Hva vi spiser kan påvirke resultatet av cellegift. Og trolig mange andre medisinske behandlinger, antyder ny forskning.
Forskning på tarmen er blant de store medisinske gjennombrudd siste år. Tarmfloraen påvirker «alt». Også hvordan vi responderer på cellegift, viser ny forskning fra University of Virginia. Forskerne fant at vanlige komponenter i maten, som aminosyrer, kan øke eller redusere effekten og bivirkningene av kreftmedisin.
Lege Fedon Lindberg: – Hva vi ikke får vite om god kreftbehandling.
Du finner lenker til flere artikler og videoer om kreft nederst.
Forskningen kan forbedre dosering, og gi bedre kontroll over bivirkningene av cellegift. Samt bidra til å forklare hvorfor pasienter responderer ulikt på cellegift.
– Da vi først observerte at å bytte mikrober, eller å tilsette en aminosyre i kosten kunne forvandle en uskyldig dose til en meget giftig en, kunne vi ikke tro våre egne øynene våre, sier Eyleen O’Rourke, PhD, ved UVAs College of Arts & Sciences, School of Medicine’s Department of Cell Biology.
Forklaringen var innfløkte interaksjoner mellom kosthold, mikrober, medikament og vert.
– Potensialet med tarmmikrober kan forbedre resultatene enormt. Dr. Eyleen O’Rourke, PhD.
Kosten påvirker også mikroorganismene i oss
Den nye oppdagelsen belyser hvordan kosten ikke bare påvirker oss, men også mikroorganismene i oss.
Endringene som kostholdet utløser for mikroorganismer, kan øke toksisiteten til cellegiftmedisin opp til 100 ganger, fant studien, med forsøk på rundorm.
Kort sagt: Vi spiser ikke bare for oss selv, men også for de mer enn 1000 ulike mikroorganismene som vi huser. Hvordan vi fôrer disse innvirker på helse og responsen på medisinsk behandling. I framtiden vil trolig leger kunne gi detaljerte, personlige kostholdsråd for optimale resultat.
Stort potensiale med tarmmikrober
– Potensialet med tarmmikrober er enormt, sa O’Rourke.
– Men interaksjonen mellom kosthold, mikrober, medisin og vert er kompleks. Vi trenger mer forskning for å avsløre hvordan vi best kan utnytte det terapeutiske potensialet til mikrober.
Forenklet
I framtiden vil forskerne vurdere om kosthold kan føre til at mikroorganismene produserer stoffer, metabolitter, som kan forstyrre eller bedre effekten av medisinene.
Den nye forskningen er en meget forenklet versjon av det komplekse mikrobiomet hos mennesker. Verten er rundorm, som påføres ikke-patogene e.coli-bakterier som etterlikner mikrober i tarmen. Hos mennesker er forholdet mellom kosthold og mikroorganismer mer sammensatt.
Annonse:
Calunas ernæringsterapeuter har utviklet kostplanene våre. For varig endring. Enkle å følge. Deilige oppskrifter.
Nina Husø (v) og Helén Fuhr er Calunas ernæringsterapeuter.
Referanse
Wenfan Ke, James A. Saba, Cong-Hui Yao, Michael A. Hilzendeger, Anna Drangowska-Way, Chintan Joshi, Vinod K. Mony, Shawna B. Benjamin, Sisi Zhang, Jason Locasale, Gary J. Patti, Nathan Lewis, Eyleen J. O’Rourke: Dietary serine-microbiota interaction enhances chemotherapeutic toxicity without altering drug conversion.
Nature Communications, 2020; 11 (1) DOI: 10.1038/s41467-020-16220-w
Mer fra Caluna om kreft
- Da lege Øyvind Torp fikk kreft, fant han forskning som overbeviste ham om tiltak. Se hvilke ti han gjennomfører hver dag.
- Video med lege Øyvind Torp: – Rådet om å «leve som før» er et dårlig råd.
- Lege Fedon Lindberg: – Hva vi ikke får vite om god kreftbehandling.
- Video med Fedon Lindberg: – Dette er det viktigste spørsmålet å stille dersom du får kreft.
- Torstein Pedersen fikk «uhelbredelig» kreft. Da kunne han jo like gjerne takke nei til belastende behandling.
- Video med Torstein Pedersen: – Ingen leger fortalte meg at selve kreftbehandlingen er kreftfremkallende. Så fikk jeg kreft igjen.
- Da filmskaper Terje Toftenes ble kreftfri, reiste han verden rundt for å lære fra de fremste forskerne. Om en ny forståelse av kreft. Se hva han fant.
- Terje Toftenes: – Unyansert om kreft i VG.
- Video med filmskaper Terje Toftenes:
- – Jeg hørte ikke på rådet om å «leve som før».
- Calunas redaktør: – Jeg heier mindre på Kreftforeningen nå.
- Hvorfor går ikke mer penger til forskning på bakenforliggende årsaker til kreft?
