Artikkelen inneholder lenke til Calunas kostplaner
Kalorier: Rådet om å «spise mindre og trene mer» er mer enn 100 år gammelt.
Det er vitenskapens natur å endre seg med ny kunnskap.
Hva med ernæring?
Kalorier ut, kalorier inn?
Kalorimodellen ble utarbeidet rundt århundreskiftet 18-1900.
Med et apparat som måler energi, regnet man ut hvor mye kalorier mennesker trenger.
En fant hvor mye kalorier det er i ett gram karbohydrat, protein og fett.
En kalori var en kalori, enten det var sukker eller smør.
Helén Oulie Fuhr og Nina Husø (bildet over) er ernæringsteraputer fra Tunsberg Medisinske skole.
Du skal lete lenge etter et mer komplekst fag enn ernæring.
Desto mer krever det av dem som rådgir. Helén og Nina forklarer hvorfor kalorimodellen er for enkel:
Ikke kunnskap om hormoner
På begynnelsen av 1900-tallet studerte en betydningen av vitaminer og mineraler. Særlig deres betydning ved mangelsykdommer.
Det dannet grunnlaget for moderne ernæringsvitenskap.
Men uten kunnskap om endokrinologi, hormoners påvirkning.
Da blir ernæringsvitenskap i beste fall overfladisk, i verste fall feil.
Mer komplisert enn kalorier
Om du vil ned i vekt, er det typiske rådet å spise mindre og trener mer.
Hvis vekten så ikke minker, er du da lat og viljesvak?
Neppe. Bildet er mer komplekst enn kalorier ut, kalorier inn: Hvordan kan vi ellers forklare at to personer kan gjøre samme endringer, men bare den ene av dem går ned i vekt?
Fettforbrenning skjer når det hormonet som løser opp fett er virksomt. Hormonet heter glukagon.
Ned i vekt, men så mer opp igjen
Mange erfarer at vekten ender høyere enn den var når slankekuren er over. Altså etter at du har «spist mindre og trent mer».
Hvorfor?
Fordi vekt styres av hormoner, og kroppen møter endringer ved å tilpasse seg.
Den skrur ned forbruk av energi, den sparer.
Det fortsetter den med når din kaloritelling er over.
Så når du spiser 2000 kalorier igjen, så forbruker du kun 1500.
Annonse:
Calunas ernæringsterapeuter Helén og Nina har kostplanen for deg:
Hormonet som muliggjør fettforbrenning kan ikke virke samtidig som insulin. Kroppen må velge.
Insulin er en nøkkel
Maten påvirker hormonene, særlig insulin.
Insulin er et livsviktig fordi det sørger for at sukker lagres. Glukose fraktes til cellene takket være insulin.
Men insulin er også et vekst- og fettlagringshormon.
Overflødig energi lagres i fettceller.
Karbohydrater blir til fett
Har du tenkt på at bjørnen spiser bær for å fete seg mot vinteren?
Blåbær har ikke fett. Når bjørn og menneske spiser karbohydrater, skilles det ut mer insulin for å frakte alt sukkeret fra blodet. Sukkeret blir til fett.
«Spis ofte for å holde blodsukkeret oppe», hører vi
Men hvordan skal da insulinet rekke å normalisere seg?
Fettforbrenning skjer når det hormonet som løser opp fett er virksomt. Hormonet heter glukagon.
Det handler ikke mest om kalorier, men om matens sammensetning.
Tenk matro, ikke kalorier
Glukagon kan ikke virke samtidig som insulin.
Med mye insulin i kroppen, vil fettlagringen fortsette.
Mellom måltidene skal det være lite insulin i blodet.
Da kan kroppen hente energi fra fettcellene ved hjelp av glukagon.
Men hva driver vi med? Småspising.
Slik sørger vi for jevnt høyt nivå av av insulin.
Altså det hormonet som lagrer fett.
Komplisert? Gjør det enkelt, følg en matplan!
Det handler ikke mest om kalorier, men om matens sammensetning.
Med Caluna til Kreta 23.-30. mai!
– Fordi din helse fortjener det…
- Våkne til bølgene
- Bilfri bukt med hvite hus
- Foredrag for oppdatert kunnskap
- Fellesskap
- Ren, ureist mat
- Øyas beste vandringer
- Les mer, meld deg på
Les mer fra Caluna
Derfor er det lurt å droppe frokosten
Faste øker forbrenningen og reparerer celler
Diffuse symptomer? Ikke overse dem, inflammasjon er en nøkkel
Bakteriene i tarmen påvirker vekten
