[vc_row][vc_column][vc_column_text]
-Vi er i ferd med å miste en levende kulturskatt!
Da Kjell skaffet seg et par ammekyr av typen Telemarksfe, ante han ikke konsekvensene. Nå står han der over melkespannene – får ikke laget nok smør, rumme og fløyte.
[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Rummen frå Valdres er ikke som rummer flest.
Skyldes det de gamle genene fra Telemarkskyrene, tro?
– Etterspørselen er enorm, jeg klarer bare å produsere halvparten, forteller Kjell Trandokken (52) fra sin lille støl på Lie i Øystre Slidre.
– Gårdsbutikkene er alltid tomme, folk står på døra her både sent og tidlig.
Han måtte takke nei da Sparkjeden ville ha smøret og rummen. Med sine ni kyr og to kviger klarer ikke Kjell å produsere nok.
Dessuten var det jo ikke dette han skulle drive med. Kjells ”ordentlige” jobb er som regnskapsfører der han egentlig bor på gården litt lenger ned i bygda.
Men fra april til oktober er det melk og stølsliv. Sommerstid får han hjelp av datteren Marthe.
Det er opp i otta og ikke ferdig før kvelden.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»8438″ img_size=»medium»][vc_column_text]Vi fant henne i Valdres. Er hun verdens vakreste?[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»8436″ img_size=»medium»][vc_column_text]- Folk er gale etter smøret og rummen fra stølen i Valdres, forteller Kjell.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»8437″ img_size=»medium»][vc_column_text]Liten støl. Stor smak. Det er Valdres, det.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]
-I Tine-systemet er det kvantitet og effektivitet som premieres.
Naturlig i Valdres
For Kjell startet det med ammekyr og idealisme. Siden ble det melkekyr og produksjon.
– Vi er i ferd med å miste en levende kulturskatt, besetningen var nede i 270. Telemarksfe hørte naturlig til her i Valdres, men de gir mindre melk.
– I Tine-systemet er det kvantitet og effektivitet som premieres.
– Som i samfunnet for øvrig.
Melken fra Telemarksfe har bedre ysteegenskaper og smak, forteller Kjell.
Mye tyder dessuten på at kjøttets fettsammensetning er bedre fra Telemarkskua enn Norsk Rødt Fe.
Telemarksfe er Norges eldste storfe, definert som egen rase allerede i 1856.
– Så ja, sparkepiken, smiler Kjell der han sitter bøyd ved Fagros` jur.
– Hun er litt irritabel, har akkurat hatt et keisersnitt.
– Også er hun veldig glad i kos.
– Men enda mer glad i mat.
Lokalmat i Valdres
Interessen for lokalmat og tradisjoner har eksplodert.
– For ti år siden fant du ikke lokalprodusert ost her i Valdres, forteller Kjell.
I dag blomstrer lokalmaten i Valdres: kjøtt og ost og fisk. Solgt fra gårsdbutikker og små ysteri.
Rakfisk fra Valdres har du sikkert hørt om? I november blir det atter festival i Fagernes.
Men jeg sover godt, har ikke lånt fem millioner til robotfjøs.
Sover godt
– Vi som driver med gamle raser er som en sekt, ler Kjell og forteller om samlingen sist helg. Det ble mye kuprat, da, om avl og melk og….
– Noen av de konvensjonelle bøndene ler nok litt bak ryggen vår og synes dette er sært.
Gjennom jobben som regnskapsfører ser Kjell at mange bønder har milliongjeld.
– Men jeg sover godt, har ikke lånt fem millioner til robotfjøs.
Stølen er liten, akkurat som det mobile melkerommet. På hjul.
Han så ikke dette for seg: sitte her på krakk i det gamle fjøset med melk og sentrifuge.
– Telemarksfe er verdens vakreste kyr. Praktfulle, høyreiste. Dessuten er de skjerpa og smarte. Kommer alltid presist fra beite. Det skyldes nok deres urinstinkt.
– En bekjent som har kjøttfe og Telemarkskyr kan fortelle om forskjellen mellom rasene. Han pleier å sette på et spesielt program på radioen om morgenen. Programmet starter med lyden av ulvehyl, tradisjonelt er ulven kyrnes fiende. Kjøttfeene reagerer ikke på lyden, men Telemarkskyrene skvetter til!
– De er smarte, flotte dyr.
Dessuten kan Caluna bekrefte: smøret og rummen smaker himmelsk!
Gammel ku er best!
- De fleste landrasene av storfe er utrydningstruet og står på rød liste.
- Enkelte av rasene har færre enn 300 dyr.
- Landrasene er viktig biologisk kulturminne.
- De er genetiske ”byggeklosser”.
- Kjøtt og melk fra norske landraser har høy kvalitet og god smak grunnet dyrenes unike evne til å utnytte marginale jordbruksområder og utmark.
- Altså en mer miljøvennlig produksjon fordi en slipper å importere soya og palmeolje til kraftfôr.
Telemarksfe kontra NRF
Norsk Rødt Fe (NRF) – standardkua – og Telemarksfe har forskjellig beitemønster og adferd:
- Telemarksfe er mer egnet til å opprettholde og restaurere gammelt kulturlandskap.
- De er flinkere til å beite på lauvverk, og holder slik skogen tilbake.
- De bruker større del av beitemarken.
- Fordi de er mindre og smidigere, tar de seg bedre fram i ulendt terreng og tett krattskog.
- De har større trang til å hevde rang enn NRF.
- De er flinkere til å komme hjem til melking. Det sparer bonden for mye arbeid.
- De er individualister, tydelig interessert i omgivelsene.
- De er mer nysgjerrige, intelligente, hissige og livlige.
- De har flere naturlige instinkter i behold.
Kilder
Telemarksforskning.
norskbufe.no
telemarkfe.no[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»8434″ img_size=»medium»][vc_column_text]Stolt av sin rumme.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»8433″ img_size=»medium»][vc_column_text]Disse digger også melken.[/vc_column_text][/vc_column][vc_column width=»1/3″][vc_single_image image=»8435″ img_size=»medium»][vc_column_text]Norges vanligste kunavn![/vc_column_text][/vc_column][/vc_row][vc_row][vc_column][vc_column_text]Mer fra Caluna:
Martin lager surdeigsbrød på gamlemåten. – Jeg forstår ikke hvorfor det er lov å kalle brød for surdeig når det er hevet på gjær.
Mireen oppga reklamejobben for å dyrke spirer.
Økobonden fant diabetesmedisinen i egen åker.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]
