Helsehistorier av folk - til folk
Helse

Spise mindre, trene mer? Nei, rådet er utdatert!

Artikkelen inneholder lenke til kostplan i Calunas nettbutikk

Rådet om å “spise mindre og trene mer” ble utviklet for over 100 år siden.
Vitenskapens natur er at den endrer seg med ny kunnskap.
Hva med ernæring? Hvorfor teller vi fortsatt kalorier?

Helén Oulie Fuhr og Nina Husø (bildet over) er ernæringsteraputer fra Tunsberg Medisinske skole.
Du skal lete lenge etter et mer komplekst fag enn ernæring.

Desto mer krever det av dem som rådgir.
For Calunas kostplaner valgte vi Nina og Helén med omhu.
De forklarer hvorfor kalorimodellen er ut:

Kalorimodellen er utdatert og unyansert

Kalorier ut, kalorier inn? Neppe!
Kalorimodellen ble utarbeidet rundt århundreskiftet 18-1900.
Med et apparat som måler energi, regnet man ut hvor mye kalorier mennesker trenger.
En fant hvor mye kalorier det er i ett gram karbohydrat, protein og fett.
En kalori var en kalori, enten det var sukker eller smør.

Nok vitaminer for å unngå sykdommer

På begynnelsen av 1900-tallet studerte en betydningen av vitaminer og mineraler, viktig for å unngå mangelsykdommer.
Dette danner grunnlaget for moderne ernæringsvitenskap.
Men uten kunnskap om endokrinologi, hormoners påvirkning.
Uten hensyn til hormoners innvirkning blir ernæringsvitenskap i beste fall overfladisk, i verste fall feil.

Spise mindre og trene mer

Mange som prøver å gå ned i vekt spiser mindre og trener mer, som vi har lært og lærer.
Hvis du så ikke går ned i vekt, er du da lat og viljesvak?
Kanskje ikke.
For når to personer gjør samme endringer, hvorfor går den ene ned, den andre ikke?
Her må være andre mekanismer enn kun kalorier.

Ned i vekt, men så mer opp igjen…

Mange erfarer at vekten ender høyere enn den var når slankekuren er over. Altså etter at du har “spist mindre og trent mer”.
Hvorfor?
Fordi vekt styres av hormoner, og kroppen møter endringer ved å tilpasse seg.
Den skrur ned forbruk av energi, den må spare.
Den fortsetter selv når du begynner å spise som du gjorde før kaloritellingen.
Så når du spiser 2000 kalorier igjen, så forbruker du kun 1500.

Hvorfor legger vi på oss?

Maten påvirker hormonene, særlig insulin.
Insulin er et livsviktig fordi det sørger for at sukker lagres, glukose fraktes til cellene takket være insulin.
Men insulin er også et vekst- og fettlagringshormon.
Overflødig energi lagres i fettceller.
Har du tenkt på at bjørnen spiser bær for å fete seg mot vinteren?
Blåbær har ikke fett.

Karbohydrater blir til fett

Når bjørn og menneske spiser karbohydrater, skilles det ut mer insulin for å frakte alt sukkeret fra blodet. Sukkeret blir til fett.
“Spis ofte for å holde blodsukkeret oppe”, hører vi
Men hvordan skal da insulinet rekke å normalisere seg? Og slippe til det hormonet som løser opp fett?

Gi kroppen matro

Hormonet som løser opp fett, glukagon, kan ikke virke samtidig som insulin.
Altså fortsetter fettlagringen…
Mellom måltidene skal det være lite insulin i blodet.
Da kan kroppen hente energi fra fettcellene ved hjelp av hormonet glukagon.
Men hva driver vi med?
Jo, med jevn spising sørger vi for jevnt høyt nivå av av insulin.
Altså det hormonet som lagrer fett.
Komplisert? Gjør det enkelt, følg en matplan!
Husk: Det handler ikke mest om kalorier, men om hvordan maten er sammensatt!

Kostplanene får du hos Caluna, se her!

Ned i vekt på nydelig mat. Varig resultat.