Det feier en badstuvind over landet. Lokale badstulaug popper opp langs fjord og ferskvann og flere spahoteller tilbyr badstusermonier med stimulerende aromaer og avslappende musikk. Hva er sauna, og hva sier forskningen?
En halvtime i en dampende badstue er like bra for hjertet som en treningsøkt. Det er konklusjonen på nye studier fra saunaens hjemland, Finland, i følge forskning.no. Helse og velvære går hånd i hånd. Det er flere grunner til å bli med på badstutrenden.
Sauna, aufguss og løyly
Ordet sauna er finsk, og har blitt det internasjonale ordet for badstue. Prinsippet for sauna er det samme i alle land og kulturer, selv om bålet og vedovnen har blitt erstattet med elektrisk varme i moderne tid. Formålet er å varme opp steiner som holder godt på varmen, og gir mange runder med damp i rommet uten at ovnen avkjøles.
Gamle begrep har blitt adoptert i språket til de badstuefrelste: Aufguss stammer fra tysk og betyr «å helle på» – vann på ovnen. Og fra «aufguss» oppstår selve sjelen i badstuebadet: løyly. Det er dampen fra de varme stenene når den omslutter badstubaderen.
Fra aufguss og løyly oppstår badstuens magi, når det gjøres på riktig måte. Det er badstumesterens oppgave å sørge for. Badstumester er en tittel du nå finner på flere spahoteller som tar badstue på alvor.
Det er flere grunner til at de gamle svettehyttene fra indiansk tradisjon regnes som et sted for åndelig og fysisk renselse og gjenfødelse. Badstubadet skjer i nært samspill med de fire elementene: Ild (varmen/ovnen), jord (stener på ovn/benker og vegger av tre) og rommet fylt av luft mettet med vann (damp). God ventilasjon er viktig for å sirkulere luften og dampen i rommet og vekke liv i badstubadets sjel: løylyen.
Fra soft til het badstue
De fleste saunaer følger den finske modellen: temperatur på 80 – 100 grader, og luftfuktighet på 20 – 30%. Det maksimerer svette på overkommelig tid, 15 – 20 minutter. Ikke det at gamle badsturitualer gjerne kan gå over timer, men for å oppnå den gode helseeffekten er det best å ta badstue flere ganger i uken, og da blir tiden en praktisk faktor.
På den andre enden av varme-spekteret har vi damp-badstuen, som ikke er stort varmere enn kroppstemperaturen: 35 – 45 grader. Men med nær 100% luftfuktighet. Det gir en mer forsiktig og gradvis oppvarming av kroppen, som sluttvis ender i strie svettestrømmer. Utmerket for kos, helse og velbehag når man har god tid.
Den gylne middelvei er soft sauna: Temperatur fra 45 – 65 grader, og tilsvarende tall på luftfuktigheten: 40 – 65%. Det er behagelig og avslappende, og gir mye rensende svette på en halv time.
Badstue bygger på gammel tradisjon
I spekteret fra soft og fuktig til het og tørr sauna finner vi de fleste lands badstukulturer: Den finske saunaen og den russiske banya, den nordamerikanske sweat lodge og mayaindianerenes temescal, samt de behagelige damprommene i romerske og tyrkiske bad: termer og haman.
I motsetning til de tyrkiske og romerske badene var badstue i Norge og Nord Europa opprinnelig en ett-roms bygning, vanligvis laftet, og vanlig i de fleste byer i middelalderen.
Lite klær og høy steam ble derimot sterk kost for kirken, og førte til at den gode badstuekulturen gradvis forsvant utover 1500-tallet.
Finnene var standhaftige og lot seg ikke kue. De brakte kulturen tilbake til Norge på Østlandet på 1600-tallet. I 1930-årene fikk badstubading en renessanse i landet, mye takket være langrennsløperen og badstue-forkjemperen Trygve Brodahl.
Badstuens nyrenessanse
Det er flere tegn på en nyrenessanse for den tradisjonelle badstuen.
Skal du en tur på det kjente utsiktspunktet preikestolen kan du nå avslutte turen med sauna på vedfyrt badstue på Refsvatnet, kombinert med en forfriskende dukkert i naturskjønne omgivelser, i følge Prekestolen Basecamp.
Heit Sørfjorden Sauna tilbyr: «dampande sauna og eit friskt fjordbad», hvor du kan «nyte utsikten til fjord, fjell og fonn frå den flotte saunaen».
Flytebadstuen på Son Spa er en av Nord-Europas største og en populær destinasjon for de som vil ha en innføring i gamle badstusermonier med røyk og aroma på ovnen. Kombinert med friskt fjordbad. Et populært tilbud både for par som vil unne seg litt kvalitetstid, eller firma for et friskt avbrudd fra Powerpoint og exelark i konferanserommet.
Badstulaug og medlemskap
Norges Badstulaug er en frivillig forening som jobber for å fremme god badstukultur og opplyse om badstuens gleder og helseeffekt. Foreningen er medlem i The International Sauna Assosiation, og har kart på sin hjemmeside hvor du finner tilgang til badstuer over hele landet.
Styreleder i foreningen, Lasse Eriksen, jobber til daglig som fag- og utviklingsansvarlig ved Farris bad. Han har markert seg som en kunnskapsrik ildsjel for å utbre god badstukultur i Norge, og ofte å finne i dommerpanelet når verdens badstumestere konkurrerer i seremonier for å skape best mulig aufguss og løyly.
Oslo Badstuforening har nå 1600 medlemmer og tilbyr dropin for felles svetting og kalde bad på fire flytebadstuer innerst i Bjørvika: Anda, Måken, Skarven og Havørnen. Deres visjon er «badstue til hele folket», og den er det liv i: 25 000 besøkte de flytende svettehyttene i fjor.
Hvor sunt er det?
Mange forbinder badstue med avslapping og velvære, som det også er. En oppdatering på forskningen kan motivere for å være enda mer regelmessig med ukens badstubad.
Finske langtidsstudier viser god langsiktig effekt på flere livsstilssykdommer, som hjerte- og karproblemer og demens. De har også målt effekten før og etter et opphold i badstuen:
102 deltagere med minst én risikofaktor for hjerte- og karsykdom ble eksponert for et enkelt opphold i badstue på 30 minutter i 73 grader med en luftfuktighet på 10–20 prosent. De ble undersøkt før, rett etter og etter 30 minutters hvileperiode. Resultatene viste at oppholdet i badstua ga gunstige effekter på arteriestivhet, blodtrykk og andre blodmarkører som knyttes til hjertesykdom. (Helsemagasinet Vitenskap og Fornuft).
Godt for hjernen
I et annet finsk studie fulgte man over 2000 menn i 40 – 60 års alderen over 20 år. Jo mer regelmessig badstubad, jo bedre sto det til med hjernen.
De som tok sauna 4 – 7 ganger i uken hadde så mye som 66% lavere risiko for å bli demente sammenlignet med de som bare tok badstubad en gang i uken, og tilsvarende risikoreduksjon så man på Alzheimer sykdom (Kuopio Ischaemic Heart Disease Study)
Det er liten tvil om at den nye badstubølgen kan gi et solid bidrag til folkehelsa, så heng deg på du også. Små infrarøde badstuer som lett kan settes opp hvis du har litt ledig plass fungerer også bra, selv om de ikke kan skilte med aufguss og løyly.
Kilder
https://no.wikipedia.org/wiki/Badstue
