Leste du om læreren i mat og helse som kastet hvitt mel og sukker ut av skolekjøkkenet og innførte mer nøtter og avokado?
På bildet ser du niendeklassingene Mia og Martine ved Nore Neset skole som lager smoothie med spinat.
– Fantastisk å se at noen brenner for mat og helsefaget, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet om lærerens grep.
-Norsk ungdom spiser altfor lite frukt og grønnsaker, og det er gledelig at enkeltpersoner ser verdien av å lære dem om hvor maten kommer fra og hva det betyr å spise nok og riktig, sier Granlund til Kostnytt.
-Lærer Siw Bugge Gjerdevik Kolstad sa blant annet:
”– Jeg fant frem igjen læreboka i ernæringslære fra Høyskolen. Allerede i 1993 stod det at forholdet omega 3/omega 6 var i ubalanse hos nordmenn. I dag – 24 år og mye forskning senere – anbefaler staten fortsatt margarin og planteolje. Jeg forstår det ikke.”
– Kommentar til hennes kritikk?
-Når man leser de offentlige retningslinjene for skolemåltidet, ser man at en del av hennes grep ligner på anbefalingene våre. Frukt, grønt, bær og grove kornprodukter samt gode protein- og fettkilder står sentralt.
-Men vi er ganske bekymret for fettanbefalingene hennes all den tid det er svært godt dokumentert at mettet fett, som man finner mye av i kokosfett, dyrefett og fete meieriprodukter, øker risikoen for hjertesykdom.
Mindre korn, mer fett
Lærer Siw Bugge Gjerdevik Kolstad i mat og helse ved Nore Neset ungdomsskole har erstattet korn med frø og nøtter. Hun mener at naturlige fettkilder som kokos, nøtter og avokado er essensielt.
-Selvsagt bør vi spise mettet fett med måte, og spesielt ikke kombinere med raffinerte karbohydrater.
-Men hvorfor tar ikke Helsedirektoratet hensyn til all forskning på ubalansen i omega 3/omega 6 hos mennesker i Vesten?
Fett gir helserisiko
Helsedirektoratet vektlegger forskning som knytter helse til mye korn og lite fett.
-Finnes det mål om å legge nyere forskning mer til grunn for retningslinjene fra Helsedirektoratet?
-Det kommer stadig mer forskning på fett og helserisiko. Det er overbevisende dokumentasjon for at høyt inntak av fett øker risikoen for høyt kolesterol som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Dette er bakgrunnen for våre anbefalinger, sier Granlund.
-Nyere anbefalinger for kosthold gir samme fettanbefaling som vi gjør, og bygger også på store kunnskapsoppsummeringer der den nyeste forskningen på feltet er inkludert.
-I det norske kostholdet i dag vet vi at inntaket av mettet fett, sukker og salt er for høyt, og vi har et mål om å redusere inntaket av dette betydelig.
Skolens mat
-Det finnes omtrent like mange måter å organisere skolekantiner på som det finnes ungdomsskoler, sier Granlund.
-Ca. 80 % av skoler med ungdomstrinn har en eller annen form for kantine, men det er store ulikheter hva gjelder tilbud, organisering, åpningstider, priser med mer.
-Vi har egne retningslinjer, her vektlegger vi sunn og næringsrik mat, men også det sosiale rundt skolemåltidet.
-Vi jobber med at skoleledelsene og kommunene prioriterer skolemåltidet høyere, blant annet ved at det skal avsettes nok tid til at eleven kan spise, sier Linda Granlund fra Folkehelseinstituttet.
Mest fortjeneste i sukker
Mange mener mangt om kvaliteten på kostrådene fra direktoratet. Og da skolekantinenes evne til å følge Helsedirektoratets retningslinjer ble evaluert, viste studien at gjennomføringen strandet. Det typiske bildet var at skolene ikke gjennomførte direktoratets ønsker.
-Ansatte ved skolenes kantiner er presset på tid og bemanning, sier Asle Holthe ved Høgskulen Vestlandet, som i 2010 skrev sin doktoravhandling om skolekantiners virkelighet.
– Hovedkonklusjonen er at skolene ikke evner å implementere retningslinjene for kost. Kantinene mangler fasiliteter og kapasitet, maten var typisk yoghurt, toast og melk. Men bildet kan være mer positivt nå, sier Holthe.
– En særlig utfordring i videregående skole er å få driften i balanse. Fortjenesten ligger i brus. De ansatte vil helst tilby sunn mat, men de må ha omsetning, og dette styrer en del av tilbudet, sier Holthe.
En studie fra Bergen viste at høyt inntak av fett og mettet fett ikke økte den kalkulerte risikoen for hjerte-karsykdommer. Professor og kardiolog Ottar Nygård var blant dem som bidro i studien.
– Deltakerne på høyfett-kostholdet hadde betydelige forbedringer i de viktigste risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom, som fettlagring, blodtrykk, blodfett (triglyserider), insulin og langtidsblodsukker, sier professoren.
Her skriver forskning.no om en studie som ikke fant sammenheng mellom helserisiko og mettet fett.
Danske kostråd bør justeres, sier forskerne bak denne studien om mettet fett.
Se hva skeptiker og ernæringsblogger Erik Arnesen skriver om mettet fett-debatten.
Ernæringsfysiolog og blogger Helene Ragnhild Andersen er også opptatt av debatten.
Er plantebasert kost sunnere enn kosten basert på offentlige råd?
Helsedirektoratet redegjør for hvorfor du bør følge deres råd.
Les hva som skjedde da gründer Thor Foseid prøvde å bidra med «god forskning.»
Les om forskningens feller.
