Helsehistorier av folk - til folk
Siste

Tidligere avdelingsdirektør i Helsetilsynet: – Nytter ikke å slåss med tilsynet

– Det hjelper ikke å slåss mot Helsetilsynet når de har avgjort saken. Advokat Gorm Are Grammeltvedt (52) vet hva han snakker om.

– Det kan være frykt for å gi slipp på det en har som «sikker viten», og åpne for alternativer.  

Caluna har skrevet om lege Geir Flatabø og andre som er blitt fratatt retten til å praktisere grunnet «behandling utenfor norske retningslinjer».
– Som å slåss mot et tihodet troll, sier Flatabø etter at Helseklage og Sivilomubdsmannen avviste hans sak.
Men én instans står fortsatt uprøvd for Flatabø: domstolen.

Luneng tapte i retten

Kun lege Rolf Luneng har gått rettens vei etter fratatt autorisasjon, han ledet Norsk Borreliose senter, som måtte stenge.
Høsten 2016 tapte han saken i Oslo tingrett, men i sommer fikk han autorisasjonen tilbake.

Grammeltvedt

Som avdelingsdirektør i Helsetilsynet hadde Grammeltvedt ansvar for behandling av saker som Flatabøs.
Siden arbeidet han i Legeforeningen, NPE og Trygderetten.
Nå etablerer han egen virksomhet, fortrinnsvis innenfor helse- og velferdsrett.

–Så lenge pasienten ikke utsettes for fare, skulle en kanskje vært mer åpne i tilsynet.

Lav terskel hos Helsesilsynet

–Hva tenker du når du leser om Flatabø og «Lise», som mener de har praktisert forsvarlig, har dokumentert det, og kan vise til gode resultat?
– Med forbehold om at jeg ikke kjenner sakene, synes terskelen å ligge lavt vurdert opp mot hvor mye som skal til for å reagere i andre sammenhenger.
– For lavt?
–Så lenge pasienten ikke utsettes for fare, skulle en kanskje vært mer åpne i tilsynet.

Det kan være frykt for å gi slipp på det en har som «sikker viten», og åpne for alternativer.  

Prestisje

– Gjennom Calunas erfaring med saker som Flatabøs, kan en få inntrykk i at det går prestisje i dem hos Helsetilsynet?
–Prestisje kan nok forekomme, men i liten grad.
– Mye av erfaringskompetansen og dokumentasjonen leger legger fram i tilsynssaker, er basert i utlandet. Truer det norske fagmiljøer?
– Det kan være vanskelig å forholde seg til det ukjente. Her som i andre fagfelt er det lettere å ta utgangspunkt i hva en selv har kunnskap om. Det kan være frykt for å gi slipp på det en har som «sikker viten», og åpne for alternativer.  

Vi burde åpnet for at legen kan ha mer dialog med pasienten i vedkommendes søken etter god behandling.

Konservative Norge

– Er praksis mer konservativ i Norge enn land det er naturlig å sammenligne med?
– Trolig. Jeg erfarer at holdningene er annerledes i Tyskland, for eksempel.
– Vi burde åpnet for at legen kan ha mer dialog med pasienten i vedkommendes søken etter god behandling.
– En kan spørre om legerollen er å ta opp reseptblokken, eller å stille spørsmål på leting etter alternative behandlinger med god erfaring.
– Etter min vurdering ligger det innenfor dagens lovgivning at legen gir veiledning og oppfølging til pasienter som søker behandlingsmetoder som vurderes som «alternative». Det må jo være bedre at pasienten gjør dette sammen med en lege enn at hun/han overlates til seg selv.

Selv i et skeptisk fagmiljø burde en forholde seg til utenlandsk erfaring. Om en ikke gjør det, er en ikke åpen nok.

Annonse:
Calunas ernæringsterapeuter Helén og Nina har kostplanen for deg:

For lite åpne hos Helsetilsynet

– Flere leger Caluna kjenner til har lagt fram det de mener er god dokumentasjon som forsvarer deres praksis, men denne blir avvist.
– Useriøs dokumentasjon florerer. Men de medisinskkyndige som vurderer den hos Helsetilsynet kan også være for lite åpne, og ha for tungt ståsted i fagmiljøets mening.
– Hva med Helsetilsynets kunnskap om internasjonal forskning og erfaring?
– Det er ikke mulig å ha oversikt over all forskning.
– Dessuten er det utfordrende å sortere mellom god faglig dokumentasjon kontra svak.
– Men selv i et skeptisk fagmiljø burde en forholde seg til utenlandsk erfaring. Om en ikke gjør det, er en ikke åpen nok.

Helsinkideklarasjonen

Lege Geir Flatabø og andre med liknende saker har brukt Helsinkideklarasjonen som argument for å gi behandling utenfor norske retningslinjer.
Sitat deklarasjonen:
«I behandlingen av en pasient der det ikke finnes dokumenterte forebyggende, diagnostiske og terapeutiske metoder, eller der slike metoder ikke har virket, må legen, med pasientens informerte samtykke, stå fritt til å benytte seg av forebyggende, diagnostiske og terapeutiske tiltak som er nye eller uprøvde, når tiltakene etter legens skjønn gir håp om å redde liv, gjenvinne helse eller lindre lidelse».
– Hvordan er det juridiske forholdet mellom norske retningslinjer og Helsinkiprotokollen?
– Protokollen ligger til grunn for norsk rett, den er et overordnet prinsipp.  
– Pasienten kan ikke kreve uforsvarlig behandling, men diskusjonen står typisk om hva som er forsvarlig. Det må dokumenteres. Diskusjonen står om det faglige, ikke juridiske. Juridisk kreves kun at legen driver forsvarlig.

Behandleren har bevisbyrden

– Hvilke argumenter ville du brukt i Geir Flatabøs sak?
Pasientrettighetsloven.
– Og dokumentasjon på at pasienten er godt informert, at praksis har god erfaring og er satt i system, og at den skjer innenfor forsvarlig ramme.
– Det er den som har tilsynssaken mot seg, som har bevisbyrden. Dersom en lege mister autorisasjonen, må det bety at dokumentasjonen ikke er god nok.
– Blir dokumentasjonen lest hos Helsetilsynet, da?
– Det må vi ta for gitt.
– Generelt er det lettere å praktisere ny kunnskap dersom det skjer i et fagmiljø, enn som enkeltperson.
– Maktovergrep fra Helsetilsynet, skjer det aldri?
– Ikke i de sakene jeg kjenner fra tiden i Helsetilsynet. Gjennomgående har flere ment at terskelen for å reagere er for høy.

Det er enklere for helsevesenet å definere alt «alternativt» som er noe annet enn hva det offentlige tilbyr enn å nyansere.

Unyansert om “alternativ” og “supplerende” behandling

–Kvakksalverloven er erstattet av «lov om alternativ behandling», men det skilles ikke mellom supplerende og alternativ behandling.
Hvorfor gjelder samme lov for legen/terapeuten som råder «si nei til strålebehandling og cellegift, ta vitaminer i stedet» (alternativ) og «si ja til begge deler» (supplerende)?
– Det er for unyansert.
– Jeg antar at begrepet «alternativt» er kulturelt betinget, og har festet seg. Begrepet favner veldig bredt.
– Det er enklere for helsevesenet å definere alt «alternativt» som er noe annet enn hva det offentlige tilbyr enn å nyansere.
– Det må en lovendring til for å skape et skille mellom «alternativt» og «supplerende».

Mer fra Caluna

Advokat: – Hvordan få ny kunnskap i et system der ingenting kan prøves før det er alminnelig anerkjent?
Omtale av kostplaner rammes av markedsføringsloven: – Ikke lov å vise til at kost for helse har effekt.
Kanadisk professor: – Vi vil se tilbake på disse tiår som en mørk periode.
Tim ble frisk fra autisme.
Caluna ba Helsedirektoratet om intervju. Det gikk dårlig.