Helsehistorier av folk - til folk
Kosthold

Tone er ekspert på sukkeravhengighet. Nå må hun behandle seg selv.

Tone Glestad (57) har ekstra god grunn til å holde seg unna påskemarsipanen. For nå sitter hun litt fast i sukker og skam.
Hun, eksperten på sukkeravhengighet. Som pleier å hjelpe andre.

Sukkeravhengig.
Av og til tviler hun på alt: Sin kunnskap om sukkeravhengighet. Evnen til å bruke verktøyene. De hun pleide å lære bort.
– Men så vet jeg jo at det stemmer. At sukkeravhengighet finnes, at verktøyene fungerer.
Tre år er gått siden tilbakefallet. Hun forstod det for sent, hadde sunket for dypt da hun oppdaget det: At hun igjen satt fast i raske karbohydrater og hoppende blodsukker.

–Som avhengighetsterapeut ble jeg betraktet som ufaglært, jeg orket ikke å kjempe mer.

Biokjemi

Tone vet at hun først må ”reparere” det biokjemiske – siden det følelsesmessige. Men å gjøre det…
–Jeg har ikke resignert, kjemper hver dag. Men med årene blir det tyngre.
–For hver gang jeg sprekker, havner jeg dypere i avhengighet. Og med alder responderer kroppen dårligere, det tar lenger tid å gå ned i vekt.
–Jeg må nok helt over på ketogen kost. (Kost med så lite karbohydrater at kroppen bruker ketoner, fett, som energi. Red.anm.)

Motstand

I mange år kjente hun mening i å hjelpe andre. Som gründer og avhengighetsterapeut hos Semsa Senter for sukker- og matavhengighet ga Tone kunnskap for bedre liv.
Arbeidet var fint, men motstanden sterk. Sukkeravhengighet er ikke godkjent som diagnose i Norge.
Etter hvert mistet Tone mot og kraft, hun orket ikke mer motvind.
Nå er hun i innspurten av sykepleiestudiet.
–Som avhengighetsterapeut ble jeg betraktet som ufaglært, jeg orket ikke å kjempe mer. Derfor sikter jeg mot en jobb i det offentlige i stedet.

Tone orket ikke mer motstand. Nå utdanner hun seg til sykepleier.
Selfie fra en god dag: – Det går rett vei, sier Tone

–Vi har anerkjent sex-avhengighet, rart vi ikke anerkjenner sukkeravhengighet.

Oppdemmet sorg

Tone sammenligner sukkeravhengighet med narkomani. Sosialt og økonomisk er det verre å være avhengig av heroin, men:
–De indre konsekvensene som definerer avhengigheten er like ille: tap av kontroll, manglende livsglede, følelsen av å mislykkes, skam…
–Vi har anerkjent sex-avhengighet, rart vi ikke anerkjenner sukkeravhengighet.
Anerkjennelse ville gitt offentlige behandlingstilbud i stedet for motstand, mener Tone.

– Så begynte jeg å trøste meg: bare denne ene bollen, det er ikke farlig, jeg har kontroll…

Nybegynner i å miste

Tone bor i Bærum, er mor til to store barn.
Livet kræsjet da mannen hennes Eivind døde av kreft etter fem års sykdom. Over tid demmet hun opp sorg og motstand.
Hun var uøvet i kunsten å miste:
–Jeg bearbeidet ikke sorgen, men stresset videre. Så begynte jeg å trøste meg: bare denne ene bollen, det er ikke farlig, jeg har kontroll… For meg er hvetemel det verste.
Gradvis spiste hun mindre fett og mer karbohydrater. Hun lot verktøyene glippe. Hun isolerte seg.
– En enslig ”addict” er en i dårlig selskap.

Sukkeravhengighet

I alle de årene hun var slank, hadde kontroll og lærte andre å ta kontroll. Om noen da hadde sagt det til henne, at hun skulle havne i sukkerspinn?
–Husker jeg tenkte at det skal aldri skje. Men intellektuelt visste jeg at det kunne det. Det er avhengighetens vesen.
Hun tar en time, et skritt, en dag om gangen. Prøver å få i seg bra mat.

Det er som om kokeplaten min står på seks hele tiden. Først må jeg få temperaturen ned.

Vaskehjelp

– Det hjelper lite at folk sier ”ta et eple, det kan da ikke skade.”
– Jo. For meg er ett eple et for mye.
– Jeg jobber med skam-følelsen. Er redd for å gå inn i den, redd for å krakelere. Det kan jeg ikke før jeg er ferdig med min bachelor.
– Det er som om kokeplaten min står på seks hele tiden. Først må jeg få temperaturen ned. Jo lenger tid jeg er nede, dess dypere blir avhengigheten. Nå er den også mikset med sorg.
Tone vet at hun atter skal finne verktøykassen. Foreløpig sier hun til seg selv det hun pleide å si til sine klienter: sett små mål om gangen.
– Jeg har fått meg vaskehjelp, det hjelper, ler Tone Glestad.

Sukkersjokk i påsken?