Ubalanse i tarm knyttes til leddgikt

Mye tyder på at tarmfloraen kan ha betydning for utvikling av leddgikt og andre autoimmune sykdommer.

Portrett av kvinne, smiler, lyst hår i hestehale. Grå, nøytral bakgrunn.

Av lege Berit Nordstrand.

Leddgikt er en relativt ”ny” sykdom. Kan den knyttes til livsstil?
Ja, viser forskningen som doktor Samuel Brusca ledet: studien knytter tarmflora til leddgikt og andre autoimmune sykdommer.
Hva skjer når slimhinner utsettes for mengder bakterielle antigener – altså stoffer som aktiverer immunsystemet ditt? Jo, da hisses immunforsvaret til kamp. Noen ganger med immunreaksjoner og leddsykdom som resultat.

Tarmens komplekse bakteriesamfunn endres gjennom livet: med livsførsel generelt, og matvaner spesielt.

Forskere mener at genetisk sårbarhet alene ikke kan forklare de mange tilfellene av leddgikt (RA).
Det forskes derfor på andre utløsende faktorer. Ny metodikk gjør at vi nå kan kartlegge sammensetningen av bakteriefloraen til oss mennesker. Det har gitt flere holdepunkter for å koble svekket bakteriemangfold til utvikling av leddgikt.

Tarmfloraen forandrer seg

Når vi fødes, koloniseres vi av en ufattelige mengder bakterier: fra fødselskanalen til vår mor i skjønn forening med bakterier vi eksponeres for rett etter fødselen. Dette komplekse bakteriesamfunnet endres under oppveksten og i voksenlivet: med livsførsel generelt og matvaner spesielt.

Fermentert mat er supert! Mens det forskes mer på mulige mekanismer kan vi alle, med eller uten leddgikt, spise mat som kan berike tarmfloraen.

Hvis du både fôrer de lumske, sykdomsfremkallende tarmbakteriene og de hjelpsomme, kan det bli forvirring.

Ulike bakterier har ulike jobber

Ulike bakterier har ulike oppdrag i tarmen: noen holder tarmslimhinnen vedlike, andre programmerer og stabiliserer immunforsvarets celler.
Som jeg pleier å si: hjelpsomme bakterier er lærere når hvite blodceller er på skolen. Klasserommet er tarmveggen, her lærer cellene hva de skal lage betennelser mot for å bli kvitt, og hva de skal la være i fred.
Hvis du både fôrer de lumske, sykdomsfremkallende tarmbakteriene og de hjelpsomme, kan det bli forvirring. Og gi forstyrrede immunceller som skaper betennelser «i utrengsmål», som vi sier i Trøndelag.

Lumske bakterier kan trigge leddbetennelse

Overflod av lumske og underskudd av hjelpsomme bakterier i tarmkanalen kan trigge inflammasjon i ledd.
Dyreforsøk og en håndfull studier på mennesker peker nå på en mulig sammenheng mellom forstyrret tarmflora og utvikling av leddgikt.
Mens det forskes mer på mulige mekanismer kan vi alle, med eller uten leddgikt, få helseeffekter av å spise mat som kan berike vår tarmflora.

Hvorfor lage chili con carne, da? Fordi den smaker, og fordi løk og hvitløk stimulerer din tarmflora.

 Beriker du din tarm, så beriker den deg.

Mat for de hjelpsomme bakteriene

Dine matvalg kan berike tarmbakteriesamfunnet ditt. Mangfoldet i tarmen programmerer cellene i kroppen din. Beriker du dem, så beriker de deg.
Bakteriene i tarmen trenger gode vilkår for å holde seg i live, formere seg og trives. Mest av alt ønsker de hjelpsomme bakteriene seg råvarer de kan fermentere – gjære – for å bli sterke, og beskytte deg mot sykdom.

Derfor trenger tarmen mat for ”bakterie-Mons”:

  • kål
  • rotgrønnsaker
  • belgfrukt
  • fullkorn av havre og bygg
  • løk, hvitløk
  • ingefær
  • syrnede meieriprodukter
  • fermentert mat
  • fet fisk

Spis rå rotgrønnsaker – gjerne kuttet i staver med en deilig dip:
hva med rødbethummus?
eller kikerthummus?
eller avokadodip?

Flere tips for gane og tarm

  • Ovnsbak rotgrønnsaker til middag (gulrøtter, persillerot, rødbeter og jordskokk)
  • Kål i alle varianter – grønnkål, rosenkål, hodekål, kinakål og rødkål.
    Riv den i salater og råkost, damp den på rist, ha den i supper og wok…
  • Friske urter – rør inn i dressinger, olivenolje og smør og klipp over salater, supper, gryter og woker før du serverer
  • Sopp, løk og hvitløk i maten
  • Ingefær – i drikke (te og juice) og middagsmåltidet (fiskeretter og asiatisk mat)
  • Friske bær – en kopp fargerike bær om dag er flott. Fryste eller frysetørrede er nesten like bra som friske.
  • Småfisk som ansjos, sardiner, sild og makrell. Har mer omega-3 per 100g fisk enn stor laks.
  • Tilskudd av en høykvalitets fiskeolje, gjerne også ispedd omega-3 fra planteriket
  • Eventuelt tilskudd av probiotiske melkesyrebakterier

De lumske bakteriene lever av sukker og raffinerte hvite kalorier

Beskytt bakteriefloraen – kroppens eget jordsmonn

For uønskede inntrengere og lumske bakterietyper kan lett overta makten hvis du lar dem slippe til!
De lumske bakteriene lever av sukker og raffinerte hvite kalorier. Altså mat som sulteforer de hjelpsomme bakteriefamiliene som er mer sårbare og kan bukke under og dø ut hvis balansen forrykkes.
Da blir viktige arbeidsoppgaver forsømt, immunforsvaret forvirres og betennelser kan oppstå.
Svekket insulinfølsomhet, økt fettlagring, vektøkning og økt sårbarhet for sykdom kan fort bli andre kjedelige resultater.

Denne artikkelen ble første gang publisert i august 2017.


Mer fra Berit: mat som styrker immunforsvaret.
Caluna: derfor kan kost påvirke MS og andre autoimmune sykdommer.
Caluna: Tonje skadet seg selv og gikk på 31 medikamenter. Nå er hun nede i seks.
Caluna: Overvekt er også en livsstilssykdom.

caluna.no er underlagt lov om opphavsrett til åndsverk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *