og dine ønsker.
I en bilfri perle mellom hav og fjell. Les mer, meld deg på.
Se video:
[/vc_column_text][vc_raw_js]JTNDaWZyYW1lJTIwc3JjJTNEJTIyaHR0cHMlM0ElMkYlMkZ3d3cuZmFjZWJvb2suY29tJTJGcGx1Z2lucyUyRnZpZGVvLnBocCUzRmhyZWYlM0RodHRwcyUyNTNBJTI1MkYlMjUyRnd3dy5mYWNlYm9vay5jb20lMjUyRjExNTkwNDg5MTc5NDg0OSUyNTJGdmlkZW9zJTI1MkYyMzE0ODY4MTMyMDc0NTcwJTI1MkYlMjZzaG93X3RleHQlM0QwJTI2d2lkdGglM0Q1NjAlMjIlMjB3aWR0aCUzRCUyMjU2MCUyMiUyMGhlaWdodCUzRCUyMjMxNSUyMiUyMHN0eWxlJTNEJTIyYm9yZGVyJTNBbm9uZSUzQm92ZXJmbG93JTNBaGlkZGVuJTIyJTIwc2Nyb2xsaW5nJTNEJTIybm8lMjIlMjBmcmFtZWJvcmRlciUzRCUyMjAlMjIlMjBhbGxvd1RyYW5zcGFyZW5jeSUzRCUyMnRydWUlMjIlMjBhbGxvd0Z1bGxTY3JlZW4lM0QlMjJ0cnVlJTIyJTNFJTNDJTJGaWZyYW1lJTNF[/vc_raw_js][vc_column_text]
Begrens raske karbohydrater
Leger som har fordypet seg i ernæring og kreft har hengt bjella på følgende næringsmidler:
- sukker
- korn
- poteter
- ris og pasta
- mange omtaler også melkeprodukter (myse gir høyt insulin)
Derfor anbefaler leger med kunnskap om ernæring et kosthold uten disse næringsmidlene.
Det finnes mange studier som bekrefter denne årsakssammenhengen. (Se referanser lenger ned.)
Maten listet ovenfor bidrar til høyt blodsukker og høyt insulinnivå.
Forskere mener at vi i snitt har 50 prosent høyere insulinnivå i blodet i dag sammenlignet med 30 år siden.
Insulin produseres i bukspyttkjertelen. Forekomsten av bukspyttkjertelkreft øker, behandlingen er lite effektiv, overlevelsen er lav. For få kreftleger har kunnskap om årsaken til bukspyttkjertelkreft.
Hvordan kan bukspyttkjertelen tvinges til å øke sine oppgaver, som insulinproduksjon, med 50 prosent utover hva den genetisk er tilpasset, uten at det gir konsekvenser?
Finnes det organ som ville tålt en slik varig økt belastning uten konsekvenser?
Vi har alle et selvstendig ansvar for å tilegne oss kunnskap og treffe de beste valg. Selv de valg vi helst vil unngå.
Historisk skandale
Problemet er at få interesserer seg for slik informasjon. Interessen forsvinner når vi oppdager at vi må gjøre endringer i vår livsstil. Aller minst ønsker vi å endre vårt kosthold.
Forklaringen er enkel: vårt kosthold er avhengighetsdannende.
Noen har spådd at når historien om medisiner og helse for det 21-århundre skal skrives, vil oppdagelsen av hvordan endret kosthold nærmest eliminerte alle livsstilssykdommer få mest oppmerksomhet.
At myndigheter i tiår nektet å innse dette av hensyn til landbrukspolitikk, prestisje og industri, vil bli omtalt som en skandale og demokratiets svakhet, blir det spådd.
Uansett: Vi har alle et selvstendig ansvar for å tilegne oss kunnskap og treffe de beste valg. Selv de valg vi helst vil unngå.
Merk deg
- Raske karbohydrater øker risikoen for minst 13 forskjellige krefttyper.
- Noen studier knytter meieriprodukter til økt risiko for brystkreft og prostatakreft.
- Bearbeidet rødt kjøtt (pølser, bacon, salami osv.) øker risikoen for tarmkreft.
- Japanere som bor i Japan rammes mindre av kreft enn amerikanere. Men hos de japanere som flytter til USA, øker forekomsten av de samme krefttyper som rammer amerikanere.
- Eneggede tvillinger utvikler forskjellige livsstilsykdommer når de flytter til ulike deler av verden og tilpasser seg stedets kosthold.
- Diabetes kjennetegnes ved høyt blodsukker og insulinnivå.
- Diabetikere har fem ganger så høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, samt flere kreftformer sammenlignet med ikke-diabetikere.
Mer fra Caluna
- Les: Hun var akkurat blitt mamma da teppet gikk ned. – Dette overlever du ikke, sa legene.
- Les: Epigenetisk forskning: Dine gener lader revolveren. Men det er miljøet som drar i avtrekkeren.
- Les: Thors datter fikk kreft. – Kan vi snakke om kreft og eget ansvar?
- Les: – Radiumhospitalet serverer mye karbohydrater. Og lite interesse for kost.
[/vc_column_text][vc_column_text]
Referanser, kilder
- Travis Christofferson: Tripping over the truth.
- Francis S. Collins: Human genome project.
- Cancer genome landscapes.
- Revisiting the hallmarks of cancer.
- Time omtaler studie om sammenheng mellom prosessert mat og kreft.
- Robert Lustig: Fat chance.
- The relationship between insuline and cancer.
- Helsemagasinet: Insulinresistens, vår tids svøpe.
- Link between diabetes and cancer firmly established.
- Diet doctor: What and when do eat to reduce insulin.
[/vc_column_text][vc_column_text]
Blodprøve kan avdekke kreft tidligere
Mest forskningsmidler går til de kreftformer som rammer flest.
Det betyr mindre ressurser for mer uvanlige kreftformer. Ergo vil mange sjeldnere krefttyper oppdages sent.
Helsevesenet gir ikke alle over 50 år CT for å avdekke mulig kreft på et tidlig stadium.
Men alle som ønsker det kan – i samarbeid med legen, sende en blodprøve til utlandet å få avdekke om det finnes kreftceller i blodet. Slik kan kreft oppdages lenge før den vil være merkbar.
Prøven vil også kunne avdekke hvilken cellegift som er mest effektiv for den krefttype som eventuelt oppdages.
Les mer om dette ved å søke caris, helsebiblioteket. Derifra kan du laste ned en oppdatert pdf om temaet.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
