– Det er ingen evidens for at guder finnes. Men det er evidens for tarm, tarmhelse og helseplager.
I Aftenposten mandag spør redaktør Nina Kristiansen i forskning.no:
– Er tarmen den nye religionen?
Hun konkluderer at vi vet for lite til at det nytter å gjøre endringer i matveien for å justere tarmfloraen:
«Du vet ikke nok om din tarmflora. Vitenskapen vet heller ikke.»
– Søkt å sammenligne tarm, tarmhelse, og probiotika med religion, svarer Dr. Sverre Sand. (Bildet over.)
Dr. Sand har mange års klinisk erfaring, og doktorgrad i molekylærbiologi. Sand har vært aktiv innen forskning på probiotiske produkter, og har publisert flere artikler i anerkjente internasjonale tidsskrift.
Interessekonflikt: Dr. Sand er tilknyttet firmaet BellyBliss, som selger probiotika.
Evidens for tarmhelse og helseplager
Religion i betydningen at man tror på en høyere makt, med påvirkningskraft over våre liv og eventuelle etterliv, har null vitenskapelig belegg.
Det er ingen evidens for at det finnes guder; det er absolutt evidens for at det finnes tarm, tarmhelse, og helseplager.
Fjerning av mandler vitenskapelig usikkert
Svært mange behandlinger innenfor moderne, etablert medisin har sprikende og usikkert evidensgrunnlag.
For eksempel fikk jeg fjernet mandlene for to år siden:
Inngrepet tonsillektomi har varierende klinisk evidens.
Mange studier viser at det hjelper på pasientenes plager, mange viser at det har liten eller ingen effekt.
Likevel utføres ca. 10.000 tonsillektomier årlig i det offentlige helsevesenet i Norge.
Et kirurgisk inngrep med potensielt alvorlige komplikasjoner.
Fjerne mandler: Norge bruker omtrent en milliard kroner årlig på et helsetiltak uten sikker evidens. Det er kun ett av mange eksempler.
Medisin er ikke matematikk
Medisin er ikke som matematikk på barneskolen, met ett riktig svar og mange gale.
Det gjøres enormt mange intervensjoner hver eneste dag i helsetjenesten i Norge.
Man håper å hjelpe, men om det en gjør er det eneste riktige, er vitenskapelig usikkert.
Bruk av probiotika har slik sett ingen særstilling.
Vitenskapelige sprik om probiotika
Et hav av studier viser positive helseeffekter ved inntak av probiotika.
Fra psykisk helse til ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Men der er også mange studier som viser at probiotika som intervensjon ikke har positiv effekt på det som er undersøkt. Atter finnes flere studier som viser at probiotika kan være uheldig.
Det i seg selv betyr ikke at man ikke bør bruke probiotika.
Ettersom probiotika er forbundet med svært få bivirkninger og komplikasjoner, og at tiltaket er billig, er det fornuftig at probiotika eksisterer som tilbud.
Probiotika billig, liten risiko
Som Kristiansen påpeker, er mennesker forskjellige.
Relativt sikkert er at mange probiotiske bakterier er trygge å innta.
Med utgangspunkt i forskningsgrunnlaget som finnes i dag, mener jeg at det er opplagt sannsynlig at probiotika kan hjelpe mange mennesker med mange plager.
Ettersom inntak av probiotika er forbundet med svært få bivirkninger og komplikasjoner, og at tiltaket er billig, er det fornuftig at probiotika eksisterer som tilbud.
Men det er alltid viktig at helseplager får medisinsk vurdering for om mulig å utelukke konkret patologi der det finnes annen, bedre behandling.
Fjerne mandler dyrt, større risiko
Realkostnaden til tonsillektomi ligger mellom 50.000 og 100.000 kroner, avhengig av pasientens alder og generelle helse.
Tar man litt i, og legger det høyeste tallet til grunn, betyr det at Norge bruker omtrent en milliard kroner årlig på et helsetiltak uten sikker evidens. Det er kun ett av mange eksempler.
Dette er den medisinske virkeligheten vi lever i, en realitet helsevesenet kontinuerlig må forholde seg til.
Selv tar jeg probiotika hver dag, og føler meg trygg på at det bidrar positivt til min generelle helse.
På halsen derimot, har verken tonsillektomi eller probiotika hatt særlig effekt;).
Ny studie fra Sveits: Dårlig tarmflora kan utløse tarmsykdom
Av Julia Schreiner Benito
Nye funn fra universitetet i Bern styrker kunnskapen om tarmens betydning for helsen.
Studien fra Sveits indikerer at tarmmikrobiotaen, altså ”samfunnet” i tarmen, kan utløse tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt.
Gjennom siste ti år er forekomsten av inflammatorisk tarmsykdom (IBD ) i Sveits nesten doblet. Forklaringen må ligge i livsstil og miljø.
Du trenger helter og skurker i tarmen
Tenk deg tarmen som en by med helter og skurker.
Byen har godt av mangfoldet, skurkene er velkomne så lenge de ikke tar overhånd.
Når heltene får god og nok mat, er de rustet mot skurkene.
Men selv helter er sårbare, om du driver «omsorgssvikt», da kan heltene klappe sammen.
Og skurkene få for mye makt. Det kan gi inflammatorisk tarmsykdom.
Slemme bakterier kan forårsake tarmsykdom
Forskerne i Bern oppdaget spesielle endringer av ”befolkningen” av tarmbakterier hos IBD pasienter.
Analyser viste at mikrobene hos IBD-pasienter er svært ulike sammenlignet med friske.
De fant at årsaken først og fremst lå i ubalanse mellom ”helter og skurker”.
For mange skurker som kan utløse eller forsterke sykdom, og for få helter som kjemper for din sunne tarm.
Forskerne fant hele 18 nye ”skurker”.
Derfor: sørg for mat som fôrer heltene! Kanskje trenger du tilskudd også.
Studien ble publisert i Nature Medicine januar 2019.
Mer fra Caluna om tarm
- Lege Berit Nordstrand: – Din tarm vil ha fiber, slik gjør du det!
- Slik styrker du tarmfloraen.
- Forskning: Gode bakterier forebygger lekk tarm.
- Jorunn opplevde: Syk tarm, arrogante leger.
Litteratur
- Dr. Alessio Fasano var en pioner i forskningen på lekk tarm og matintoleranser.
Se intervjuet med Fasano: ”Should we all avoid gluten?” - https://www.probioticscenter.org/probiotics-for-food-allergies-intolerances/
- https://vof.no/tarmflora-matintoleranse-lab1-symposium-2017/
- https://www.lab4probiotics.co.uk/research-centre/
